Stadig færre har disputert de siste årene, her fra Universitetet i Bergen høsten 2016. Foto: Thor Brødreskift, UiB

Menn tilbake på doktorgradstoppen

I fjor var 672 av 1.407 doktorgrader ved norske universiteter og høgskoler avlagt av kvinner. Dermed er kvinneandelen tilbake på 2013-nivå.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Stadig færre har avlagt doktorgrader de siste årene. Ikke siden 2011 var det så få som disputerte som i fjor. Etter at antall kandidater som fullførte en doktorgrad nådde toppen i 2013, har det sunket gradvis.

Det viser tall fra Norsk senter for forskningsdatas database for statistikk om høgre utdanning (NSD/DBH).

I 2016 var det også flere menn enn kvinner som avla doktorgrad, til forskjell fra de to foregående årene.

Igjen flest menn

I tillegg til at det ble avlagt få grader i fjor, var man i 2016 også tilbake på 2013-nivå når det gjelder kvinneandel.

Mye tyder på at menn og kvinner opplever litt ulike betingelser for å gjøre karriere, i akademia som i resten av arbeidslivet.

Liza Reisel

Kvinner er i flertall innenfor fire av seks fagområder, men totalandelen trekkes særlig ned av teknologi, der bare 16 prosent av doktorandene var kvinner.

NIFU

2014 var det første året da det var flere kvinner som avla doktorgrad enn menn, og 2015 var et topp-år for kvinneandelen. 

Les også: Flest kvinner tok doktorgrad i 2014

Fra 2015 og fram til i fjor falt andelen med 4,9 prosentpoeng til 47,8 prosent kvinner som avla doktorgraden. 

Totalt var det 672 kvinner og 735 menn som disputerte i fjor.

Liza Reisel, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning (bildet under), tror det vil rette seg opp med tiden.

— Min kvalifiserte gjetning er at dette er naturlige svingninger. Jeg ville blitt veldig overrasket dersom dette er starten på en trend hvor vi får færre og færre kvinner som tar doktorgrad, sier hun.

At kvinneandelen har sunket kan ha en sammenheng med at det fagområdet som hadde en økning i doktorgrader i første halvår i fjor var teknologi, ifølge NIFUs rapport fra september 2016:

«Kvinner er i flertall innenfor fire av seks fagområder, men totalandelen trekkes særlig ned av teknologi, der bare 16 prosent av doktorandene var kvinner,» heter det i publikasjonen Doktorgrader i tall.

(Foto: Institutt for samfunnsforskning)

Vil se hvor kvinnene tar veien

Reisel og kollegaene hennes skal se på kjønnsbalanse i akademia, og en del av det, blir å se hvor kvinnene som tar doktorgrad går videre etterpå.

— Det som gjenstår å se er om økning i kvinnelige doktorander også fører til at flere kvinner vil gå videre til karriere i akademia og toppstillinger. Det er enn så lenge uklart om det er noe som vil gå seg til, eller om det er barrierer som gjør at kvinner velger seg bort, eller velges bort, sier Reisel, og legger til:

— Mye tyder på at menn og kvinner opplever litt ulike betingelser for å gjøre karriere, i akademia som i resten av arbeidslivet.

Flere grader på trappene

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) gir hver vår og høst ut en oversikt over de avlagte doktorgradene i Norge, fordelt på blant annet fagområder.

Ifølge NIFUs rapport fra september i fjor er det ventet at det kommer flere i 2017, basert på statistikk over nye, inngåtte doktorgradsavtaler.

De siste årene er det i tillegg bevilget øremerkede midler og støtteordninger for å øke doktorgradsaktiviteten. 

Blant annet til 50 stipendiatstillinger til satsing på masterbasert lærerutdanning. Det er forventet at de første stipendiatene i denne satsingen skal disputere i år.

Forskningsleder Reisel mener noe av grunnen til at man ser en nedgang i antall doktorgrader nå, er føringene fra Forskningsrådet.

— Det vi har sett her ved Institutt for samfunnsforskning er at insentivene fra Forskningsrådet ikke har vært så sterke. De siste fem årene har jeg opplevd et mindre trykk fra rådet på å inkludere doktorgrader i de programmene vi søker på, men det begynner å ta seg opp igjen nå. 

Satsing for å bli universitet

I tillegg er flere doktorgrader på trappene ved de høgskolene som ønsker å bli universiteter. 

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), på Vestlandet (HVL), Innlandet (INN) og Sørøst-Norge (HSN) vil alle bli universiteter, og må derfor øke doktorgradsproduksjonen. 

Hvordan produksjonen ved de tre institusjonene blir i framtiden er det ingen som kan si noe sikkert om, men hvor mange doktorgradsavtaler som er inngått, gir en indikator.

Les også: Først i køen for å bli universitet

Flere avtaler

Ved HiOA var det våren 2016 183 aktive avtaler om doktorgrad, flesteparten av dem på Fakultet for helsefag, og 132 av dem med kvinner.

Ved institusjonene som har fusjonert og blitt Høgskolen i Sørøst-Norge var det 135 doktorgradsavtaler samme semester, ifølge NSD/DBH

Høgskolene i Lillehammer og Hedmark, som ble HINN, hadde 79 doktorgradsavtaler våren 2016.

Ved landets nest største høgskole, Høgskulen på Vestlandet, var det kun 17 aktive avtaler våren i fjor, ved det som tidligere var Høgskolen i Bergen. HVL er også den institusjonen som har lengst tidsperspektiv på prosessen om å bli universitet.

Liten økning innen teknologi

Les også: Tror HiOA vil greie krav om doktorgrader

Rapporten fra NIFU sitt doktorgradsregister for våren 2017 er ventet medio mars. Der vil det blant annet komme fram hvilke fagområder doktorgradene ble avlagt innenfor i siste halvår i fjor. 

For første halvår 2016 var det nedgang i de fleste fag, bortsett fra en liten økning innen teknologi, sammenlignet med første halvår i 2015.

Les også: Færre doktorgrader våren 2016

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS