Lovstridig egenbetaling for obligatorisk studietur

PublisertTirsdag, 11. april 2017 - 7:15-OppdatertTirsdag, 11. april 2017 - 7:15
Her er NTNU-student Sebastian Mevatne og studiekameratene på obligatorisk studietur som de måtte betale for ved NTNU i fjor sommer.
Gratisprinsipp. Mange høgskoler og universitet tar betalt av studentene for obligatoriske studieturer. Departementet slår fast at dette er i strid med loven. Høgskulen på Vestlandet beklager lovbrudd overfor sine studenter. Flere ser nå på egen praksis.

Det finnes mange eksempler på at studenter må betale egenandel for å dra på studietur eller annet faglig obigatorisk opplegg. Men studieturer hvor studentene må reise for å få faget godkjent, og må betale egenandel er ulovlige, slår Kunnskapsdepartementet fast. Flere høyere utdanninginstitusjoner går nå gjennom rutinene sine og endrer praksis, mens andre står på sitt. 

Både statsråd Torbjørn Røe Isaksen og statssekretær Bjørn Haugstad er klinkende klare på dette. Det samme er også jusprofessor Jan Fridthjof Bernt, ifølge Studvest. Likevel er det flere institusjoner som bryter med dette gratisprinsippet.

Ingen tvil

— Det er ingen tvil: En studietur som er obligatorisk for å ta eksamen, skal ikke ha egenandel. Frivillige turer kan ha egenandel, men da må den være reelt frivillig - man må ha et alternativt opplegg som er faglig like godt, sa statssekretær Bjørn Haugstad til landsmøtet i Norsk studentorganisasjon (NSO) i mars. Og han la til fra talerstolen:

(Foto: Jonas Østvik)

— Vi har et ganske tydelig gratisprinsipp i loven, som ble innført av min tidligere sjef Kristin Clemet, under Bondevik II. Det finnes gråsoner, og da må man finne løsninger, men obligatoriske studieturer er ikke en gråsone.

Les også: Paulsen utfordret Haugstad på verdiene i høyere utdanning

Måtte betale på NTNU

Sebastian Mevatne og resten av studentene som forrige studieår gikk første året på biologi ved NTNU, reiste på to turer på til sammen 17 dager i fjor sommer, som en del av faget Faunistikk og floristikk. Egenandelen var på 3.400 kroner.

— Da vi begynte på kurset fikk vi beskjed om at dersom vi ikke hadde mulighet til å betale, var det bare å slutte med en gang, forteller Mevatne. 

Klagde og søkte penger

Han presiserer at turene var fine og lærerike, men mener at de i realiteten ikke var åpne for alle. 

— Siden kurset varte i åtte måneder, fikk vi utbetalt en måned ekstra studiestøtte, men dette alene strekker ikke til for å betale for bolig, mat og kursavgift gjennom sommeren. I tillegg gjør fragmenteringen av kursene, med fem ukers mellomrom, at man blir veldig lite attraktiv for en arbeidsgiver denne sommeren, sier Mevatne.

Ifølge ham prøvde han å fortelle fagansvarlig at egenandelen i realiteten var skolepenger.

— Jeg var på studieleders kontor for å få dokumentasjon til Lånekassa på at vi betaler skolepenger, men hun mente dette var mindre relevant fordi dette er penger som en ville brukt på mat, bolig og strøm uansett, sier biologistudenten.

Han søkte Lånekassen om støtte til å betale egenandelen, men fikk det til slutt ikke. 

Mener de er innenfor loven

Administrativ leder ved Institutt for biologi, Hans Jakob Jakobsen sier egenandelen kun dekker noe undervisningsmateriell de må ha uansett, og en del av maten studentene spiste på turene.

— Transport, undervisning og overnatting ble dekket av NTNU, forklarer Jakobsen.

Han sier han ikke kan uttale seg om hvorvidt egenandelen strider med universitets- og høyskoleloven, og henviser videre til instituttleder Else Berit Skagen. 

Hun sier hun har blitt kontaktet om problemstillingen, og at hun har hørt med en av universitetets jurister.

— Juristen vurderer også situasjonen slik at dekning av kost, reise og opphold faller utenfor uh-loven, og at vi er innenfor det som omtales som «mindre beløp» når egenandelen er 210,- pr døgn for dekning av alt, sier Skagen, og legger til: 

— Det er et viktig moment at feltkurset er av avgjørende betydning for at studentene oppnår læringsutbytte for faget, hvilket selvsagt er begrunnelsen for at dette kurset er obligatorisk. Kostnaden dekker i tillegg læremateriell.

Flere saker vest

Studentavisa Studvest ar de siste ukene skrevet flere saker om ulovlige egenandeler på studietur. Blant annet om folkehelse-studenter ved Høgskulen på Vestlandet på obligatorisk skitur med egenandel på 2.600 kroner, og 13 emner ved Universitetet i Bergen som krever ulovlig egenbetaling.

Lokalavisen byas.no skriver om idrettsstudenter ved Universitetet i Stavanger (UiS) som må betale rundt 10.000 kroner i semesteret for obligatoriske turer og utstyr de må ha til turene. Fædrelandsvennen skriver om studenter ved Universitetet i Agder (UiA) som må betale for obligatoriske turer.

…også på HiOA

Kittil Bøe (29) tar grunnskolelærer 1.-7. trinn og er nå på fjerdeåret ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hans utdanning har inneholdt obligatoriske turer både andre og fjerde året.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Vi har hatt en tur til Voss i forbindelse med musikkundervisningen, og en tur til York i forbindelse med engelskundervisningen, sier han.

Begge oppleggene var obligatoriske, og måtte kompenseres for på andre måter dersom man ikke ville delta.

— På musikkdelen kunne vi melde oss på et eksternt kurs, som ikke ga samme utbytte, men som kostet nesten like mye. York-turen kunne man skrive kompensatoriske oppgaver i stedet for, men jeg tviler på at å lese pensum kunne gi samme utbytte, sier Bøe.

Voss-turen kostet ifølge lærerstudenten et par tusen, og selv om han ikke husker nøyaktig hva York-turen kostet måtte studentene selv dekke fly og opphold.

— Det ble i tillegg en del ekstrakostnader, omvisninger og lignende, som ikke var obligatorisk, men som ble oppfattet slik, sier han.

Egenbetaling til materialer og billetter

Pia Johansen (25) er studentrådsleder for estetiske fag på HiOA og går faglærer i design, kunst og håndverk på tredjeåret. Hun forteller at Studentrådet jobber med å finne ut hvor mye man bruker på studiet utenom semesteravgiften.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Deler av semesteravgiften går jo til materialer, men så må vi alltid supplere ved siden av, sier hun.

Johansen sier at de gjennomførte en undersøkelse i klassen forrige semester og fant at studentene i snitt bruker mellom 2500-3500 kroner på rene materialer til skoleprosjekter.

— Finnes det noe alternativ til å bruke så mye penger?

— Man kan alltids kjøpe tekstiler på loppemarked eller i bruktbutikker, men det er ikke alltid det egner seg. For eksempel i silketrykk-faget må man kjøpe en spesiell emulsjon, bilderammer og silkeduk - det er mye man må ha som man ikke kan lage med eddik og vann.

Hun sier at studentene pleier å kjøpe inn felles, men at man ikke kommer utenom å spytte inn penger i en fellespott.

— Det er flere av de estetiske fagene hvor studentene selv må betale for obligatoriske ting. På Drama og teaterkommunikasjon har man for eksempel obligatoriske forestillinger man må på og som man må betale for selv, sier hun.

Vil se på grensetilfeller

Etter medieoppslagene om brudd på gratisprinsippet stilte Høyre-politiker Norunn Tveiten Benestad spørsmål til Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) om hvordan han vurderte saken

I en spørretime på Stortinget tidligere i vår svarte Isaksen at han er opptatt av at alle skal ha lik rett til utdanning, og at gratisprinsippet lenge har stått sentralt i norsk utdanningspolitikk.

— Jeg forutsetter at universiteter og høgskoler følger bestemmelsene om egenbetaling. Imidlertid er utdanningene i stadig utvikling, og mange av dem blir mer praksisnære. Dette er positivt, men jeg ser at det kan skape noen vanskelige grensetilfeller med tanke på gratisprinsippet, sier han, og fortsetter:

— Jeg er nå kjent med at det finnes tilfeller som viser at det er behov for å ta opp dette med institusjonene. Dette vil derfor være et tema i etatsstyringsrunden som Kunnskapsdepartementet skal ha med universitets- og høyskolesektoren denne våren, sa Isaksen.

Må ha alternativt opplegg

Statsråden legger vekt på at institusjonene får en årlig rammebevilgning for sin virksomhet, og at de må prioritere innenfor rammene.

— Det kan ikke kreves egenbetaling av kostnader for turen når studieturer er obligatorisk og hvor deltagelse er en forutsetning for å avlegge eksamen. Slik praksis vil være i strid med gratisprinsippet, sier Isaksen, som påpeker at det må være mulig å ikke bli med.

— Dersom en studietur derimot er frivillig kan det legges opp til at studenter dekker kostnadene for studieturen selv, men da må institusjonen tilby et faglig tilfredsstillende alternativ for de som ikke ønsker å delta.

UiB og HVL vil rydde opp

Høgskulen på Vestlandet beklager nå overfor studentene sine at de har brutt loven og lover opprydding:

— Vi har undersøkt dette og kommet fram til at praksisen vi hadde ikke var i tråd med loven. Det beklager vi. Nå skal vi skjerpe rutinene, sier kommunikasjonsdirektør ved Høgskulen på Vestlandet, Campus Bergen, Elin Folgerø Styve, til Studvest, fredagen før påske. 

Folgerø Styve, opplyser til Khrono at de nå har gått igjennom historisk praksis på området ved alle de fem studiestedene på den nysfusjonerte høgskolen. Hun forteller at høgskulen på enkelte egenandelsopplegg ikke har hatt gode nok alternative tilbud, mens de andre ganger har hatt det. 

— Vi har ikke opplyst tydelig nok i emneplanene om at det eksisterer opplegg som innebærer en egenandel og hva alternativet er, sier Styve til Khrono. 

Høgskulen på Vestlandet skal nå sikre seg mot framtidige lovbrudd. 

– Vi må kvalitetssikre at det som blir lagt inn i emneplanene er i tråd med regelverket. Alle ansatte må være informert om dette, og vi må sikre at ingen bryter regelverket og at det finnes reelle alternativer. Det er bare det vi kan gjøre, sier kommunikasjonsdirektøren til Studvest.

Eigil Hole fra Studenttinget på Vestlandet sier til studentavisen at de er veldig fornøyd med konklusjonen fra høgskulen.  Hole påpeker at når disse føringene blir implementert vil studentene i større grad ta utdanning i tråd med gratisprinsippet.

UiB undersøker og rydder

Viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen, Oddrun Samdal, sier til Studvest at hun ikke var klar over problemet fra før, men at hun jobber med å få oversikt over omfanget ved universitetet.

– I tillegg har vi satt i gang en intern juridisk vurdering der vi må finne ut om det faktisk dreier seg om et lovbrudd. Hvis det er tilfelle, skal vi rydde opp i det så raskt vi kan: Universitetet i Bergen skal ikke bryte loven, sier hun til avisen.

– Hvis juristene deres konstaterer at det er et lovbrudd, hva gjør dere da?

– På stående fot tenker jeg at det er to muligheter. Enten må UiB ta regningen for studieturer, eller så må vi søke dispensasjon fra departementet om å få lov til å kreve egenbetaling, sier viserektoren.

Må søke om lov

Hvis institusjonene skal kreve egenandel fra studentene, må de søke Kunnskapsdepartementet (KD).

Kommunikasjonsrådgiver Anne Sofie Holter i departementet sier til Studvest at på generelt grunnlag skal det en grundig vurdering til:

— Kunnskapsdepartementet vektlegger samfunnsnytten, behovet for utdanningstilbudet, hvorvidt det er et valgfritt tilbud og omfanget av egenbetalingen.

Ser alvorlig på saken

Når det gjelder saken ved UiS, har Byas også vært i kontakt med studenter ved drama, som mener de måtte betale mellom 3.000 og 4.000 kroner for å delta på en teaterfestival i Danmark.

Avisen har snakket med universitetsdirektør John Brannem Møst. Han sier til Byas at han ikke har vært klar over mulige lovbrudd.

— Jeg har vært her i 40 år, og egenandel har det bestandig vært. Det er ikke noe vi har tenkt så mye på, men nå som dere peker på det, så sjekker vi ut om det er som du sier, sier Møst til avisen.

Universitetsdirektøren understreker at UiS ser alvorlig på Byas sine opplysninger om at de bryter loven.

– Det er snakk om en praksis vi har lange tradisjoner for i sektoren, og vi må finne ut hvordan vi skal forholde oss til disse opplysningene, sier Møst.

Tema i rektorvalg på UiO

Studentbetaling på studie- og feltturer var også tema under rektorvalgkampen ved Universitetet i Oslo. Realistlista utfordret de to rektorkandidatene, Svein Stølen og Hans Petter Graver, på hva de ville gjøre med dette, både gjennom innlegg i Khrono og i direkte spørsmål på valgmøter.  

(Foto: Siri Ø. Eriksen)

Les også: Vil dere slutte å ta betalt for obligatorisk undervisning?

Begge kandidatene svarte klart på det overordnede prinsippet - om at utdanning skal være gratis. Hans Petter Graver mente imidlertid at betalingen som blir tatt er betaling for mat, mens Svein Stølen så problemene og utfordringene og mente at det ville være mulig å finne fram til gode løsninger i samarbeid og dialog. 

Les også: 

Fakta

Universitets- og høyskoleloven § 7-1 om egenbetaling

Statlige universiteter og høyskoler kan ikke kreve egenbetaling fra studenter for ordinære utdanninger som fører frem til en grad eller yrkesutdanning. Departementet kan i særskilte tilfeller, etter søknad, godkjenne unntak fra denne bestemmelse.

Private universiteter og høyskoler skal la statlige driftstilskudd og egenbetaling fra studentene komme studentene til gode. Institusjoner som mottar statstilskudd, kan ikke gi økonomisk utbytte eller på annen måte overføre overskudd til eier eller dens nærstående.

Departementet kan fastsette forskrift om universiteter og høyskolers adgang til å ta egenbetaling fra studenter og om adgangen til å kreve inn andre utgifter knyttet til studiene.
 

(Kilde: Lovdata, lov om universiteter og høyskoler)

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Universitets- og høyskoleloven § 7-1 om egenbetaling

Statlige universiteter og høyskoler kan ikke kreve egenbetaling fra studenter for ordinære utdanninger som fører frem til en grad eller yrkesutdanning. Departementet kan i særskilte tilfeller, etter søknad, godkjenne unntak fra denne bestemmelse.

Private universiteter og høyskoler skal la statlige driftstilskudd og egenbetaling fra studentene komme studentene til gode. Institusjoner som mottar statstilskudd, kan ikke gi økonomisk utbytte eller på annen måte overføre overskudd til eier eller dens nærstående.

Departementet kan fastsette forskrift om universiteter og høyskolers adgang til å ta egenbetaling fra studenter og om adgangen til å kreve inn andre utgifter knyttet til studiene.
 

(Kilde: Lovdata, lov om universiteter og høyskoler)

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Kvalitet. Finansieringa av forsking i Norge er vindskeiv og må rettast opp. Forskingsrådet kan fortsatt ha ei rolle, men den bør bli langt meir avgrensa enn i dag, skriv førsteamanuensis ved HiOA, Erik Døving. 
Meninger · Nesna. Nordland SV vil ta kampen for at studiested Nesna skal overleve, og utfordrer de andre partiene i Nordland til å ta et standpunkt. 
Meninger · Distriktene. Gunnar Yttri spør: Strukturreforma i historisk perspektiv. Dei nye høgskulane – akademiske springbrett eller regionale kraftverk? 

Karriere

Campus

Samfunn