Foreslår ny ordning for å sikre flere lærebøker

PublisertTirsdag, 18. april 2017 - 6:05-OppdatertTirsdag, 18. april 2017 - 6:05
Professor Anders Breidlid foreslår en ny støtteordning for å fremme skriving av lærebøker, mens man venter på at status for slike bøker skal bli like høy som for rene forskningsartikler.
Lærebøker. Professor Anders Breidlid er bekymra for statusen til arbeid med lærebøker og foreslår en ny støtteordning for å få bukt med dagens utfordringer.

Anders Breidlid er professor på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) på Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning. Han ser med økende bekymring på at kolleger som prioriterer å skrive lærebøker ikke får uttelling i dagens tellekantsystem.

— Det riktige ville jo være at lærebøker også ga uttelling i systemet for Norsk vitenskapsindeks (NVI), populært kalt tellekantsystemet. Selv skriver jeg på engelsk og en type bøker som også blir fagfellevurdert. Dette gjør at jeg både er sikret forskningstid og HiOA får verdifulle forskningspoeng som gir penger i kassa for institusjonen, beskriver Breidlid.

Les også: Professor på poengtoppen

Ingen penger - ingen forskningstid

Breidlid understreket at poenget hans er at lærebøker og fagbøker på høgskole- og universitetsnivå kan tilfredsstille krav til vitenskapelighet, selv om de formelt faller utenom NVI-kategoriene.

— Mens en vitenskapelig artikkel eller såkalt vitenskapelig bok på nivå 1 gir 25.000 kroner per poeng til HiOA gir en lærebok ingen penger. Samtidig er det fare for at den faglige ansatte som skriver ikke-poenggivende lærebøker eller fagbøker delvis mister sin tid til forskning og utvikling (FoU) ved institusjonen, sier Breidlid, og fortsetter:

— Lærebøker er en viktig del av vårt mandat og bør gi økonomisk uttelling. Jeg er helt enig med vår rektor Curt Rice når han spør «hvem skal ellers skrive lærerbøker hvis ikke våre faglige ansatte?» Men lærebokforfattere kan miste verdifull forskningstid samtidig som det ikke gir prestisje i det akademiske systemet for institusjonen. Dette er en stor utfordring, mener Breidlid.  

Tror på praktisk løsning

Breidlid mener at det inntil systemet er forandret er det mulig, uten for mye byråkrati, å modifisere systemet slik at lærebøker på høyere nivå kan få støtte til publisering i stedet for den enten/eller ordningen som gjelder i dag.

— Poenget er at det en skriver skal bli fagfellevurdert. Dermed vil høgskolen være interessert i å gi publiseringsstøtte fordi de vet at de får igjen denne utgiften når boka kommer ut.  Da trenger ikke forlaget søke lærebokutvalget for høyere utdanning om støtte, noe som ofte fører til at boka, selv om den har høy kvalitet, defineres som lærebok  og dermed heller ikke blir fagfellevurdert.

Ønsker en ny støtteordning

Breidlid beskriver at slik det er nå kan forlag som utgir lærebøker eller fagbøker for høyere utdanning søke om støtte fra lærebokutvalget for høyere utdanning.  Forlagene er avhengig av slik støtte for å få bøkene ut, og vanligvis får forlagene slik støtte. For at læreboka skal gi uttelling i tellekantsystemet må den imidlertid fagfellevurderes, og det koster både tid og penger, noe som forlagene sjelden tar seg tid eller råd til når de enkelt kan søke lærebokutvalget om publiseringsstøtte.

Breidlid tror imidlertid han har en god løsning på dette.

Han trekker fram at HiOA kan forskuttere kostnadene ved fagfellevurdering og publisering (en fagfellevurdering), fordi høgskolen i etterkant vil få igjen det de legger ut. Breidlid er kjent med at dette gjøres ved andre institusjoner.

Breidlid forklarer videre: Hvis man forholder seg til den nåværende ordningen, vil HiOA uansett vinne på en publiseringsgaranti for lærebøker som blir fagfellevurdert (altså ikke bøker som får lærebokstøtte).

En fagfellevurdert lærebok på nivå 1 vil gi HIOA 25.000 x 5 = 125.000 i NVI-penger, og det er det forlagene trenger av støtte. Så lenge det ikke finnes økonomisk forutsigbarhet for publisering  når det gjelder vitenskapelige fag/lærebøker må institusjonene være økonomiske garantister. 

— Om det ikke går mer enn opp i opp, sitter likevel HiOA igjen med prestisjegevinsten med hensyn til vitenskapelig publisering, sier Breidlid, og han poengterer:

— Systemet er svært urettferdig. I dag er det sånn at en liten artikkel på nivå 1 både får penger og gir mer kreditt i FoU-sammenheng enn en lærebok som brukes av mange studenter i undervisningen, sier Breidlid.

Lærebøker i kontrast til ny premiering av undervisning

Breidlid trekker fram at også lærebøker som ikke har en vitenskapelig profil bør også honoreres fordi slike bøker  er en viktig del av samfunnsmandatet for høgskoler og universiteter.

— Det er ganske paradoksalt at lærebøker har så lav prestisje når departementet nå går inn for at undervisning nå skal anerkjennes ved ansettelse og opprykk, sier Breidlid, og han trekker fram et sitat fra Stortingsmelding 16, 2016-17 (Meld St. 16 [2016-2017], s. 70): 

«Det å gi god utdanning skal gi anerkjennelse og styrke karrieren for de faglig ansatte. Universiteter og høyskoler må utvikle systemer som bidrar til at gode undervisere blir verdsatt. Utdanningsfaglig kompetanse og undervisningserfaring skal i større grad vektlegges ved ansettelse og opprykk (…) Utdanningsvirksomheten og undervisningsjobben må være en like naturlig del av det kollegiale og akademiske fellesskapet som forskergjerningen, og interessen for å utvikle og forske på egen undervisning må stimuleres ().»

— Professorene bør skrive lærebøker

Rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, trakk tidligere i vinter fram at han ønsket at de gode forskerne på en bedre måte skal inspireres til å være mer opptatt av utdanning og stimuleres til å skrive pensumbøker.

— Hvis ikke det er en professor som skal skrive læreboka i et fag, hvem skal da egentlig skrive den, spurte Rice og fortsatte:

— Problemet i dag er jo at det å skrive lærebøker ikke gir uttelling noe sted. Jeg mener vi bør gi det gjennom Cristin (forskningsdatabase, red.mrk), også for lærebøker. Det vil være superenkelt å ta i bruk, og tiltaket vil øke prestisjen i å legge ned en god innsats for undervisning og utdanning betraktelig.

— Kanskje ikke riktig medisin

På den andre siden er Curt Rice litt usikker på om forslaget fra Breidlid er riktig medisin.

— Jeg mener at lærebøker i seg selv bør gi uttelling i det økonomiske systemet. Det er slett ikke alle lærebøker som kan eller skal fagfellevurderes, men de bør gi uttelling når våre forskeres arbeid telles opp, og penger skal fordeles, sier Rice til Khrono.

Rice trekker i tillegg fram at i Kvalitetsmeldingen har regjeringen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen nettopp trukket fram at man skal støtte opp under utvikling av norsk fagspråk.

— Kanskje kan det være en knagg man kan bruke for å få fart på arbeidet med å heve statusen til lærebøker i akademia. Det har vært lite fart på området, men jeg lever fremdeles i håpet om endring, sier Rice.

Fagforfattere roper varsku

«Varsku! Hvem skal skrive fremtidens læremidler?» Under denne tittelen publiserte Jannike Ohrem Bakke, Dagny Holm, Rune Stadsnes, Cathrine W. Tellefsen og Ronny Johansen i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening sitt læremiddelutvalg en kronikk i desember 2016, først i utdanningsnytt, deretter i Khrono.

De trakk også fram at skriving av lærebøker ikke er meritterende, og at dette gjør at det å skrive lærebøker skjer på forfatternes fritid.

«Det finnes noen hederlige unntak, for eksempel får noen faglærere ved Universitetet i Oslo bruke 15 prosent av årsverket til å skrive lærebøker. Men dette er unntakene. Også i denne sektoren foregår det meste av lærebokskrivingen i forfatternes fritid. Er det riktig?»

Fakta

Dette er CRIStin

CRIStin er det nasjonale forskningsinformasjonssystemet Current Research Information System in Norway. Publikasjonsdatabasen Norsk vitskapsindeks (NVI) er en del av CRIStin. Cristin ble etablert i desember 2010.

CRIStin fusjonerte 1. januar 2017 med FSAT (Felles studieadministrativt tjenestesenter). Den nye organisasjonen har fått navnet CERES - Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for forskning og studier.

Formålet til CRIStin er å hente inn og stille sammen informasjon for forskningsinstitusjonene ut fra prinsippet om åpen tilgang for alle. 

I dag er det 160 institusjoner innenfor universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og i helsevesenet som bruker Cristin.

CRIStin er et samarbeidstiltak lagt under Kunnskapsdepartementet.

Kilde: CRIStin.no og regjeringen.no

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Dette er CRIStin

CRIStin er det nasjonale forskningsinformasjonssystemet Current Research Information System in Norway. Publikasjonsdatabasen Norsk vitskapsindeks (NVI) er en del av CRIStin. Cristin ble etablert i desember 2010.

CRIStin fusjonerte 1. januar 2017 med FSAT (Felles studieadministrativt tjenestesenter). Den nye organisasjonen har fått navnet CERES - Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for forskning og studier.

Formålet til CRIStin er å hente inn og stille sammen informasjon for forskningsinstitusjonene ut fra prinsippet om åpen tilgang for alle. 

I dag er det 160 institusjoner innenfor universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og i helsevesenet som bruker Cristin.

CRIStin er et samarbeidstiltak lagt under Kunnskapsdepartementet.

Kilde: CRIStin.no og regjeringen.no

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Kompetanse. Kunnskapssynet som gjer seg gjeldande når førstelektor- og dosent-kompetanse står på dagsorden gir grunn til uro, skriv dekan ved Høgskulen på Vestlandet, Anne-Grethe Naustdal.  
Meninger · Studiestøtte. Nestlederkandidat i Norsk studentorganisasjon, Jone Trovåg, mener at studiestøtten må være mulig å leve av. 
Meninger · Forfalskning. De som har gjort det til en prestisjesak å undertrykke faglig frihet med sikte på å manipulere vitnemål, vet at de i realiteten er hevet over loven, skriver Einar Belsom ved Høgskolen i Oslo og Akershus.  

Karriere

Campus

Samfunn