Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Hvorfor var det bompenger som ble den store saken i denne valgkampen, i alle fall i Bergen? Det skulle forskere og politikere debattere fredag.
— Noe av grunnen til at bompenger har kommet på dagsorden, er fordi saken har en betydning i regjeringen. Samtidig er det flere steder – blant annet i Bergen – at bompengetrykket har økt de siste årene.
Det sa Anne Lise Fimreite, professor i sammenlignende politikk, til På Høyden før debatten.
Hun sa at verken hun eller andre forskere så at nettopp bompengesaken kom til å bli den viktigste.
Det gjentok hun da programleder Kjetil H. Dale spurte om politikerne burde sett at det var nettopp bompenger som kom til å bli den store snakkisen i årets lokalvalgkamp.
Debatten fredag ettermiddag var et samarbeid mellom TV2 og UiB. Professorene Fimreite, Bjørn Enge Bertelsen (sosialantropologi) og Håvard Haarstad (geografi) deltok sammen med et politikerpanel.
— Spørsmålet om bompenger er en enkel sak. Man kan si ja eller nei, og være for eller mot. Samtidig er det en sak som betyr noe for hver enkelt i hverdagen. Nå finnes det også noen som har tatt hånd om motstanden, sa Fimreite, og viste til Trym Aafløy og Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB).
Det ferske partiet får 14 prosents oppslutning på Bergens Tidendes siste partibarometer. For Aafløy er det den ytre bomringen som er det største problemet.
— Den rammer alle som ikke har noe i sentrum å gjøre, og blir en ekstraskatt for å kunne utføre dagligdagse oppgaver, sa han.
Nettopp sentrum-periferi-dimensjonen er viktig i bompengesaken, sa Fimreite. At det kommer protester mot noe som besluttes i et sentrum er ikke noe nytt, og heller ikke noe særnorsk. Men i denne valgkampen har man fått en egen sentrum-periferi-dimensjon i Bergen by.
— De som bor i Arna oppfatter seg som en bygd i byen, og de som bor der, opplever nå at de betaler for andre enn seg selv, sa Fimreite.
Byrådsleder Roger Valhammer (Ap) sa at han og byrådet heller ikke så bompengesaken komme med den kraften som den altså har gjort.
— Vi har en by som er stor. Mange har bosatt seg for eksempel i Arna fordi boligprisene er lavere, men da er man også avhengig av bilen fordi kollektivtilbudet er dårligere, sa Valhammer.
Men bompenger og klima henger sammen. Det er noe av det som er vanskelig med saken, sa Harald Victor Hove (H).
Harald Victor Hove
— Jeg har blant annet snakket med innbyggere i Salhus. De er oppgitt fordi de har fått en ytre bomring, mistet bussen, og skal betale for en bybane de ikke får nytte av. Men samtidig som foreldrene sitter ved middagsbordet og er sinte på bompengene, er barna deres på Torgallmenningen og streiker for klimaet, sa Hove.
Professor Haarstad pekte på noe av det samme.
— Bompengeordningen blir av mange oppfattet som ikke rettferdig. Men vi ser at trafikken har gått ned i Bergen sentrum, og særlig fra de delene av byen som har fått bybane.
Haarstad sa at bompenger har noe med klima å gjøre. Men i Norge har man bygget byer som skaper bilavhengighet. Dette problemet prøver man nå å løse.
— Man kan ikke hive ut bompengene fordi noen ikke liker det, sa Thor Håkon Bakke fra Miljøpartiet de grønne (MDG).
Han mener også at man i Norge må gjøre klimakutt for å være solidarisk med de mange som vil komme til å være på flukt på grunn av klimaendringene. Bakke var den som fikk mest applaus fra publikum – og Terje Søviknes fra Frp den eneste som ble møtt med buing. Det skjedde da han snakket om tiltak som betyr nada og niks.
Men hva er Folkeaksjonen mot mer bompenger egentlig? Ikke rein populisme, sa professor Bertelsen.
Anne Lise Fimreite
— Man ser en økt ulikhet både innad i land og mellom regioner, og man ser en folkelig mobilisering mot nettopp denne økningen, sa Bertelsen, og viste til protestbevegelsen De gule vestene i Frankrike, som i utgangspunktet protesterte mot høyere drivstoffpriser. Men i Frankrike smeltet De gule vestenes protest sammen med Earth Day, som handler om miljøvern.
— Vi får fløyparti som utfordrer det etablerte politiske systemet, og politikerne må ta hensyn til folkelige krefter, sa Bertelsen.
Debatten var altså et samarbeid mellom UiB og TV2. Rektor Dag Rune Olsen innledet, og sa at UiB er opptatt av å få kunnskapen ut i samfunnet.
— De politiske debattene blir tidvis vel tabloide, man får ikke frem den kunnskapen som er her. Jeg håper UiB kan sette agenda og få frem kunnskapsgrunnlaget, sa han.
Men hvordan ender valgkampen?
Det vet man selvsagt ikke før mandag, og Anne Lise Fimreite sier at valgresultatet kan gå i to retninger.
— Enten kommer mange til å følge trenden og stemme langs den polariserte aksen, eller så gjør man et trygt valg og stemmer på det partiet man innerst inne er enig med, sier professoren i sammenlignende politikk.