March for science 2017 ble markert i over 400 byer i hele verden, som en markering av viktigheten av vitenskapelig frihet. Her fra markeringen i Oslo. Foto: Siri Ø. Eriksen

«Fake science» kommer nå

Hvordan kom vi dit at «pressen lyver» og «forskning er noe dritt», spør Petter Bae Brandtzæg (Sintef), Torkel Brekke (Civita/Prio) og Lars Wenaas (CERES).

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Samfunnstilstanden vi nå er inne i beskrives som en «storm av mistillit» som er «kraftig og uforutsigbar» med en økende motstand mot det etablerte, skal vi tro Edelmans tillitsbarometer fra januar i år. Denne mistilliten rammer også forskningen.

Klimaforskere har lenge møtt mistillit, men forskningen møter økende skepsis også på andre felt, særlig relatert til innvandring og helse. Kritikken mot forskning er ofte ideologisk eller politisk fundert.

Fake science et er uttrykk for denne økende mistilliten til forskning. Fake science er alternativ forskning som ikke er bekreftet, kvalitetssikret eller etterprøvd av det profesjonelle forskermiljøet. Den falske forskningen publiseres i en alternativ underskog av falske forskningstidsskrifter som opponerer mot den etablerte forskningsverdenen av ideologiske grunner.

Denne utviklingen minner om den som skjer i medieverdenen, med en fremvekst av alternative medier og falske nyhetssider. Disse opponerer mot venstrevridde eller «løgnaktige» etablerte medier. Som alternative forskingstidsskrifter drives alternative medier som regel av amatører. Sistnevnte operer ofte uten et reelt redaktøransvar og ikke alle følger en «vær-varsom-plakat» eller tilsvarende.

Hvordan kom vi dit at «pressen lyver» og «forskning er noe dritt»?

Psykologen Jonathan Haidt ved New York University mener stormen av mistillit skyldes økende økonomisk ulikhet, men også fremveksten av sosiale medier som sprer alternative kilder og økende kritikk i stor skala, gjør det vanskeligere å opprettholde tillit til etablerte institusjonene, også de som driver med forskning.

Samtidig er det blitt uhyre enkelt å publisere og spre falske forskningsresultater. Det er et tankekors at vi i år feirer at det er 500 år siden Martin Luther spikret sine teser på kirkedøra i Wittenberg. Ny teknologi i form av trykkekunsten var avgjørende for at Luthers opprør mot elitene kunne spre seg så hurtig i Europa. Vår tids reformasjonsteknologi er selvsagt internett.

Med sosiale medier og internett kan fake science snart utgjøre en alvorlig trussel. Forskningsbasert kunnskap er et avgjørende globalt fellesgode. Vi er avhengig av denne kunnskapen på alle viktige samfunnsområder: innen helse, utdanning, teknologi og samfunnsutvikling generelt. Det er derfor uhyre viktig å belyse fake science før det blir et stort problem.

Fake science er altså, i likhet med fake news, et problem som må løses politisk.

Petter Bae Brandtzæg, Sintef, Torkel Brekke, Prio og Civita, og Lars Wenaas, Ceres

Et eksempel på fake science, er den selverklærte danske «forskeren» Emil Kierkegaard. Kirkegaard har opprettet i hvert fall to tidsskrift som Open Access (åpent for alle). Begge tidsskriftene ser troverdige ut ved første øyekast: Open Quantitative Sociology & Political Science og Open Differential Psychology. Her publiserer Kirkegaard og det alternative forskermiljøet artikler som «beviser» at den hvite rase er overlegen andre, og at innvandrere er mindreverdige og mer kriminelle. Som med fake news sirkulerer forskningen til Kierkegaard i sosiale medier der ingenting skiller utseendet fra de mer seriøse forskningstidsskriftene.

I dag kan hvem som helst kalle seg forsker. Det er også lettere enn noensinne å få noe publisert og spre egen forskning. Den korte veien til publisering er poengtert i rapporten «Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater» som viser til en økning i antall røvertidsskrifter som benytter «Open Access»-modellen for å svindle til seg penger. Frem til og med 2015 ble en halv million artikler publisert i slike tidsskrifter, ifølge Nature. Alternative «fake science»-tidsskrift bruker også Open Access som modell, men de mangler forskningens høye krav til kvalitetssikring og etterprøvbarhet, og opererer med tydelige ideologiske føringer heller enn økonomiske.

Spredningen og bruk av fake science er et problem som vil øke. For å bekjempe problemet, må vi gjøre den ekte vitenskapen mest mulig tilgjengelig for folk flest, og vi bør heve statusen til forskningsformidling blant forskere. Dette handler til en viss grad om bevissthet og ansvarsfølelse blant forskerne, men det handler også om hvor raskt vi får til en bærekraftig overgang til Open Access og Open Science for vitenskapen, og hvordan vi skrur sammen incentivstrukturer for forskere slik at formidling og deltagelse i offentlig debatt lønner seg.

Fake science er altså, i likhet med fake news, et problem som må løses politisk. Hvis Norge skal være et foregangsland for Open Access og Open Science, slik regjeringen har sagt, må vi innse at fake science er en av utfordringene som må håndteres.

(Innlegget er først publisert i VG.)

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS