God idé, men med noen underlige valg

PublisertTorsdag, 16. februar 2017 - 21:32-OppdatertTorsdag, 16. februar 2017 - 21:32
Film. I Det norske hus er det nettopp det norske som er temaet. Hva er det norske, særlig slik det framstår for en som kommer til landet som flyktning?

Jan Vardøen er en annerledes filmskaper. Egentlig gründer i restaurantbransjen (og mye annet). De senere årene har han også laget film, ved siden av sine mange andre gjøremål. Jeg har sansen for hans kreative sprang i det norske samfunnet. Derfor stilte jeg med positive forventninger i møte med Vardøens lek med film-mediet. Ikke minst fordi han påtar seg oppgaven å lage fortelling av et svært tidsaktuelt tema.

Ramin er flyktning og vi møter ham i de øst-norske skogene, der han nettopp har passert grensen fra Sverige. Her møter han en eldre jeger som er framstilt som rotnorsk - og snill. Han gir bort både mat og klær til den nyankommende. Han forteller (selvfølgelig, hadde jeg nesten sagt) at han selv var flyktning den andre veien i yngre dager.

Men Ramin må videre. Han skal til Akademiet. Et underlig sted i en vestlandsfjord, et kurssted for de som har kommet til landet og vi bli en del av det norske samfunnet. Her holdes kurs i norskhet, og kandidatene må bestå ulike tester underveis. Oppholdstillatelse er den mulige premien for den som mestrer spillet.

Vardøens ide er god. En viss surrealisme anes mellom veggene i Akademiet. Godt båret oppe av Gard B. Eidsvold, som er sjefen. Noe mindre overbevisende av de andre karakterene.

Ideen til en fortelling om et norskhetsakademi er altså god. Men gjennomføringen er ikke like god.

I denne filmen finner vi alle klisjeene om Norge, nordmenn, nordmenns møte med det ukjente og så videre. Blant rekvisittene finner vi lutefisk, blå Swix, ostehøvel. Det er det for så vidt ikke noe galt med. Klisjeer kan vi ha godt av å høre om. Men det å arbeide godt kunstnerisk med klisjeer er en svært vanskelig oppgave.

Det er ikke tilstrekkelig å vise fram klisjeer, som at nordmenn er født med ski på beina eller at fulle nordmenn er verre enn andre som er fulle. For at klisjeene skal være interessante må man på en eller annen måte sette dem i relieff, gjerne undersøke dem nærmere.

Men bevares, noen av enkeltscenene fungerer relativt bra. Den første gangen kurset starter opp, er det ganske underholdende. Og Egil Hegerberg som sjuende far i huset - og alle hans sønner, sønnesønner og så videre - er et morsomt innslag. Scenen der Ramin skal lære å gå tur, og får forklart nordmenns forhold til stillhet slik vi «bader» i den i fjellheimen, er rett og slett god. Her er appelsinen som tur-niste med, men kun som bi-element.

For meg er det mest tydelige ved dette filmprosjektet at det ikke er godt nok gjennomarbeidet. Ideene er ikke fullt utviklet. Sammenhengene i narrativet er svake. ”Det norske” synliggjøres mer gjennom framvisning av de nevnte rekvisittene enn gjennom en fortelling om hvordan menneskene i dette landet lever sine liv.

Jeg får inntrykk av at filmen er et resultat av «gruppearbeid på lang-weekend». Og filmen er da også spilt inn på Hotell Union Øye i Norangsfjorden over en periode på ti dager. Flere av scenene kunne kanskje fungert som enkeltscener på en revyscene? Men som byggemateriale i en sammenhengende fortelling, blir de ikke sterke nok. Det kreves nok mer enn det for å lage en helstøpt film

Vardøen har gjort enkelte underlige valg. Som at Ramin snakker nærmest perfekt norsk allerede etter å ha vært i landet i få minutter (i møtet med den snille jegeren). Eller at han først blir avvist ved uanmeldt oppmøte på Akademiet, men dagen etter (?) blir hjertelig mottatt, uten at vi får noen forklaring på forskjellen i de to handlingene.

Det norske hus er blitt en koselig, liten bagatell som det ikke er bortkastet å se. Det beste ved den er noen velrettede spark til norsk selvgodhet. Men det er ikke en god film.

Fakta

Det norske hus

Norgespremiere: 17.02.2017

Originaltittel: Det norske hus

Genre: Komedie

Skuespillere: Sharukh Kavousi, Gard B. Eidsvold, Hege Schøyen, Helén Vikstvedt, Ali Djabbary, Egil Hegeberg, Knut Nærum, Sven Henriksen,Ingeborg Sundrehagen Raustøl

Regi: Jan Vardøen

Manus: Jan Vardøen og Knut Nærum

Nasjonalitet: Norge

Produksjonsår: 2016

Lengde: 1 t. 20 min.

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Det norske hus

Norgespremiere: 17.02.2017

Originaltittel: Det norske hus

Genre: Komedie

Skuespillere: Sharukh Kavousi, Gard B. Eidsvold, Hege Schøyen, Helén Vikstvedt, Ali Djabbary, Egil Hegeberg, Knut Nærum, Sven Henriksen,Ingeborg Sundrehagen Raustøl

Regi: Jan Vardøen

Manus: Jan Vardøen og Knut Nærum

Nasjonalitet: Norge

Produksjonsår: 2016

Lengde: 1 t. 20 min.

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Sluttavtale. Oddgeir Osland, leder for Senter for Profesjonsstudier (SPS) har sendt Khrono en epost med sine kommentarer til Langeland-saken. De følger her: 
Meninger · Trakassering. Skulle tro vi levde på 1800-tallet, men det er altså 2017. Jeg må gni meg i øynene, skriver førsteamanuensis Tony Burner i dette innlegget om debatten rundt professor Nils Rune Langelands meldinger. 
Meninger · Eksamen. Er matematikkresultatene styrket som følge av økte opptakskrav til lærerutdanningene, spør studieleder på Høgskolen i Oslo og Akershus, Vibeke Bjarnø. 

Karriere

Campus

Samfunn