Lover ikke friske midler i en revidert langtidsplan

PublisertMandag, 12. juni 2017 - 19:17-OppdatertMandag, 12. juni 2017 - 19:17
Statssekretær Bjørn Haugstad (t.v.) var lutter øre for innspill til revidering av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning på en seminar i Oslo mandag.
Forskning. Regjeringen har nådd én-prosent-målet for forskning, så nå varsler de at revidering av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning også må innebære omprioriteringer. Alt nytt vil ikke etableres med friske midler.

Bjørn Haugstad og Torbjørn Røe Isaksen har vært på turné landets høgskoler og universiteter for å få innspill til evalueringen av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Mandag trakk de fullt hus i Oslo, da der temaet var det samme. 

Den store salen på Oslo Plaza er full, og mange av landets topper i høyere utdanning og forskning i Norge er på plass. Det samme gjelder forskningsinteresserte topper fra arbeidsliv og næringsliv.

Agendaen var klar. Langtidsplanen for høyere utdanning og forskning skal revideres. Høringsfristen er 15. september, men Bjørn Haugstad og «sjefen» som han også blir kalt, Torbjørn Røe Isaksen, ønsker både å få mange bidra i forkant men de ønsker også å utfordre institusjonene til å spisse sitt budskap.

Meget stolt over å ha nådd målet om 1 prosent

— Jeg synes vi har fått til en åpen og god dialog. Og det er godt å merke av lever i samme verden, sier Haugstad til Khrono, når vi spør om hav han synes om alle innspillene han har fått. Vi er halvveis ut i  konferansen.

I sitt innlegg poengterte Haugstad at i forbindelse med revideringen vil det ikke bare være snakk om friske midler til nye satsinger. Det kan også bli omprioriteringer i planen.

— Vi er rett ut sagt stolte som noen haner over at vi har nådd én prosent-målet (offentlig satsing på forskning skal utgjøre minst 1 prosent av brutto nasjonalproduktet til Norge. red. anm). Men, det betyr også at vi ikke har dette målet å strekke oss etter i kampen om budsjettkronene. Vi er tydelige på at i denne revideringsprosessen vil det også være snakk om omprioriteringer, og vi utfordrer institusjonene nettopp på dette, sier han og presiserer:

— Vi ønsker at institusjoner som vil ha noe nytt inn i planen eller vektlegge ett område mer enn man gjør i dag, også må være tydelige på hva de vil at vi skal prioritere ned.

Haugstad sier det er viktig at man ikke ender opp med en plan der alt er like viktig, og man ikke gjør prioriteringer.

— Planen har blitt godt mottatt, og slike planer som dette må være langsiktige. Det vi gjør nå er en revidering og planen skal ikke veltes helt om, understreker Haugstad.

 

Dag om planens tre mål

I dagens langtidsplan er det formulert tre hovedmål:

  1. Å løse store samfunnsutfordringer
  2. Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet
  3. Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Dette var også dagsorden for innspillkonferansen mandag 12. juni. Til punkt én hadde Berit Rokne, rektor på Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Lars Holden, direktør for Regnesentralen og leder for FFA (Forskningsinstituttenes fellesarena), (en bransjeforening for forskningsinstitutter tilknyttet Abelia. Red.mrk.) 

Berit Rokne var i særlig grad opptatt av tre ting. Hun ønsker seg at forskning og utdanning integreres bedre når langtidsplanen skal revideres. Hun ønsker at tverrfaglighet må vektlegges bedre og hun trekker fram at institusjoner som hennes egen har et regionalt ansvar, og at både Høgskulen på Vestlandet og deres omgivelser må få ressurser tilført slik at man kan ta et regionalt ansvar for de den omstillingen man skal igjennom.

— Sett fra vårt ståsted er det ikke helt samsvar mellom de virkemidlene som er gjort tilgjengelig, og de mål som er satt, sa Rokne.

Fornøyd, men ser utfordringer

Lars Holden ga ros til dagens langtidsmelding. Han ønsker seg at man beholder de overordnede mål i planen og at de seks utpekte satsingsområdene beholdes.

Holden trakk også fram at én prosent-målet var nådd, men at man fremdeles har et stykke å gå med målet for privat sektor. Han trakk fram at man kanskje i revideringen av planen burde se på tiltak som nettopp kunne være med på å stimulere til økt forskning i arbeids- og næringsliv.

Han utfordret også på om man burde etablere en bedre koordinering og samordning av aktiviteter innen helse- og sosialområdet.

— Det er et stort område som ikke har opplevd særlig vekst, man har liten næringsutvikling, dårlig EU-retur og Norge har ikke et vesentlig bedre helse- og sosialtilbud enn land vi burde kunne sammenligne oss med, sa Holden.

Han trakk også fram at han gjerne hadde sett at mer av forskningsmidlene i Norge ble kanalisert gjennom Forskningsrådet slik at det ble økt konkurranse.

Holden var også opptatt av at andre departementer som justis, samferdsel og kommunal burde ha muligheter til å øke satsingen på forskning og kunnskap.

— Det er ikke samsvar mellom det som blir brukt på asfalt framfor kunnskap, sa Holden.

Globale utfordringer

Det var mange som tok ordet da det ble åpnet for debatt og innspill. Blant dem Anne Lise Fimreite p,rorektor på Universitet i Bergen (UiB), og rektor på NMBU Mari Sundli Tveit.

Begge var opptatt av de nye globale samfunnsutfordringene verden står overfor.

— Ingen kunne forutse de skifter som har skjedd i USA og de nye problemstillingene vi møter med fake news og post-fakta, sa Fimreite. Hun trakk også fram de store utfordringene knyttet til migrasjon, sårbarhet, sikkerhet og digitalisering.

— Det var ingen som kunne forutse de endringer vi har sett på disse områdene for fire år siden. Disse problemstillingene må løftes fram når planen skal revideres, sa Fimreite, som forøvrig sa at UiB var godt fornøyd med mange sider av dagens plan.

Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Nå prodekan, snart rektor på Universitet i Oslo (UiO), Svein Stølen, snakket om hvordan Det matematisk naturvitenskapelige fakultet ved UiO jobbet for å utvikle fremragende fagmiljøer.

Han holdt innledning på dagens punkt to sammen med forskningsrådets Anders Hanneborg, som snakket om: Forskningsrådets arbeid med å utvikle fremragende fagmiljøer.

Stølen vektla betydningen om å satse langsiktig, og trakk trådene langt tilbake i tid på eget fakultet.

Samtidig mente han å kunne vise at det på MatNat også har satset på sterke og flinke forskere som er dedikerte og som er villig til å også hjelpe andre og yngre krefter opp og fram.

Han trakk fram at MatNat har 18 ERC-grants (støtte fra European Research Council) mottakere. De er rekruttert fra 7 av 8 institutter, men som han sa:

— Dessverre er det foreløpig bare tre av 18 som er kvinner.

Stølen var tydelig på en oppskrift han mener fungerer for å bygge fremragende miljøer:

— Det trengs stabilitet og langsiktighet. Vi må bygge på engasjement og være dyktige i vårt rekrutteringsarbeid. man kommer ikke langt med å kjøpe seg enkelte stjerneforskere hvis disse ikke klarer å bygge opp et miljø rundt seg, la han til.

— Hva er deres jobb? Hva er vår jobb?

Etter en del av innledningene og åpen debatt kom Haugstad med noen innspill til forsamlingen:

— Still dere gjerne spørsmålet: Hva skal planen gjøre, hva bør skje i sektoren uten at planen presser på, og Haugstad eksemplifiserte:.

— Eksempelvis på tverrfaglighet. Vi forventer at både institusjonene, instituttene og Forskningsrådet prioriterer dette av seg selv. Så da spør jeg heller: Hva er det i vår styring som hindrer tverrfaglighet. Pek på gode eksempler, først da kan vi gripe fatt i dette.

Han pekte også på punktet om bedre integrering av utdanning og forskning.

— Vi forventer at institusjonen sørger for en god integrering mellom forskning og utdanningen. I innspillene bør dere tenke på hva som skal stå i planen som vil bedre eller hjelpe til for at dette skal bli enda bedre, sa Haugstad.

 

Fakta

Reviderer langtidsplan for forskning

Torbjørn Røe Isaksen vil revidere sin egen langtidsplan for forskning. Han og statssekretær Bjørn Haugstad er på innspillsturne for å høre hva sektoren ønsker seg av kursendringer.

Høringsfristen er satt til 15. september. den reviderte planen skal komme i løpet av høsten.

Regjeringen pekte ut seks satsingsområder i langtidsplanen for forskning:

  • Hav
  • Klima, miljø og miljøvennlig energi
  • Fornying i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester
  • Muliggjørende teknologier
  • Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv
  • Verdensledende fagmiljø

Kilde: Regjeringen.no

Langtidsplan for forsking og høgare utdanning 2014-2024

Regjeringa sin Langtidsplan for forsking og høgre utdanning gir langsiktige føringar for kva som skal vera regjeringa sine satsingsområde fram mot 2024, og har sidan han blei vedteken i 2014 hatt talfesta opptrappingsplanar for fleire satsingar.

Dei overordna måla for langtidsplanen er å styrka konkurransekraft og innovasjonsevne, løysa store samfunnsutfordringar og utvikla fagmiljø av framifrå kvalitet.

Dei seks satsingsområda i langtidsplanen er:

  • hav
  • klima, miljø og miljøvennleg energi
  • mogleggjerande teknologiar
  • fornying i offentleg sektor og betre og meir effektive velferds-, helse- og omsorgstenester
  • eit innovativt og omstillingsdyktig næringsliv
  • verdsleiande fagmiljø

Planen skal reviderast i 2018 og i juni arrangerer Kunnskapsdepartementet ein eigen innspelskonferanse i Oslo

Kjelde: Noregs forskingsråd/På Høyden

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Reviderer langtidsplan for forskning

Torbjørn Røe Isaksen vil revidere sin egen langtidsplan for forskning. Han og statssekretær Bjørn Haugstad er på innspillsturne for å høre hva sektoren ønsker seg av kursendringer.

Høringsfristen er satt til 15. september. den reviderte planen skal komme i løpet av høsten.

Regjeringen pekte ut seks satsingsområder i langtidsplanen for forskning:

  • Hav
  • Klima, miljø og miljøvennlig energi
  • Fornying i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester
  • Muliggjørende teknologier
  • Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv
  • Verdensledende fagmiljø

Kilde: Regjeringen.no

Langtidsplan for forsking og høgare utdanning 2014-2024

Regjeringa sin Langtidsplan for forsking og høgre utdanning gir langsiktige føringar for kva som skal vera regjeringa sine satsingsområde fram mot 2024, og har sidan han blei vedteken i 2014 hatt talfesta opptrappingsplanar for fleire satsingar.

Dei overordna måla for langtidsplanen er å styrka konkurransekraft og innovasjonsevne, løysa store samfunnsutfordringar og utvikla fagmiljø av framifrå kvalitet.

Dei seks satsingsområda i langtidsplanen er:

  • hav
  • klima, miljø og miljøvennleg energi
  • mogleggjerande teknologiar
  • fornying i offentleg sektor og betre og meir effektive velferds-, helse- og omsorgstenester
  • eit innovativt og omstillingsdyktig næringsliv
  • verdsleiande fagmiljø

Planen skal reviderast i 2018 og i juni arrangerer Kunnskapsdepartementet ein eigen innspelskonferanse i Oslo

Kjelde: Noregs forskingsråd/På Høyden

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Kvalitet. Finansieringa av forsking i Norge er vindskeiv og må rettast opp. Forskingsrådet kan fortsatt ha ei rolle, men den bør bli langt meir avgrensa enn i dag, skriv førsteamanuensis ved HiOA, Erik Døving. 
Meninger · Struktur. Faglige ansatte på Avdeling for mediefag ved Høgskolen i Volda spør i et åpent brev om alenestrategien til Volda har vært vellykket eller om den på lengre sikt vil true høgskolens eksistens. 
Meninger · IT. Akademia må henge med i den digitale utviklingen, mener Karen Ane F. Skjennum i Tekna student. 

Campus

Samfunn