Jusprofessor Ragnhild Hennum går til valg på flere og mer varierte undervisnings- og vurderingsformer. Foto: Siri Øverland Eriksen

Minst to kvinner stiller som jus-dekan i Oslo

Valg. For første gang kan Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo få en kvinne på toppen. Få dager før fristen går ut har to kvinner meldt seg som dekan-kandidater.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

(Saken er oppdatert med lenke til valgplattformen til de to kandidatene.)

Fristen for kandidater som ønsker å stille som dekan eller prodekaner for studier og forskning ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo (UiO) er 15. september.

Hittil har to kvinner meldt seg som dekan-kandidater. Det er jusprofessorene Trine-Lise Wilhelmsen og Ragnhild Helene Hennum, skriver Uniforum.

Tidligere prorektor

Ragnhild Hennum er i dag professor ved Institutt for offentlig rett. Hun var prorektor fra 2014 til 2017 under tidligere rektor Ole Petter Ottersen. Hun ledet UiOs arbeidsgruppe mot mobbing og seksuell trakassering, og har også vært medlem av Universitets- og høgskolerådets arbeidsgruppe mot mobbing og trakassering i universitets- og høgskolesektoren.

— Jeg ønsker å videreutvikle Det juridiske fakultet, og særlig ha fokus på flere og mer varierte undervisning- og vurderingsformer, sier Hennum, som ikke ønsker å utdype ytterligere før valgplattformen blir offentliggjort 15. september.

Hun poengterer at fakultetet går godt, men at det bestandig er rom for utvikling.

Som Khrono tidligere har skrevet fullfører under 20 prosent av jusstudenter studiet på normert tid, som er fem år ved UiO. Selv om Hennum stiller til valg med ønske om flere og mer varierte vurderingsformer, mener hun antallet studenter som fullfører på normert tid har sammensatte forklaringer.

Jeg ønsker å videreutvikle Det juridiske fakultet, og særlig ha fokus på flere og mer varierte undervisning- og vurderingsformer.

Ragnhild Hennum

— Flere forklaringer på karakterpress

— Jeg tror alle anerkjenner at det er et sterkt karakterpress, og som studentene også sier at de opplever som et press. Samtidig er det viktig å poengtere at dette har flere forklaringer, sier Hennum.

Som Khrono tidligere har skrevet oppga syv prosent av jusstudentene i fjor at de har opplevd seksuell trakassering.

— Hvordan ønsker du å jobbe med denne problemstillingen dersom du blir dekan?

Trine-Lise Wilhelmsen. Foto: NIFS

— Vi har allerede satt i gang en del tiltak både på fakultetet og på UiO. Det er også laget nye retningslinjer på UiO og det er satt i gang lederopplæringsprogram og flere andre tiltak. Dette er et langsiktig arbeid som jeg håper vi vil se resultatene av, svarer hun.

Med seg på laget har Hennum professor Tarjei Bekkedal fra Senter for europarett stiller som prodekan for utdanning, mens professor Vibeke Blaker Strand ved Institutt for offentlig rett stiller som kandidat som prodekan for forskning.

Ønsker kvinner i ledelsen

Trine-Lise Wilhelmsen er professor ved Nordisk institutt for sjørett, og hun har vært instituttleder i 11 år. Med seg har Wilhelmsen jusprofessor Benedikte M. Høgberg fra Institutt for offentlig rett. Hun stillet som prodekan for utdanning. Som prodekan for forskning stiller Geir Stenseth fra Institutt for privatrett på laget til Wilhelmsen.

På samme måte som Hennum er hun tilbakeholden med å si så mye om egen plattform før den blir offentliggjort gjennom fakultetet.

Wilhelmsen sier likevel litt, og legger vekt på at kvinneperspektivet er en viktig årsak til at hun stiller til valg.

— Det har aldri vært en kvinnelig dekan før, og man har aldri hatt en kvinne fra mine fagområder i dekanatet.

Wilhelmsen legger til at hun har lang ledererfaring og den hadde hun lyst til å bruke til noe.

— Viktige temaer

— Det kom en rapport som beskrev alvorlige tilstander på ditt fakultet knyttet til trakassering for et par år siden. Hvordan vil du følge opp arbeidet rundt slike saker?

— Akkurat den rapporten var det sittende dekan som har jobbet mest med. Men det er klart at enhver #metoo-sak er svært belastende for arbeidsmiljøet og den som blir utsatt for trakassering og overgrep, og en sak vi må fortsette å ha høyt på dagsorden, sier Wilhelmsen.

— En annen sak som har vært mye framme i media handler om karakterpresset på jusstudiet. Hva tenker du om denne saken?

— Man har tatt disse utfordringene alvorlig og kommet med en rekke tiltak, men det ser ut til at det er mange ulike forklaringer til utfordringene, sier Wilhelmsen og legger til:

Det er klart at enhver #metoo-sak er svært belastende for arbeidsmiljøet.

Trine-Lise Wilhelmsen

— Det er jo mange av de store advokatkontorene som vektlegger karakterer, og mange studenter som søker seg dit fordi inntjeningen der er høy. Dermed er det noen av faktorene som påvirker situasjonen litt utenfor vår kontroll. Men jeg vil på den andre siden tro at flere av tiltakene man jobber med nå, blant annet at man innfører flere underveisevalueringer, vil bidra til å dempe karakterpresset, sier Wilhelmsen.

Michalsen tar ikke gjenvalg

Ved valget i 2015 ble Dag Michalsen valgt som dekan for perioden 2016-2019, med Erling Hjelmeng som prodekan for studier og Alf Petter Høgberg som prodekan for forskning. Ingen stiller til gjenvalg.

Fristen for å melde inn kandidater til disse valgene er 15. september. Offisielt starter valgkampen 1. oktober, og den skal vare til 15. oktober.

Det elektroniske valget starter den 18. oktober og avsluttes 25. oktober.

Valgresultatet blir offentliggjort den 28. oktober, og nytt dekanatet trer i arbeid 1. januar 2020.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS