Professor og stipendiat får kritikk for plagiat

PublisertMandag, 10. april 2017 - 6:05-OppdatertMandag, 10. april 2017 - 13:56
Plagiat. Både stipendiat og veileder har brutt reglene for god vitenskapelig praksis. Det slår et eksternt granskingsutvalg fast i sin vurdering av en innrapportert plagiatsak ved Universitet i Stavanger.

(Foto: UiS)

Det var professor ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Kjell Ivar Øvergård, som leder av bedømmelseskomitéen ved Universitetet i Stavanger (UiS), som oppdaget en rekke tilfeller av plagiat i en doktorgradsavhandling.

Etter at Øvergård og hans medopponent innrapporterte plagiat i dette doktorgradsarbeidet har saken versert mellom ulike institutter, fakultet og universitetsledelsen på UiS, samt at saken har vært innom det nasjonale granskingsutvalget en runde.

Det nasjonale utvalget sendte saken tilbake til UiS.

Les også:

Ikke dømt for uredelighet

UiS satte ned et ekstern granskingsutvalg i desember, og i mars kom dommen fra dette utvalget:

  • Både stipendiaten og dennes veileder har brutt reglene for god vitenskapelig praksis ved bruk av andres arbeid. Det blir ikke funnet at de har opptrådt vitenskapelig uredelig.

Professor Kjell Ivar Øvergård sier at han tar utvalgets rapport til etterretning.

(Foto: Jan-Henrik Kulberg)

— De har gjort en ren juridisk vurdering av forholdene, og jeg vil ikke legge meg opp i utvalgets vurderinger, sier Øvergård til Khrono etter at resultatet av utvalgets arbeid er offentlig, og sakens utfall er endelige.

Det som gjenstår er at UiS selv må komme fram til hvilke konsekvenser saken skal få både for stipendiat og veileder.

— Det jeg håper er at saken kan føre til at man både får satt på dagsorden behovet for nasjonale retningslinjer for håndtering av plagiatsaker på doktorgradsnivå. I tillegg viser denne saken at det er et åpenbart behov for mer informasjon rundt plagiering og bedre forståelse for hva dette er, sier Øvergård.

Gjennomgående brudd

Utvalget skriver i sin rapport at de finner gjennomgående brudd på god vitenskapelig praksis i hele avhandlingen.

Og de legger til at «Omfanget av feil og mangler er så omfattende at det for utvalget er åpenbart at kandidaten ikke har utvist tilstrekkelig aktsomhet…»

Utvalget konkluderer altså med mange brudd på god vitenskapelig praksis, men de skriver at de ikke klarer å finne det bevist at kandidaten har gjort denne kopieringen som bevisst tyveri, derimot finner de heller manglende forståelse for regler. Dermed konkluderer de med at kandidaten ikke har opptrådt vitenskapelig uredelig.

Den samme delte konklusjonen gjør utvalget for professoren som var kandidatens veileder.

Utvalget mener forholdene kunne vært avdekket, og at veileder enten kunne stanset utgivelsen eller frasagt seg medforfatterskapet. 

De bemerker at de ikke har hatt tilgang til kommunikasjon mellom veileder og kandidat, og at det gir vanskeligheter i arbeidet med å vurdere veileders innsats.

Men de skriver likevel at bruddene på god praksis framstår som resultat av utilstrekkelig oppfølging, deltakelse og oppmerksomhet fra veileders side.

På den andre siden er mye av det som er kopiert og plagiert allment kjent tankegods og derfor mener utvalget at dette ikke framstår som forsøk på tyveri av andres ideer, og utvalget slår fast at veileder ikke har opptrådt vitenskapelig uredelig.

Se også: Her er rapporten fra granskingsutvalget

Mye usikkerhet rundt håndtering 

Øvergård gikk tidlig ut og etterlyste bedre rutiner for behandling av plagiatsaker på doktorgradsnivå, og denne saken har vist til gagns at det hersker stor usikkerheten rundt hvordan slike saker skal håndteres, der også veiledere og medforfattere blir involvert.

— Denne saken bør jo være en vekker for alle i sektoren, sier Øvergård. 

Han trekker fram at det finnes gode rutiner på bachelor- og masternivå, men at han opplever at det er mye usikkerhet rundt håndtering av plagiat på doktorgradsnivå. 

I en tidligere artikkel på usn.no har Øvergård trukket fram at i doktorgradsarbeid kan det være snakk om medforfattere som blir innblandet med eller uten egen viten. Plagiatet kan også være mer omfattende og involvere artikler som allerede er publisert.

— Hvis plagiatet blir oppdaget sent, kan det i verste fall være snakk om personer som har fått faste stillinger på universiteter og høyskoler. Hvordan kan alt dette håndteres på en ryddig måte som er felles for alle universiteter og høyskoler, spør Øvergård, og etterlyser blant annet klare prosedyrer for hvordan en doktorgrad kan trekkes tilbake, dersom plagiat blir oppdaget i ettertid. 

Har innført obligatorisk plagiatkontroll

Universitetsdirektør på UiS, John Branem Møst (bildet under), skriver til Khrono at UiS på grunnlag av denne saken har innført obligatorisk plagiatkontroll av alle avhandlinger, regelverket for medforfatterskap er strammet inn, og informasjon om innstrammingene går ut gjennom de organer som er involvert i doktorgradsutdanning.

(Foto: UiS)

Møst understreker at saken ikke er behandlet i universitetsstyret, men at styret har fått en orientering om at eksternt utvalg hadde levert sin innstilling, og hva denne gikk ut på.

Møst forteller også at saken nå er oversendt fakultetet for videre behandling. Professoren har fått anledning til å komme med sine kommentarer til utvalgets rapport og konklusjoner i møte med undertegnede, instituttleder og dekan. Møtet ble avholdt torsdag 6. april.

— Jeg tar sikte på sluttbehandling senest 4.mai, som er neste møte i tilsettingsutvalget for professorer, skriver Møst.

Når det gjelder stipendiaten er det tillyst ekstraordinært møte i doktorgradsutvalget på fakultetet rett over påske for å vurdere om avhandlingen skal avvises, eller om kandidaten skal få anledning til å bearbeide den.

Beklager lang saksbehandling

Møst sier seg enig i at saken har tatt lang tid.

— Det beklager vi. Årsaken er at etter behandling i vårt forskningsetiske utvalg i fjor vår ble det bestemt å sende saken til det sentrale granskingsutvalget med anmodning om å behandle den der, grunnet den prinsipielle problemstillingen knyttet til medforfatters ansvar for plagiat, beskriver Møst og legger til:

— I slutten av september fikk vi svar om at de ikke ønsket å ta saken. Deretter opprettet vi vårt eget granskingsutvalg (hvis rapport du har fått). Dette tok også noe tid for det å finne deltagere som både er kompetente og har tid til oppdraget er ikke lett. Utvalget ble oppnevnt 16. desember 2016, med frist til 15. februar 2017, en frist de ba om noe forlenging på for å få tid til å intervjue de involverte. Ny frist ble 8. mars.

Tellekantjaget gir utfordringer 

Øvergård på sin side er også opptatt av at dagens insentivordning og jaget etter å få en lang cv og skaffe poeng og penger til institusjonene, kan oppmuntre folk til å ta noen snarveier.

— Man har laget et system som var ment å stimulere til mer og bedre forskning, men det er et system som har utviklet seg til å stimulere kvantitet og ikke nødvendigvis kvalitet, sier Øvergård og fortsetter:

— Det er også et system som kan gjøre det fristende for noen å ta noen snarveier.

Han trekker fram saken ved Universitet i Agder (UiA) der en forsker i 2013 og 2014 var forfatter på over 150 vitenskapelige publikasjoner og mange av disse publikasjonene var utløst gjennom medforfatterskap. I denne saken fikk også tellekantsystemet for belønning av de med mange publikasjoner kritikk.

Les også: Får kritikk for rekordstor publisering

Kritikk av nasjonal indikator

Agder-saken fikk sin konklusjon i februar i år. Konklusjonen var at forskeren har ikke opptrådt vitenskapelig uredelig, slik dette er definert i forskningsetikkloven, men han får kritikk av Granskningsutvalget for ikke å ha bidratt til granskningen.

Dette har ført til at det ikke har vært mulig for utvalget å avklare medforfatterskap for hoveddelen av forskerens publikasjoner, går det fram av en pressemelding fra utvalget.

«Den forskningsetiske normen om åpenhet om hvem som har bidratt til forskningen, er ikke fulgt, og utvalget kritiserer forskeren på dette punktet», heter det i uttalelsen fra utvalget.

Forvaltningen av den nasjonale publiseringsindikatoren får også kritikk. Utvalget anbefaler at Kunnskapsdepartementet sammen med forskningsinstitusjonene og andre sentrale aktører gjennomgår indikatoren i lys av erfaringene fra saken, går det fram av granskningsrapporten.

Se også: Hele granskningsrapporten

Anbefaler varsomhet ved valg av insentivordninger

Øvergård sier at universiteter og høgskoler må være varsomme med hvilke insentiv- og evalueringsordninger de bruker.

— Utfordringen med evalueringsordninger som fokuserer på publikasjonspoeng, antall publikasjoner og eventuelt antall siteringer kan være at forskere vrir sin vitenskapelige produksjon for å tilfredsstille disse kravene - heller enn å forsøke å gjøre forskning av høy kvalitet, sier han til Khrono.

Han legger til:

— Det er mer «lønnsomt» for en forsker å skrive mange mindre publikasjoner enn kun én stor og tung artikkel. Utfordringen med slik praksis er at det er vanskelig for omverdenen å se helheten i forskerens prosjekt.

Fakta

Plagiatsaken ved UiS

En stipendiat hadde levert inn en avhandling til vurdering ved Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM) på Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitet i Stavanger (UiS).

Avhandlingen besto av fem tidligere publiserte arbeider, pluss en sammenbindende tekst.

Avhandlingen ble sendt til en eksamenskommisjon som sendte avhandlingen tilbake, med melding om at de hadde funnet 18 tilfeller av plagiat i avhandlingen. De avviste avhandlingen og ba UiS om å nedsette en ekstern komite for å vurdere saken, deriblant veileders rolle.

Saken har blitt behandlet lokalt, og har vært behandlet i internt etisk utvalg, hos universitetsdirektøren og på fakultetet. I juni 2016 ber universitetsdirektøren det nasjonale Granskingsutvalget om å behandle saken.

Granskingsutvalget sendte i september 2016 saken tilbake til UiS.

I desember 2016 ble et eksternt granskingsutvalg opprettet på saken, og de kom med sin konklusjon i mars 2017.

Konklusjonen deres er: 

  • Både stipendiaten og dennes veileder har brutt reglene for god vitenskapelig praksis ved bruk av andres arbeid. Det blir ikke funnet at de har opptrådt vitenskapelig uredelig.

Det er UiS som skal bestemme eventuelle konsekvenser og tiltak overfor stipendiat og professor. 

Se også: Mer om saksbehandlingen internt på UiS finner du her.

Kilder: usn.no/uis.no/Stavanger aftenblad

Noen kjente saker om plagiat i norsk akademia

Det er ikke så mange kjente norske saker om plagiering på universiteter og høgskoler som er kjent gjennom media. Her har vi listet opp noen eksempler som er omtalt i universitetsmediene.

To store saker

Granskingsutvalget: Ikke plagiat

  • «Det foreligger ikke alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis, og dermed ingen vitenskapelig uredelighet etter forskningsetikkloven. Dette er konklusjonen til Granskingsutvalget i en sak om mulig plagiat i forskning ved NLA Høgskolen AS. Institusjonen får kritikk for manglende arbeid med forskningsetikk og for hvordan saken ble behandlet på lokalt nivå.» Dette skriver de nasjonale forskningsetiske komiteer på sine nettsider. 

Rektor ble frikjent

  • Rektor ved HiOA, Kari Toverud Jensen, var anklaget for plagiering som skulle ha skjedd da Toverud Jensen satt som dekan ved Sykepleierutdanningen ved daværende Høgskolen i Oslo (HiO). Toverud jensen ble blankt frikjent. Dette var før Khrono var en realitet. Universitas omtalte saken en rekke ganger.

Forsker plagierte studentoppgaver

  • Nettavisen På Høyden skriver i 2012 om forskeren som mente at det å bruke studentoppgaver uten å referere til dem ikke burde bedømmes like strengt som vanlig studentjuks. Nå har et granskingsutvalg konkludert med at den ansatte ved Universitetet i Stavanger har opptrådt uredelig ved utarbeidelsen av fire publikasjoner.

Sivilombodsmannen: UiB får stryk

  • På Høyden skriver i 2013 om Sivilombodsmannen slår fast at Universitetet i Bergen gjorde ei rekke feil då ein doktorgradsstudent blei kasta ut av studiet etter å ha levert ei avhandling med mangelfull sitering. No må saka handsamast på nytt, og to professorar ber universitetsstyret om å la studenten levere på nytt. Doktorgradskandidaten fekk avhandlinga si underkjend då han leverte ho inn ved Det medisinsk-odontologiske fakultetet (MOF) i november 2010, fordi det mangla referansar til to tekstar sitert i introduksjonen til arbeidet. Fakultetsstyret avgjorde at kandidaten ikkje skulle få levere på nytt, og bli skriven ut av programmet. Universitetsstyret kom til den same konklusjonen i februar 2012.

HiOA-forsker fikk advarsel for plagiering

  • Universitas skrev i 2014 om en forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) oversatte kollegaens tekst til engelsk og publiserte den som egen forskning. Forskningsartikkelen saken handler om ble publisert i 2012, men det var først i år at ble det oppdaget at minst to av de ni sidene er direkte avskrift av en annen rapport, skriver Universitas.

Tilstår plagiering

  • Universitetsavisa skrev i 2008 om en forsker ved Ullevål universitetssykehus som tilstår plagiat og brudd på god publiseringsskikk. Ullevål-forskeren Lars Wik og medforfatter Steinar Kiil har innrømmet kopiering uten kildehenvisning i en artikkel publisert i tidsskriftet Resuscitation i 2005. Medisinerne har sakset flere avsnitt og hele konklusjonen fra en Lancet-artikkel skrevet av Tromsø- professoren Mads Gilbert. Det var Gilbert som selv oppdaget plagieringen og tok affære.

Kilder: På Høyden, Universitetsavisa, Universitas og Khrono

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Plagiatsaken ved UiS

En stipendiat hadde levert inn en avhandling til vurdering ved Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM) på Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitet i Stavanger (UiS).

Avhandlingen besto av fem tidligere publiserte arbeider, pluss en sammenbindende tekst.

Avhandlingen ble sendt til en eksamenskommisjon som sendte avhandlingen tilbake, med melding om at de hadde funnet 18 tilfeller av plagiat i avhandlingen. De avviste avhandlingen og ba UiS om å nedsette en ekstern komite for å vurdere saken, deriblant veileders rolle.

Saken har blitt behandlet lokalt, og har vært behandlet i internt etisk utvalg, hos universitetsdirektøren og på fakultetet. I juni 2016 ber universitetsdirektøren det nasjonale Granskingsutvalget om å behandle saken.

Granskingsutvalget sendte i september 2016 saken tilbake til UiS.

I desember 2016 ble et eksternt granskingsutvalg opprettet på saken, og de kom med sin konklusjon i mars 2017.

Konklusjonen deres er: 

  • Både stipendiaten og dennes veileder har brutt reglene for god vitenskapelig praksis ved bruk av andres arbeid. Det blir ikke funnet at de har opptrådt vitenskapelig uredelig.

Det er UiS som skal bestemme eventuelle konsekvenser og tiltak overfor stipendiat og professor. 

Se også: Mer om saksbehandlingen internt på UiS finner du her.

Kilder: usn.no/uis.no/Stavanger aftenblad

Noen kjente saker om plagiat i norsk akademia

Det er ikke så mange kjente norske saker om plagiering på universiteter og høgskoler som er kjent gjennom media. Her har vi listet opp noen eksempler som er omtalt i universitetsmediene.

To store saker

Granskingsutvalget: Ikke plagiat

  • «Det foreligger ikke alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis, og dermed ingen vitenskapelig uredelighet etter forskningsetikkloven. Dette er konklusjonen til Granskingsutvalget i en sak om mulig plagiat i forskning ved NLA Høgskolen AS. Institusjonen får kritikk for manglende arbeid med forskningsetikk og for hvordan saken ble behandlet på lokalt nivå.» Dette skriver de nasjonale forskningsetiske komiteer på sine nettsider. 

Rektor ble frikjent

  • Rektor ved HiOA, Kari Toverud Jensen, var anklaget for plagiering som skulle ha skjedd da Toverud Jensen satt som dekan ved Sykepleierutdanningen ved daværende Høgskolen i Oslo (HiO). Toverud jensen ble blankt frikjent. Dette var før Khrono var en realitet. Universitas omtalte saken en rekke ganger.

Forsker plagierte studentoppgaver

  • Nettavisen På Høyden skriver i 2012 om forskeren som mente at det å bruke studentoppgaver uten å referere til dem ikke burde bedømmes like strengt som vanlig studentjuks. Nå har et granskingsutvalg konkludert med at den ansatte ved Universitetet i Stavanger har opptrådt uredelig ved utarbeidelsen av fire publikasjoner.

Sivilombodsmannen: UiB får stryk

  • På Høyden skriver i 2013 om Sivilombodsmannen slår fast at Universitetet i Bergen gjorde ei rekke feil då ein doktorgradsstudent blei kasta ut av studiet etter å ha levert ei avhandling med mangelfull sitering. No må saka handsamast på nytt, og to professorar ber universitetsstyret om å la studenten levere på nytt. Doktorgradskandidaten fekk avhandlinga si underkjend då han leverte ho inn ved Det medisinsk-odontologiske fakultetet (MOF) i november 2010, fordi det mangla referansar til to tekstar sitert i introduksjonen til arbeidet. Fakultetsstyret avgjorde at kandidaten ikkje skulle få levere på nytt, og bli skriven ut av programmet. Universitetsstyret kom til den same konklusjonen i februar 2012.

HiOA-forsker fikk advarsel for plagiering

  • Universitas skrev i 2014 om en forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) oversatte kollegaens tekst til engelsk og publiserte den som egen forskning. Forskningsartikkelen saken handler om ble publisert i 2012, men det var først i år at ble det oppdaget at minst to av de ni sidene er direkte avskrift av en annen rapport, skriver Universitas.

Tilstår plagiering

  • Universitetsavisa skrev i 2008 om en forsker ved Ullevål universitetssykehus som tilstår plagiat og brudd på god publiseringsskikk. Ullevål-forskeren Lars Wik og medforfatter Steinar Kiil har innrømmet kopiering uten kildehenvisning i en artikkel publisert i tidsskriftet Resuscitation i 2005. Medisinerne har sakset flere avsnitt og hele konklusjonen fra en Lancet-artikkel skrevet av Tromsø- professoren Mads Gilbert. Det var Gilbert som selv oppdaget plagieringen og tok affære.

Kilder: På Høyden, Universitetsavisa, Universitas og Khrono

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Kvalitet. Finansieringa av forsking i Norge er vindskeiv og må rettast opp. Forskingsrådet kan fortsatt ha ei rolle, men den bør bli langt meir avgrensa enn i dag, skriv førsteamanuensis ved HiOA, Erik Døving. 
Meninger · Nesna. Nordland SV vil ta kampen for at studiested Nesna skal overleve, og utfordrer de andre partiene i Nordland til å ta et standpunkt. 
Meninger · Distriktene. Gunnar Yttri spør: Strukturreforma i historisk perspektiv. Dei nye høgskulane – akademiske springbrett eller regionale kraftverk? 

Karriere

Campus

Samfunn