Nytilsatt rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Berit Rokne, er best i klassen når det gjelder kjønnsbalanse i ledergruppen, men ledelsen er bare midlertidig. - Målet må være å opprettholde denne kjønnsfordelingen, sier hun.

Høgskulen på Vestlandet har best kjønnsbalanse

4 av 10 i ledergruppene ved norske universiteter og høgskoler er kvinner. Ved Høgskolen i Sørøst-Norge er det 2 av 11, mens ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) er det akkurat like mange menn som kvinner. — Det var nok litt tilfeldig, sier rektor Berit Rokne.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ved bare én av landets største institusjoner er det en sterk overvekt av kvinner i ledergruppen: Nord universitet. Ellers er det for det meste flest menn i ledelsen ved norske universiteter og høgskoler.

Samlet sett er 4 av 10 i ledergruppene kvinner, eller 40,69 prosent, for å være nøyaktig.

Leder for senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning, Mari Teigen, mener denne fordelingen kan være et problem hvis den forblir slik på sikt.

— Hvis denne fordelingen ikke endrer seg, men kvinneandelen forblir på dette nivået, har man en systematisk underrepresentasjon av kvinner i ledergruppene, og det er problematisk, sier Teigen.

— Noen må jobbe mer

Det er grunn til å tro at kjønns-fordelingen har betydning for prioriteringer ledelsen gjør, i tillegg til faglige valg og interesser. Derfor er det viktig å jobbe for kjønnsbalanse i denne typen leder-stillinger.

Mari Teigen

Neste gang må vi igjen oppfordre kvinner til å søke, også på individnivå.

Curt Rice

Hun legger likevel vekt på at den gjennomsnittlige fordelingen i utgangspunktet er god.

— Når man har en 40/60-fordeling som her, så ser det ikke så verst ut. Det blir feil dersom vi bare sier oss fornøyd når fordelingen er helt lik, mener Teigen.

(Mari Teigen. Foto: Institutt for samfunnsforskning)

Hun presiserer at det er snakk om små tall, men synes variasjonen mellom institusjonene er interessant.

— Noen av disse lærestedene trenger å jobbe mer med å fremme kjønnsbalanse, mener Teigen.

Hun forsvarer en så lik kjønnsbalanse som mulig i ledergruppene.

— Det er grunn til å tro at kjønnsfordelingen har betydning for prioriteringer ledelsen gjør, i tillegg til faglige valg og interesser. Derfor er det viktig å jobbe for kjønnsbalanse i denne typen lederstillinger, slår Teigen fast.

Sørøst-Norge verst

Ledergruppene ved noen institusjoner endrer seg allerede i sommer, mens andre har nye valg eller ansettelser om fire år.

Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) har den absolutt laveste kvinneandelen, hvor 2 av 11 i ledergruppen er kvinner.

— Det er veldig triste tall, uten noen åpenbar forklaring. Det er for eksempel ingenting ved det de gjør faglig som skulle gjøre det så åpenbart at det skulle være mannsdominert ledelse, sier Teigen.

Da Khrono skrev om den mannstunge ledelsen ved Sørøst i mai i fjor, sa styreleder Rune Nilsen at han var bekymret over kvinneandelen, men at de hadde tatt grep for lederutvikling.

— Kjønnsbalansen vil se bedre ut om 4-8 år, sa han til Khrono den gang.

— Blir aldri ferdige

Universitetet i Oslo (UiO) og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) følger etter med de nest laveste kvinneandelene. Ved UiO er 3 av 12 i ledergruppen kvinner, mens ved HiOA er det 3 av 11, en andel på 27 prosent.

— Dette ser jo ikke bra ut. Dette er en utfordring for rektor, og for Kif-komiteen (Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning, journ.anm), mener Teigen.

Rektor ved HiOA, Curt Rice, er nemlig også leder av Kif-komiteen. Som kommentar til at det er 40,69 % kvinneandel i ledergruppene ved norske høyere utdanningsinstitusjoner, sier Rice at dette er et prosjekt som aldri kan avsluttes.

— Vi blir aldri ferdige med likestilling. Vi er nødt til å opprettholde bevisstheten om det hver gang vi tilsetter noen, sier han, og fortsetter:

— Selv om vi har en 50-50 likhet, må vi fortsette å se på likestillingen for å opprettholde den balansen. Dersom vi tar et steg tilbake og kaller oss fornøyde, vil skjevhetene komme tilbake, sier Rice.

(HiOA-rektor Curt Rice på styremøte. Arkivfoto: Skjalg Bøhmer Vold)

NTNU godt forbilde

Komitéleder Rice mener NTNU er et av de gode forbildene når det gjelder fokus på likestilling. 

— Hvis jeg skal trekke fram noen, må det være NTNU, som for eksempel har inkludert i stillingsannonser at de er ute etter ledere med kompetanse innenfor likestillingsarbeid, sier han.

— Det sender et sterkt signal om at de vil ha høyt kvalifiserte menn og kvinner, når de skiller det ut eksplisitt på den måten.

— Må oppfordre flere kvinner

Les også: Rice glipper på kvinnene

Han er klar over at hans egen institusjon ikke kommer så godt ut i denne statistikken.

— Vi har et mål om en lik balanse, også på HiOA. Samtidig har vi ikke lov til å ta hensyn til kjønn i tilsettinger, påpeker han, men legger vekt på at han vil forsøke å gjøre noe med saken i neste omgang.

— Neste gang må vi igjen oppfordre kvinner til å søke, også på individnivå, sier Rice.

Han mener det at tilsettingene skjer enkeltvis og ikke som gruppe også kan være utfordrende med tanke på å skape en god kjønnsbalanse. 

— I tillegg går dette også på individuell oppfølging, og på å bli kjent som en institusjon med en kultur for å fremme både kvinner og menn.

Tilfeldig lik balanse

Bare to institusjoner har flere kvinner enn menn i ledergruppene: Nord universitet og NTNU. Ved Nord er kun 3 av 9 i ledergruppen menn. NTNU har en litt jevnere balanse, med 8 menn og 9 kvinner. 

Den nye Høgskulen på Vestlandet er den institusjonen med absolutt best kjønnsbalanse: 7 kvinner og 7 menn.

Rektor Berit Rokne er glad for at hennes institusjon ligger så godt an, men legger vekt på at dette ikke er en ledelse som blir sittende lenge.

— Det er veldig bra at vi har en god balanse i dag, men denne ledelsen er midlertidig. Vi er i en fase hvor vi skal lyse ut stillingene direktør, prorektor og dekaner. Målet må være å opprettholde denne kjønnsfordelingen, sier Rokne.

— Betyr det at det er tilfeldig at kjønnsbalansen er så jevn?

— Det er nok tilfeldig, ja. Dette er ledere som har vært på plass i de forskjellige institusjonene før fusjonen, og som har fått nye funksjoner ved HVL nå, svarer Rokne, men legger raskt til:

— Det vil ikke si at vi ikke har fokus på kjønnsbalanse, men det har ikke vært en styring med det i denne omgang, sier rektor Rokne.

Kunne vært verre

Leder for senter for likestillingsforskning, Teigen, mener det også er viktig å huske på kjønnsbalansen blant studentene.

— Hvis man snur på det kan man jo se på at det generelt er omtrent 40 prosent gutter i høyere utdanning, og det kan også være problematisk. Da er det noe strukturelt som bidrar til kjønnsskjevhet.

Alt i alt synes hun likevel at akademia ikke er så ille, sammenlignet med andre sektorer.

— Det er en stor og viktig oppmerksomhet rundt kjønnsskjevheter i akademia, og særlig på ledernivå ligger de bedre an enn mange andre samfunnssektorer, sier Teigen, og utdyper:

— Vi har foretatt en lederskapsundersøkelse som viser at politikk, kultur og forskning og høyere utdanning er de tre sektorene hvor kjønnsbalansen generelt er god, i hvert fall sett i forhold til næringsliv, forsvar, jus og politiet.

Flere utskiftninger

Ledergruppene som Khrono har sett på i denne saken er langt fra permanente. Flere har valg denne våren, andre har valg og nyansettelser i løpet av året.

  • NMBU får ny ledelse fra høsten, og er inne i en ansettelsesprosess for rektor og dekaner, med flere. 
    Les også: NMBU: Kun to vil bli rektor
  • Nyfusjonerte Høgskulen på Vestlandet bytter ut den midlertidige ledelsen til sommeren.
  • Etter planen skal ny rektor ved Høgskolen i Innlandet ansettes på styremøtet 10.mars. Her kommer det nok også flere endringer i ledelsen etterhvert.
    Les også: Flere interne søkere til rektorjobb i Innlandet
  • Universitetet i Bergen har rektorvalg denne våren, og vil få delvis ny ledelse.
  • NTNU skal ansette de siste i ny ledergruppe 16.mars.
  • Det er rektorvalg ved Universitetet i Oslo i disse dager, og nye ledere vil tiltre fra august.
    Les også: Rektorvalg? Hvem stiller?
  • UiT Norges arktiske universitet skal avgjøre mulig ny, faglig organisering i juni. Blant forslagene er å krympe antall fakulteter - som vil gi færre dekaner og muligens mindre ledergruppe. De har også rektorvalg nå, med én kandidat.
    Les også: Husebekk eller Husebekk

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS