Vil ha mer blæst om egen yrkesfaglærerutdanning

PublisertFredag, 14. april 2017 - 8:53-OppdatertFredag, 14. april 2017 - 8:53
Margret Johannesdottir (t.v.), Ingvild Blinderen Gleditsch, Hege Beate Haugerud og Tone B. Nerbø holder nå på å søke på yrkesfaglærerjobber. De opplever at arbeidsgivere ikke er godt nok kjent med utdanningen deres. Foto: Nicklas Knudsen
Yrkesfag. Norge trenger flere fagfolk og lærere som kan utdanne disse. På Høgskolen i Oslo og Akershus ønsker studenter som tar treårig bachelor som yrkesfaglærere mer oppmerksomhet om egen utdanning.

Det er to ulike veier for å kunne blir yrkesfaglærer. Det som ofte blir kalt den tradisjonelle veien som vanligvis tar fire eller fem år, som består av to år på fagskole med påfølgende praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) på deltid over to år. 

Den andre veien, som tilbys på NTNU i Trondheim og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), er en integrert yrkesfaglærerutdanning over tre år, der søknadsfristen er 15. april gjennom samordnet opptak, altså nå førstkommende påskelørdag.

På HiOA har de på yrkesfaglærerutdanningen tilbud om bachlerutdanning i Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel, Teknikk og industriell produksjon. 

Ønsker seg mer oppmerksomhet

— Vi vil opp og fram. Vi skal snart søke jobber, og vi opplever at det er få arbeidsgivere som vet hva slags utdanning vi egentlig har, sier yrkesfaglærerstudent Hege Beate Haugerud.

Fem voksne kvinner sitter rundt et bord i første etasje på Høgskolen i Oslo og Akershus’ studiested Kjeller og forteller om lang fartstid i yrkeslivet. Enten har de vært helsefagarbeidere, hjelpepleiere eller så har de vært barne- og ungdomsarbeidere. 

De siste tre årene har de studert på heltid ved yrkesfaglærerutdanningen og snart skal de ut i jobb. 

Selv er studentene positive, men forteller at de opplever tildels mye uvitenhet blant ledere ved videregående skoler. 

— Mange kjenner nok ikke til utdanninga vår. Vi registrerer at mange velger PPU-utdannede foran oss - til tross for at vi både har pedagogikk og yrkesbakgrunn. Vi har jo en breddekunnskap, og vi kjenner til fagtradisjonene og innehar en yrkesstolthet, sier Margret Johannesdottir.

På skrytelista

Yrkesfaglærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus ble startet opp for 12 år siden. Rektor Curt Rice førte den også opp på skrytelista si si ett brev til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Rice skrev blant annet:

— De får svært gode tilbakemeldinger fra arbeidslivet og egne studenter på studiets utdanningskvalitet. HiOA har tatt et nasjonalt ansvar for utdanning av yrkesfaglærere.

(Studentene Tone B. Nerbø, Hege Anette Kolstad Flemmen og førstelektor Anne Karin Larsen)

Trenger mange fagarbeidere i helsefag

Norge vil mangle rundt 57.000 helsefagarbeidere og 28.000 sykepleiere i 2035.

En stor utfordring i den videregående skolen er at mange elever slutter før de er ferdige. Studentene på utdanningen for yrkesfaglærere tror at lærere av deres type, som både har lang yrkeserfaring og en treårig bachelorutdanning på toppen vil kunne bidra til mindre frafall.

— Jeg tenker at en god måte å skaffe oss flere helsefagarbeidere på, er å ansette yrkesfaglærere i videregående som har en yrkesstolthet og som har stått i yrket i mange år, sier Tone B. Nerbø, og hun fortsetter:

— Jeg har selv 20 års erfaring som hjelpepleier før jeg startet på denne utdanningen, og ettersom jeg har så mye erfaring, undrer jeg meg over at noen arbeidsgivere tenker sykepleiere med PPU er bedre egnet til å lære bort et yrke de ikke har stått i, enn den som har stått i yrket selv. Målet må jo være at så mange som elever som mulig tar fagprøven og blir i yrket.

Medstudentene er enige, og tror at er det noen som kan knytte teori til relevant praksis, så er det de som har stått i yrket. 

— Det snakkes mye om relevans i utdanningen, og for en som har stått i yrket, kan man komme med aktuelle eksempler og problemstillinger fra yrket, sier Ingvild Blinderen Gleditsch. 

Hun legger til:

— Dersom en sykepleier har jobbet på akuttmottaket, er lærer ved helse - og oppvekstfag, er det ikke nødvendigvis særlig relevant å trekke inn eksempler fra sin tid på akutten, enn om det hadde vært for meg, som har jobbet som barne - og ungdomsarbeider i mange år.

(Hege Beate Haugerud (t.h.) og Ingvild Blinderen Gleditsch)

Motiverer flere til å ta fagbrev

Studentene sier at ettersom de selv har stått i yrket elevene i videregående skal ta fagbrev i, håper de kunne formidle engasjement sitt for helse- og omsorgsfaget, slik at flere velger å ta fagprøven. 

— Man har et slags eieforhold til yrket og statusen, etter å ha selv stått i yrket. Det handler om å formidle holdninger og anerkjenne hverandre. Jeg tror den beste måte man kan gjøre det på, er å ansette flere yrkesfaglærere, sier Tone B. Nerbø.

Anne Karin Larsen, førstelektor ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning, støtter opp under studentenes synspunkter:

— Yrkesfaglærerutdanningen er viktig fordi den gir en særegen kompetanse for tilrettelegging av undervisning og læring i brede programfag, sier Larsen og fortsetter:

— I tillegg må studentene også videreutvikle dybdekompetanse i eget fagbrevområde. Dette gir studentene en unik kompetanse i å veilede elevene i yrkesrettede læringsoppgaver og i videre utdannings- og yrkesvalg.

    Har jobbet lenge med økt status

    I 2014 kom rapporten «Fram i lyset» som omhandlet utdanningen av yrkesfaglærere. Sentralt i arbeidet med rapporten var leder på institutt for yrkesfaglærerutdanningen, Sidsel Øiestad Grande. Rapporten dokumenterte at over 1000 yrkesfaglærere mangler lærerutdanning. 

    Les også:

    Samtidig er det hvert år ledige studieplasser på nesten alle studieprogram for den treårige utdanningen for yrkesfaglærere.

    — Her må det et krafttak til, og regjeringen og myndighetene må ta tak i situasjonen på en langt bedre måte enn det som har vært realitet til nå, poengterte Grande til Khrono da rapporten ble lagt fram.

    Les også: Vil lokke fagfolk til å bli lærere med stipend

    Høsten 2015 fikk hun svar fra regjeringen og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

    — Norge kommer til å trenger mange fagarbeidere fremover, og vi trenger fagarbeidere i verdensklasse. Gode fagarbeidere får vi kun med mange nok dyktige yrkesfaglærere. Derfor satser vi nå på yrkesfaglærerne, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, i en pressemelding fra departementet.

    Høsten 2015 innførte regjeringen utdanningsstipendet for at alle som jobber som yrkesfaglærere får mulighet til å ta lærerutdanning, og regjeringen utvidet ordningen med et rekrutteringsstipend. 

    — Målet er å rekruttere fremtidige yrkesfaglærere som ikke jobber i skolen i dag. Disse kan søke om et stipend som kan gjøre det enklere økonomisk å kombinere utdanning og deltidsjobb. Det kan føre til at mange som har tenkt på en lærerkarriere, og nå opplever å være i en usikker jobbsituasjon, får et dytt i retning skolen, sa Røe Isaksen. 

    Les også: Regjeringens løft for yrkesfaglærerne

    Fakta

    Utdanning for yrkesfaglærere

    Opptakskravene:

    • Fag-/svennebrev eller tilsvarende utdanning på videregående nivå og
    • Minst 2 års praksis innenfor det yrket en har utdanning i og
    • Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse

    Yrkesfaglærerutdanningen kvalifiserer studentene for flere jobber, blant annet: 

    • Yrkesfaglærer i videregående skole
    • Opplæringsjobber i bedrifter/institusjoner
    • Medarbeider på opplæringskontor
    • Lærer i relevante fag på 8.–10. trinn i grunnskolen

    Bredde og praksis

    • Stor vekt på breddekompetanse. Etter den siste reformen i videregående opplæring (Kunnskapsløftet 2006), er det kun ni yrkesfaglige utdanningsprogrammer.
    • Hvert utdanningsprogram omfatter mange yrker. 
    • Ingen lærerstudenter har mer praksis enn yrkesfaglærerstudentene. 

    To ulike veier til yrkesfaglærer

    • Den tradisjonelle veien til yrkesfaglærerkompetanse tar vanligvis fire eller fem år, for eksempel to år i fagskole med påfølgende praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) på deltid over to år. 
    • Yrkesfaglærerutdanningen er en integrert yrkesfaglærerutdanning over tre år.

    Mer om utdanningen ved NTNU og HiST

    Mer om utdanningen ved HiOA

    Foto: Benjamin A. Ward/HiOA

    Institutt for yrkesfaglærerutdanning (YFL)

    Tilhører Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) på Høgskolen i oslo og Akershus (HiOA).

    Instituttleder er Sidsel Øiestad Grande

    Instituttet utdanner

    • yrkesfaglærere i en ettårig praktisk pedagogisk utdanning (PPU  Y)  
    • yrkesfaglærerutdanning som treårig bachelorutdanning (YFL).

    I tillegg har instituttet

    • masterstudium i yrkespedagogikk,
    • trafikklærerutdanning,
    • en rekke videreutdanninger og en enhet for oppdragsvirksomhet. 

    Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

    Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

    Vennlig hilsen Tove Lie,
    ansvarlig redaktør, Khrono

    Nyhetsbrev

    Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

    Fakta

    Utdanning for yrkesfaglærere

    Opptakskravene:

    • Fag-/svennebrev eller tilsvarende utdanning på videregående nivå og
    • Minst 2 års praksis innenfor det yrket en har utdanning i og
    • Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse

    Yrkesfaglærerutdanningen kvalifiserer studentene for flere jobber, blant annet: 

    • Yrkesfaglærer i videregående skole
    • Opplæringsjobber i bedrifter/institusjoner
    • Medarbeider på opplæringskontor
    • Lærer i relevante fag på 8.–10. trinn i grunnskolen

    Bredde og praksis

    • Stor vekt på breddekompetanse. Etter den siste reformen i videregående opplæring (Kunnskapsløftet 2006), er det kun ni yrkesfaglige utdanningsprogrammer.
    • Hvert utdanningsprogram omfatter mange yrker. 
    • Ingen lærerstudenter har mer praksis enn yrkesfaglærerstudentene. 

    To ulike veier til yrkesfaglærer

    • Den tradisjonelle veien til yrkesfaglærerkompetanse tar vanligvis fire eller fem år, for eksempel to år i fagskole med påfølgende praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) på deltid over to år. 
    • Yrkesfaglærerutdanningen er en integrert yrkesfaglærerutdanning over tre år.

    Mer om utdanningen ved NTNU og HiST

    Mer om utdanningen ved HiOA

    Foto: Benjamin A. Ward/HiOA

    Institutt for yrkesfaglærerutdanning (YFL)

    Tilhører Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) på Høgskolen i oslo og Akershus (HiOA).

    Instituttleder er Sidsel Øiestad Grande

    Instituttet utdanner

    • yrkesfaglærere i en ettårig praktisk pedagogisk utdanning (PPU  Y)  
    • yrkesfaglærerutdanning som treårig bachelorutdanning (YFL).

    I tillegg har instituttet

    • masterstudium i yrkespedagogikk,
    • trafikklærerutdanning,
    • en rekke videreutdanninger og en enhet for oppdragsvirksomhet. 

    Fra seksjonene

    Siste

    Debatt

    Karriere

    Campus

    Samfunn

    Mest lest

    Debatt

    Meninger · Kompetanse. Kunnskapssynet som gjer seg gjeldande når førstelektor- og dosent-kompetanse står på dagsorden gir grunn til uro, skriv dekan ved Høgskulen på Vestlandet, Anne-Grethe Naustdal.  
    Meninger · Studiestøtte. Nestlederkandidat i Norsk studentorganisasjon, Jone Trovåg, mener at studiestøtten må være mulig å leve av. 
    Meninger · Forfalskning. De som har gjort det til en prestisjesak å undertrykke faglig frihet med sikte på å manipulere vitnemål, vet at de i realiteten er hevet over loven, skriver Einar Belsom ved Høgskolen i Oslo og Akershus.  

    Karriere

    Campus

    Samfunn