Stille før stormen: Nord universitetet er åstedet for en uventet «hendelse» under Øvelse Nord 2017. Onsdag 26. april braket det løs. Foto: Siri Ø. Eriksen

En uventet «hendelse» rammer Nord universitet

Øvelse Nord 2017 er en fullskala kriseøvelse og skal være mest mulig realistisk. Flere tusener skal samhandle etter en uventet «hendelse» ved Nord universitet, Bodø. 

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Bodø (Khrono): Kriseøvelsen tar utgangspunkt i det risikobildet Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) og E-tjenesten legger til grunn om hvor sårbarheten finnes i Norge. 

Det er tiende gang en slik øvelse avholdes. Nord universitet skriver på sine nettsider at Bodø kommune, Politiet, Salten Brann, Helse Nord, Forsvaret og Nord universitet, Bodø har øvd sammen på krisehåndtering i flere år.

— Denne øvelsen er en viktig arena for samarbeid mellom flere ulike etater og myndighetsnivåer, og øvelsen skal gjøre samfunnet i  bedre i stand til å håndtere hendelser av ulike slag, sier Arne Brinchmann, organisasjonssjef ved Nord universitet, til nord.no.

Doktor i beredskap og anti-terror

Sissel Haugdal Jore har sin doktorgrad fra Universitet i Stavanger med tittel «Societal Safety and Risk management», og hennes forskningsområder er «Samfunnssikkerhet, terrorisme, anti-terrortiltak, organisatorisk sikring og sikkerhet, sikrings risikoanalyse, sikringsrisikostyring, risikopersepsjon, trusselforståelse, etiske dilemma knyttet til sikkerhetstiltak». 

(Foto: Anders Minge, Stavanger Aftenblad)

Jore er også senterleder for SEROS - senter for risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun mener hovedproblemet med beredskap og radikaliseringsforebygging er mangel på forskningsbasert kunnskap.

— Mye av problemet når det kommer til forebygging og beredskap rettet mot terrorisme er at man ønsker enkle løsninger på komplekse problemer, sier Jore, og utdyper:

— Man bør satse på mer forskning, og ha et bevisst forhold til tiltak som innføres. Man bør ta debatten rundt hvilke konsekvenser tiltakene kan ha, og om det er tiltak som vil stå seg mot flere typer trusler også i framtiden.

Hun sitter blant annet i Forskningsrådets programplanutvalg for forskning på terrorisme og ekstremisme.

— Det er et stort kunnskapshull i forskningen. Både når det gjelder hvordan man forebygger radikalisering, men også på hva som er god og effektiv beredskap mot denne typen trusler, både i kunnskapssektoren og i samfunnet for øvrig, sier Jore.

Hun viser videre til at UiS skal være faglig sekretariat i et nytt råd for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren, i regi av Kunnskapsdepartementet, hvor de blant annet skal se på dette. 

Endring over tid

— Når det gjelder terrorsikring, er forventningene til hva statlige og private bedrifter skal ha på plass vesentlig endret i løpet av de siste årene.

— Hvis man ser litt tilbake i tid, så var terror noe man forventet at politi og PST skulle ta seg av, det var ikke et felles ansvar for alle. Der skjedde det en endring etter 22. juli-angrepet, og det har vært en gradvis prosess siden det, sier Jore.

Hun sier denne bevisstheten har økt spesielt etter angrepet 22. juli 2011 og gisselaksjonen i In Aménas i 2013, der fem Statoil-ansatte ble drept i en gisselaksjon.

— Begge kommisjonene som ble satt ned etter disse hendelsene konkluderte med at bedrifter og myndigheter ikke hadde tatt det ansvaret de hadde, med tanke på forebyggende beredskap. Det viser at dette er et ansvar som ligger ute i samfunnet.

Jore peker på det hun ser er en generell trend i samfunnet hvor stadig flere aktører får et større ansvar for beredskap rettet mot ekstremisme og terrorisme. Det kommer stadig flere veiledere og standarder for å håndtere terror, som også er rettet mot vanlige bedrifter.

— Det har skjedd en forflytning av forventninger, men også av ansvar, mener hun.

Bekymret for informasjon til studentene

Dagen før den store øvelsen i nord treffer Khrono Mathias Lauritzen (bildet under), studentleder på Nord universitet, og stedlig leder i Bodø.

Han forteller at han er bekymret for at studentene har fått for lite informasjon i forkant av onsdagens beredskapsøvelse.

— Det har vært lite informasjon fram til nylig. Jeg har sett én roll-up i gangen, men jeg fikk beskjed av en tilfeldig driftsansatt om at årsmøtet vårt krasjer med øvelsen, sier Lauritzen.

Han forteller at det i fjor ble sendt ut en tekstmelding til alle studentene, og han håper at den når ut til alle studenter i år.

— Det er en del som vil ha behov for beskjed om at dette er en øvelse. Det ser realistisk ut når det holder på, sier han og legger til:

— Det er ikke meningen å snakke ned prosjektet, øvelsen er kjempeviktig. Men jeg tenker spesielt på internasjonale studenter. Vi har også studenter fra krigsherjede land, både asylsøkere og flyktninger - som kanskje ikke har så gode assosiasjoner med militærhelikoptere.

— Er øvelsen noe som er viktig for studentene?

— Veldig. Sykepleie og journalistikk er med, og får nok en verdifull erfaring - som de forhåpentligvis aldri vil få nytte av. Men at de får være med på en så realistisk øvelse er veldig kult.

Viktig med gode rutiner

Norsk studentorganisasjon (NSO) er heller ikke med på øvelsen, men Marianne Andenæs sier til Khrono at det er viktig at man har gode rutiner for beredskap og sikkerhet på landets utdanningsinstitusjoner.

— Men det er spesielt viktig at studentene blir inkludert i, og gjort kjent med disse planene dersom noe skulle oppstå, sier hun.

— Hvilke scenarier vil kunne ramme studentene hardest?

— Det er vanskelig å si hvilke scenarioer som rammer studentene hardest, da det kan dreie seg om et bredt spekter av ulike scenarioer, og som individer reagerer man også ulikt. Det er likevel ikke urimelig å anta at en situasjon hvor studenter er direkte involvert vil påvirke studentmassen i større grad enn en situasjoner som kun involverer ansatte. 

Kvelden før kvelden er forberedelsene i gang

Khrono treffer Even Sundbakken (26) på Alstad utenfor Bodø, hvor han og 7-8 andre frivillige trener til Øvelse Nord kvelden før den store øvelsen skal finne sted.

Sundbakken er skadesminkeinstruktør, det vil si at han er kurset i hvordan lage kunstige benbrudd, og sminke kutt- og skuddskader. Og det er det han gjør i Bodø Røde Kors.

— Sånn erfaringsmessig er dette en ganske heftig øvelse, sier han, og viser til at det i fjor handlet om en ferge som brant utenfor Bodø havn.

Sundbakken er med i Hjelpekorpset til daglig, og har vært aktiv i Røde Kors i syv år. Han og de andre skadesminkerne starter sin del av øvelsen onsdag 06:30.

— Er slike øvelser som dette viktig?

— En fullskala realistisk øvelse som dette er veldig viktig for å gi de riktige instansene muligheten til å øve på en realistisk og massiv øvelse. Med trusselvurderinger som går opp og ned, så bør vi være forberedt.

Beredskapsbyen Bodø

Lokal leder for Røde Kors Hjelpekorps Bodø er Lars Røed Hansen, studieveileder ved Nord Universitet. Han er med på skadesminking til øvelsen for andre gang, og forteller at det har variert litt i hvilken grad Røde Kors har vært med.

— Vi har gjerne vært med på selve øvelsen også, men det er utfordrende siden vi er frivillig drevet og mange da ville måtte ta seg fri fra jobb for å delta. Vi kommer imidlertid til å sende ut en øvelsesalarm til våre frivillige for å sjekke hvor mange som kunne stilt dersom det hadde vært en reell hendelse, sier Hansen.

Han forteller at det ikke akkurat er vanlig med fem helikoptere og beredskapstroppen i Bodø.

— Men det er en stor fordel å holde til å Beredskapsbyen Bodø, hvor 330-skvadronen, Hovedredningssentralen og Øvelse Nord holder til. Det er et bra beredskapsfokus her, sier Hansen.

— Man må ta lærdom av slike øvelser

Bjørn Ivar Kruke er førsteamanuensis ved Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag ved Universitetet i Stavanger (UiS), og forsker på krisehåndtering og samfunssikkerhet. Han mener en beredskapsøvelse ikke er noe verdt, dersom man ikke kan ta lærdom av den.

— Den viktigste fasen i enhver beredskapsøvelse er læringsfasen i ettertid. Hvis ikke læringspunktene blir formidlet videre, er det bortkastede ressurser. Ved store øvelser i Norge har vi generelt vært dårlige til å hente erfaringer tidligere, sier Kruke. 

Han mener rapporten som blir laget i etterkant av øvelsen ved Nord Universitet bør spres til alle som kan lære av den.

— Man må bruke enhver anledning til å lære av øvelser og av uønskede hendelser, også av hendelser og øvelser ved andre sammenlignbare institusjoner. Det er viktig å tenke at generelt beredskapsarbeid kan brukes til å forbedre kunnskapen og beredskapen.

Institusjoner som er åpne for alle

Kruke påpeker at et dilemma når det gjelder sikkerhetsarbeid ved høyere utdanningsinstitusjoner, er at de i prinsippet er åpne for alle.

— Det er flere dilemmaer når det gjelder denne typen aktivitet, men særlig det at universiteter og høgskoler i sin natur er åpne, og det må de fortsette å være. Da kan du ikke sikre de institusjonene helt, det vil ikke være mulig, sier han, og fortsetter:

— Dermed stilles det krav om forebyggende arbeid mot utenforskap og radikalisering, samt lage beredskapsplaner og gjennomføre relevante øvelser. Beredskapsplanene må være generiske slik at de gir en generell kunnskap til de som trenger det slik at de kan håndtere mange ulike uønskede hendelser, sier Kruke.

Han mener også at det bør bli et økt fokus på dem som oftest kommer til å oppleve det som kalles «uønskede hendelser».

Trening og øvelser er viktig

— De som er ute i den spisse enden ved en hendelse, foreleserne, de som arrangerer møter med folk utenfra, de som sitter i resepsjonen, den som er branntillitsvalgt i korridoren: det er disse menneskene som må håndtere hendelsene når de oppstår. Det er de som må vite hva de skal gjøre, og hvilket ansvar de har i forbindelse med evakuering, førstehjelp og annen assistanse før blålysetatene kommer til unnsetning.

— Er det forståelse for det i sektoren?

— Jeg tror forståelsen er relativt stor blant dem som utarbeider planene og som til daglig jobber med beredskapsarbeid. Forståelsen er nok mindre blant de ansatte som først må håndtere disse uønskede hendelsene. Manglende kunnskap og forventningsavklaringer kan få den konsekvensen at man mister verdifull tid, innledningsvis i en beredskapssituasjon, svarer Kruke.

Han mener løsningen på det er trening og øvelser som man kan hente lærdom av.

— Man behøver ikke nødvendigvis øve på et bombeangrep, for det er mer sannsynlig at noen plutselig får et illebefinnende, eller at det kan oppstå en brann. Uansett må de som er i nærheten, som sitter i nærmeste skranke vite hva de skal gjøre og hvem de sal ringe. Man må gjennomføre øvelser som skaper en forventningsavklaring om hva slags krav som stilles, og ikke bare en øvelse som ser stor og flott ut, sier Kruke.

NTNU: Vektlegger informasjonssikkerhet

Organisasjonsdirektør ved NTNU, Ida Munkeby har det øverste beredskapsansvaret ved NTNU, og hun sier de har satset tyngre på informasjonssikkerhet den siste tiden.

— Vi har sett, over tidsperiode, at informasjonssikkerhet er noe vi må ta på større alvor. Vi utsettes blant annet for innbruddsforsøk og har erfaring med utilsiktede hendelser. I tillegg har Kunnskapsdepartementet satt dette på dagsorden og er tydelige på dette i de siste tildelingsbrevene. Så vi har sett selv at informasjonssikkerhet er noe vi må satse på, og vi har fått krav fra omgivelsene, forklarer Munkeby.

Hun forteller at NTNU har omorganisert mye som ledd i fusjonen, og at i tillegg til rådgivere jobber de med å bygge en seksjon for informasjonssikkerhet, under IT-avdelingen. Den er ny fra 1. januar i år, og skal ha 6-8 årsverk ved NTNU på Gjøvik.

Har tettere samarbeid med politi

— I tillegg har vi folk som jobber med sikkerhet og beredskap ved blant annet byggsikring og kommunikasjon, sier hun, og legger til:

— Ute i fakultetene er det spesielt administrativt ansatte som jobber med HR og HMS som har oppfølgingsansvar for sikkerhet og beredskap, i tillegg til lederlinjen. Når det skjer ting, som det dessverre gjør av og til, er det hele linjen som settes i arbeid. 

Munkeby forteller også at de har jobbet strategisk og bevisst for å bygge organisasjonens evne til å håndtere hendelser og å ligge i forkant, og at de har hatt mange øvelser og trent i linja. 

— For vi er som alle andre preget av det som skjer rundt oss, påpeker Munkeby. 

Hun forteller også at de blant annet hatt en risiko og sårbarhets-analyse av skyting på campus.

— Vi prøver å fange opp og ta tak i det vi ser av utfordringer, og ha en bevissthet om det som skjer rundt oss. Vi har en tettere dialog enn før med PST og politiet for øvrig. Vi er en stor statlig institusjon med mange studenter, og vi ønsker å være oppdatert på trusselbildet og ha en god samtale med de som skal følge opp, slik at vi kan gjøre vår del av jobben.

UiA: Sikkerhetsarbeidet har endret seg

Jan Egil Heinecke er sikkerhetsleder ved Universitetet i Agder (UiA).

— Sikkerhet og beredskap er et stort arbeidsområde: Vi har kriseberedskapsplan, generelt beredskapsarbeid, og -øvelser. Det samme gjelder for brannvern, fysisk sikring, personsikkerhet og informasjonsikkerhet, trekker Heinecke fram.

— Sikkerhetsarbeidet har endret seg mye. I løpet av de siste årene har det blitt mye mer fokus på kriseberedskapshåndtering enn det noensinne har vært. 

— Hvorfor det, tror du?

— Det sier seg vel selv, det er fordi verden har gått i den retningen, sier han og legger til at det blant annet er snakk om terrorberedskap.

— Frykter dere et terrorangrep ved UiA?

— Det ville være feil å si at ikke frykter terror, vi har beredskapsplaner for det, slik vi er pålagt via departementet. Nå tror jeg ikke sannsynligheten ved UiA er meget stor, men det går selvfølgelig ikke an å utelukke, sier han.

UiT: Trent mye på «uønska hendelser»

UiT har gjort et betydelig arbeid de seinere med å trene organisasjonen på tilsikta uønska hendelser, Dette er delvis gjort som del av Kunnskapsdepartementets oppfølging av 22. Juli-rapporten, forteller kommunikasjonsdirektør Asbjørn Bartnes.

— Bruker UiT mer ressurser på sikkerhet og beredskap, nå enn tidligere?

— Som et ledd i arbeidet har UiT anskaffa styringssystemet Kunnskaps-CIM. Denne anskaffelsen har en kostnad på ca 200-300.000,- kroner, opplyser Bartnes.

Han forteller at UiT har hatt samme dimensjonering av sin beredskapsorganisasjon de siste åra.

— Dette er ikke knytta til bestemte budsjettposter eller sporbart i vårt regnskap. Det er mer snakk om en dreining i fokus og kompetanse for eksisterende beredskapsorganisasjon i retning tilsikta uønska hendelser, sier han og legger til: 

— Det er ellers ikke naturlig å gå i detalj om de tiltakene vi har iverksatt, men de har altså ikke vært kostnadsutløsende.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS