Direktør i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), Terje Mørland. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Behov for nye konkuransearenaer for utdanningskvalitet

Spredning som eksplisitt kriterium er viktig for at konkurransearenaer skal ha ringvirkninger utover de som får tildelt midler, mener direktør i NOKUT, Terje Mørland.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Et sentralt forslag i regjeringens Kvalitetsmelding for høyere utdanning er at det skal etableres en ny nasjonal konkurransearena for utdanningskvalitet. NOKUT har i mange år arbeidet for at det skal satses like mye på kvalitet i utdanning som i forskning, og ikke minst for at insentivene for å stimulere utdanningskvalitet skal bli sterkere og mer målrettet enn i dag. En ny nasjonal konkurransearena vil bidra til nettopp dette.

Regjeringen beskriver ambisiøse mål for hva arenaen skal føre til:

  • Stimulere systematisk utviklingsarbeid for å heve kvaliteten i høyere utdanning
  • Mobilisere fagmiljøer til kunnskapsbasert utvikling og innovasjon, herunder mer forskning på utdanning
  • Spredning av god praksis
  • Øke prestisjen og synligheten av utdanning og gode undervisere/utdanningsmiljøer
  • Utvikling av bedre kriterier for å bedømme utdanningskvalitet gjennom fagfellevurdering
  • Bedre samordning av ulike virkemidler

I NOKUT heier vi på dette initiativet og tror det vil være et viktig supplement til eksisterende finansieringsordninger. Vi ser for oss at konkurransearenaen bør bestå av to hovedtyper virkemidler:

  1. Den første er insentiver som stimulerer og premierer fremragende utdanningskvalitet, der kriteriene for tildeling utelukkende tar hensyn til kvalitet. Ordningen med Sentre for fremragende utdanning (SFU) bør bygges ut, og vi bør ta utgangspunkt i SFU-ordningen og erfaringene til senterne når nye virkemidler skal utvikles.
  2. Den andre hovedtypen av virkemidler bør stimulere til kvalitetsutvikling innenfor områder der det er særskilte behov. Dette kan være innenfor fagområder eller utdanningstyper med spesielle utfordringer, eller det kan være knyttet til særskilte tema (kvalitetsområder) som har stor betydning for utdanningskvaliteten, f.eks. nye vurderings- og eksamensformer, praksis eller studieprogramledelse. Prosjektenes kvalitet bør være et hovedkriterium for tildeling av midler også innenfor denne kategorien, men utlysning av midler gjøres altså innenfor et mer avgrenset område. Det finnes i dag enkelte virkemidler som kan sies å ligge i denne kategorien knyttet til hhv. internasjonalisering og IKT, men langt fra alle disse er målrettet mot å stimulere til bedre utdanningskvalitet. Incentivene på den nye konkurransearenaen bør ha bedre utdanningskvalitet som hovedmålsetning.

For det andre har dagens sentre på kort tid blitt utdanningsfaglige fyrtårn som inspirerer andre fagmiljøer, langt utover eget fagfelt og institusjon

Terje Mørland

NOKUT mener også at det er viktig at prioriteringene innenfor konkurransearenaen for utdanningskvalitet sees i sammenheng med satsingen på utdanningsforskning. 
Utviklingen av den nye konkurransearenaen bør skje med en kunnskapsbasert tilnærming og bygge videre på de ordningene som finnes i dag, som SFU-ordningen NOKUT har ansvaret for.

Før de enkelte virkemidlene som skal ligge til arenaen defineres, er det viktig å kartlegge hva som finnes av lignende ordninger/virkemidler nasjonalt og internasjonalt, lære av evalueringer og erfaringer som er gjort samt se til relevant forskning. Det er helt sentralt at nye virkemidler utvikles i et tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, myndigheter og andre relevante aktører.

En innvending man ofte hører når det er snakk om konkurransearenaer er at man kun får løftet de få og fremragende. Den er i høyeste grad reell, men vi må ha større ambisjoner enn dette, og vi må ha flere tanker i hodet samtidig. Erfaringer fra andre land har vist at spredning av ny kunnskap må prioriteres for at ordninger for å stimulere til utdanningskvalitet skal ha en kvalitetshevende effekt utover de miljøene som tildeles midler.

SFU-ordningen har vist at det er mulig. Det er særlig to grunner til det. For det første har vi sett at institusjonene mobiliserer bredt internt lenge før man kan søke om midler. Dette skjer også ved institusjoner som enda ikke har fått noen sentre. For det andre har dagens sentre på kort tid blitt utdanningsfaglige fyrtårn som inspirerer andre fagmiljøer, langt utover eget fagfelt og institusjon. I SFU-ordningen er spredning en helt sentral målsetning, og en NIFU-evaluering viser at senterne allerede har hatt denne effekten. Spredning som eksplisitt kriterium er viktig for at konkurransearenaer skal ha ringvirkninger utover de som får tildelt midler. Det bør derfor ligge som et premiss også for andre insentiver som skal stimulere til økt utdanningskvalitet.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS