Røttingens første 100

PublisertTorsdag, 8. juni 2017 - 9:35-OppdatertTorsdag, 8. juni 2017 - 9:35
Da forespørselen kom om han ønsket å bli ny toppleder i Norges forskningsråd, hadde John-Arne Røttingen ikke engang registrert at stillingen var utlyst. Han var ikke på jobbjakt.
100 dager. — Jeg er forberedt på å bli upopulær hvis det er nødvendig, sier John-Arne Røttingen. Etter 100 dager på toppen i Forskningsrådet har han allerede satt i verk en virksomhetgjennomgang.

John-Arne Røttingen var i sin tid usikker på om han var smart nok til å bli forsker. Nå har han sittet på toppen av Forskningsrådet i 100 dager med ansvar for nærmere 10 milliarder forskningskroner.

Det tok om lag et svangerskap fra John-Arne Røttingen ble ansatt som direktør i Forskningsrådet 14.juni i fjor, og til han tiltrådte 1.mars i år. Han hadde en jobb å gjøre, et prosjekt å ferdigstille først. 

Røttingen, som var direktør for smittevern, miljø og helse i Folkehelseinstituttet, var opptatt med å stable en ny organisasjon på beina, Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI). Folkehelseinstituttet skulle huse den nye globale koalisjonen for utvikling av vaksiner som kan forebygge epidemier og pandemier, og Røttingen ledet det midlertidige sekretariatet.  

Lanseringen skulle skje under Verdens økonomiforums årlige møte i Davos 19. januar i år. Erna Solberg deltok. Det samme gjorde Guineas president Alfa Konde og Bill Gates blant andre.

Ebola-forskning

CEPI bygger på lærdommen fra ebola-epidemien i Vest-Afrika 2014-15, som fikk fryktelige konsekvenser for de landene som ble rammet. Og Røttingen var rett mann på rett plass. Han ledet utprøvingen av ebola-vaksinen i Guinea, og de endelige resultatene fra denne studien ble publisert i The Lancet i desember 2016. Resultatene viste at vaksinen beskytter effektivt mot ebola-sykdom. Han mottok også Fullbrightprisen for beste forskningsartikkel i 2016.

Da forespørselen kom om han ønsket å bli ny toppleder i Norges forskningsråd, hadde han ikke engang registrert at stillingen var utlyst, og dermed langt mindre tenkt på å søke den. 

— Jeg var rett og slett ikke på jobbjakt, sier Røttingen. 

Søkte på tampen

Så det forklarer at han ikke finnes på søkerlisten fra april i fjor, som i utgangspunktet telte 19 navn, der fire hadde trukket seg og seks var unntatt offentlighet. Det sto ikke noen «Mann, 47» på lista blant de konfidensielle søkerne heller. Så Røttingen ble den 20 søkeren.

Og han var i konkurranse med flere sterke navn på den åpne lista: UiO-rektor Ole Petter Ottersen, divisjonsdirektør i Forskningsrådet Anne Kjersti Fahlvik, Simulatopp Aslak Tveito, tidligere direktør på Ahus, Yngve Mikkelsen og direktør ved Norsk Polarinstitutt, Jan-Gunnar Winther. 

Les også: Fahlvik vil bli ny forskningsdirektør

— Jeg søkte til slutt, om enn ikke innen fristen, sier han. 

— Hva var det som gjorde at du ble fristet av toppjobben i Forskningsrådet? 

— Denne jobben er en fin kombinasjon utifra det jeg hadde jobbet med tidligere. Jeg er opptatt av forskning og forskningens rolle i samfunnet og å ta i bruk erfaringer jeg har opparbeidet meg, sier han.

Og slik endte Røttingen, med røtter og bestemor i Hardanger og oppvekst på distriktshøgskolen i Bø i Telemark, opp som øverste leder for norsk forsknings aller viktigste finansieringskilde. Han tok over etter Arvid Hallén som hadde jobben i over 12 år.

Økonomi fra Harvard

Han skarret på r’ene etter sine fire første leveår i Hardanger, men bestemte seg for å slutte med det og avviklet skarringen fra en dag til en annen etter at han flyttet til Bø. Han ble aldri helt komfortabel med telemarksdialekten, men har nynorsken inne, selv om både talemålet og skriftformen for det meste er normert bokmål.

John-Arne Røttingen har rukket å bli 48, er utdannet lege med doktorgrad fra Universitetet i Oslo og mastergrader fra Oxford og Harvard. Han har vært professor II i helsepolitikk ved Universitetet i Oslo og har det han selv kaller et sovende professorat i global helse ved Harvard. 

Og midt oppi det hele har han også hatt et turnusår i Lofoten og Vesterålen sammen med sin legekone, og han har fått tre barn. Den eldste var russ i år. 

Faren hans, Nils Røttingen, var en profilert høgskolemann og både lærer, førsteamanuensis i engelsk, rektor og direktør ved Høgskolen i Telemark i en 20 års periode. 

— Og hva gjorde at du ikke gikk i fars fotspor og sverget til humaniora heller enn naturfag og medisin? 

— Jeg har bestandig vært litt naturviter i hodet - og realist. Og så hadde jeg en veldig inspirerende kjemilærer på videregående, forteller Røttingen som allerede som ganske ung leste Illustrert vitenskap, blant annet en artikkel om professor Lars Walløe, som sådde tanken om at han kanskje skulle bli forsker. 

Usikker på om han var smart nok

— Jeg var usikker på om jeg var smart nok til å bli forsker, men jeg visste at jeg ihvertfall ikke ville bli lærer, smiler han, slik også Walløe beskrev det i intervjuet hvor han forklarte valget av medisin. Så allerede første studieår på Universitetet i Oslo tok han kontakt med professor Walløe. 

— Og så begynte jeg å forske, forteller han. Den unge studenten ble også inspirert av Per Fugelli og startet sammen med han «Pasienten Jorden», en studiesirkel og arbeidsgruppe for studenter, og ble med det enda mer opptatt av miljø og global helse. 

Etter to og et halvt år på Blindern, der han også var aktiv student i det meste av det som var av råd og utvalg, tok han et års pause for å bli det som dengang kaltes studentstipendiat. 

— Dette er forløperen til det som nå kalles forskerlinjer, og som han selv var med å ta initiativ til. Og mens jeg forsket i cellefysiologi på Det medisinske fakultet tok jeg et informatikkfag ved siden av, forteller han. Før han så endte på Harvard med økonomifag blant annet. 

— Så det var på Harvard lederutdanningen kom? 

— Ja, kanskje. Jeg tenkte ihvertfall under Harvard-oppholdet at jeg kanskje skulle peile meg inn mot jobb i et department, eller noe, sier han. Og underveis i løpet har han også rukket å ta det prestisjefylte Solstrandprogrammet for toppledere. 

Skal kutte 80 millioner

Men det ble etterhvert Folkehelseinstituttet og så vaksinestudien i Guinea. Og nå forvalter han departementenes forskningsbevilgninger. Og skal effektivisere det store og tunge forskningsbyråkratiet. 

— Kun kort tid før du tiltrådte kom Siri Hatlens utvalg med sin rapport som konkluderer med at Forskningsrådet kan bli mer effektive, få mer kvalitet ut av forskningen og effektivisere - det betyr å kutte - 80 millioner kroner i administrasjonen? 

— Arvid (Hallén, red.mrk) var allerede godt i gang med effektiviseringen, da jeg overtok. 

— Men du må ferdigstille. Hva blir konsekvensene? 80 millioner merkes vel?

— Det er snakk om 80 millioner over tre år, da. Og det vil gå noe ut over aktiviteten, for eksempel møter og konferanser. Vi vil ha flere virtuelle møter og møter i kontorene på Lysaker heller enn på hoteller og i leide lokaler. Vi må ned i antall ansatte, men skal få til det med naturlig avgang, sier han. 

— Er det slik du skal slanke administrasjonen? 

— Forskningsrådet er ikke en administrasjon, men en kompleks kunnskapsvirksomhet. Jeg har satt igang arbeid med en virksomhetsgjennomgang, fordi jeg mener vi må lage en virksomhetsstrategi for å avklare spørsmål om hva de egentlige oppgavene våre er og hvilke roller vi har, og skal ha, sier han. 

Slanking på egen kjøl

— Det er sånne gjennomganger man leier inn eksterne konsulenter til? 

— Nei, det gjør vi på egen kjøl. 

-- Og blir upopulær deretter?

— Jeg er forberedt på å bli upopulær hvis det er nødvendig, sier han. 

Og forskningsmidlene skal det ikke kuttes i fra Forskningsrådets side. 

— Jeg ser at dere har spilt inn til departementet at det bør ble en økning på 1,2 milliarder på Forskningsrådets budsjett for 2018? 

— Forskningsrådets budsjetter er alltid ambisiøse, kommer det diplomatisk, og han legger til:

— Men forskningsbevilgningene er vel faktisk noe over målsetningen på én prosent av BNP nå, så det er vel ikke grunn til å tro at det blir så store økninger, sier han, men vi tror på gjennomslag for noen av våre satsingsforslag. 

Feil type næringsliv

— For økningen i forskningsfinansiering skal komme fra næringslivet og private? 

—  Næringslivet i Norge ligger langt bak målsetningen om 2 prosent av BNP. Ikke fordi de som vil og kan satse ikke satser på forskning. Men vi har rett og slett ikke nok av den type næringsliv som er forskningstunge internasjonalt, som ikt og biomedisin, for eksempel. Så her har ikke Norge noe fortrinn. Vi trenger mer av den type industri, sier han.  

Røttingen er opptatt av internasjonalisering og globalisering. Og han er bekymret for at landets universiteter skal bli for like. 

— Vi trenger en klarere arbeidsdeling i sektoren. Noen universiteter kan være forskningstunge, andre kan drive mer med forskningsbasert undervisning. Det er ikke bare behov for differensiering institusjonene imellom, men også innad i institusjonene, ikke minst etter fusjonene, sier Røttingen og peker på at hvis alle institusjoner ble som de klassiske breddeuniversitetene, så ville man ikke ha råd til finansiering til alle.

Bedre personalpolitikk og karriereplaner

Han mener også at universitetene må drive en bedre og annerledes personalpolitikk og karriereplanlegging enn det gjøres i dag. 

— Sektoren blir aldri bedre enn de hodene man rekrutterer, og akademia må ha de beste, sier han, og viser til at Forskningsrådet har øremerka en større del av midlene innen Friproprosjekter for prioritering av yngre forskere. 

— I tillegg har vi ordningen med at alle PhD’er og Postdoc’er nå har rett til og får tilbud om et utenlandsopphold, sier Røttingen og mener man også skulle vurdere forskerlinjer på andre fag enn medisin.

— Det gjør at man ser talenter tidlig, det er viktig at studenter får prøve seg som forskere og det er en god tilnærming til en mulig videre forskerkarriere, sier han.   

— Men hva med de forskerne som allerede er der, er de for dårlige til å skrive søknader? 

— Ikke til Forskningsrådet. Her får vi gjennomgående mange gode søknader. 

— Og hva med EU

— Jeg tror ikke hovedutfordringen med EU er at man skriver for dårlige søknader, men at man skriver for få. For å få flere innvilgelser må man også sende flere søknader, sier han, og mener at det er særlig på tre områder Norge kan bli bedre i forhold til å få forskningsmidler fra EU-systemet: 

— Det er på ERC (European Reserarch Council), Madame Curieder har vi en liten andel og det er rart, vi burde få til mer. Og innenfor helse har vi altfor lite støtte fra EU, mener han. 

100 dager på toppen

— Men 100 dager på toppen av Forskningsrådet, Røttingen - hva er oppsummeringen så langt? 

— Jeg har sagt klart ifra internt at jeg ikke ville ha noen fredningstid på 100 dager. 

— Og vi blir fortalt at du har hatt en veldig god start - særlig de første dagene var en imponerende «flying start»?

— Første dag med toppmøte med statsministeren, flere statsråder og næringsliv som blant annet Statoil, Kongsberg og Sintef var bra, andre dagen på jobb arrangerte Forskningsrådet Kunnskapsgrunnlags-konferansen med stor deltakelse fra alle deler av omlandet vårt. 

— Og dag tre var det allmøte internt, regissert av Forskningsrådets ansatte? 

— Ja. Selv om det tok lang tid fra jeg ble ansatt til jeg begynte, så har denne første tiden i ny jobb vært inspirerende og lærerik. Både innenfor husets vegger på Lysaker, men også i møte med sektoren, sier Røttingen. 

For på sin arbeidsdag nummer to, ledet han ikke bare den store Kunnskapsgrunnlags-konferansen, han ledet den avsluttende paneldebatten også. 

See one. Do one. Teach one.

— Og allmøtet på dag tre gikk bra? 

— Ja! Det er en stor vilje til å lære den nye sjefen nye ting - om Forskningsrådet. Og det setter jeg stor pris på, sier John-Arne Røttingen, som nettopp startet opp med en pin på jakkeslaget med FNs bærekraftsmål og en saying fra kirurgien:

See one. Do one. Teach one. 

Les også: Rice skuffet over at det ikke ble kvinnelig forskningsdirektør

Fakta

John-Arne Røttingen

John-Arne Røttingen (48) lege (dr.med.) og epidemiolog tiltrådte som administrerende direktør for Norges forskningsråd 1.mars 2017.

Kom fra stillingen som områdedirektør for smittevern, miljø og helse ved Folkehelseinstituttet.

Har tidligere vært direktør for Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Er utdannet lege med doktorgrad fra Universitetet i Oslo og har mastergrader fra University of Oxford og Harvard University.

Professor i global helse ved Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Forskningsrådet

Omtrent en fjerdedel av de offentlige bevilgningene til forskning går gjennom Forskningsrådet

De samlede bevilgningene til Forskingsrådet for 2016 var på 9,5 milliarder kroner.

Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementet er de største finansieringskildene 

Kilde: Norges Forskningsråd

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

John-Arne Røttingen

John-Arne Røttingen (48) lege (dr.med.) og epidemiolog tiltrådte som administrerende direktør for Norges forskningsråd 1.mars 2017.

Kom fra stillingen som områdedirektør for smittevern, miljø og helse ved Folkehelseinstituttet.

Har tidligere vært direktør for Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Er utdannet lege med doktorgrad fra Universitetet i Oslo og har mastergrader fra University of Oxford og Harvard University.

Professor i global helse ved Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Forskningsrådet

Omtrent en fjerdedel av de offentlige bevilgningene til forskning går gjennom Forskningsrådet

De samlede bevilgningene til Forskingsrådet for 2016 var på 9,5 milliarder kroner.

Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementet er de største finansieringskildene 

Kilde: Norges Forskningsråd

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Kvalitet. Finansieringa av forsking i Norge er vindskeiv og må rettast opp. Forskingsrådet kan fortsatt ha ei rolle, men den bør bli langt meir avgrensa enn i dag, skriv førsteamanuensis ved HiOA, Erik Døving. 
Meninger · Struktur. Faglige ansatte på Avdeling for mediefag ved Høgskolen i Volda spør i et åpent brev om alenestrategien til Volda har vært vellykket eller om den på lengre sikt vil true høgskolens eksistens. 
Meninger · IT. Akademia må henge med i den digitale utviklingen, mener Karen Ane F. Skjennum i Tekna student. 

Campus

Samfunn