Masterstudent Julie Sørlie Paus-Knudsen skal forske på humlers reaksjon på sprøytemidler. Foto: Ketil Blom

Hun skal drepe 2000 humler heller enn å drive valgkamp

Masterstudent Julie Sørlie Paus-Knudsen forgifter humler ved Universitetet i Oslo - in the name of science. Hun dropper derfor kampen om ledervervet i Norsk studentorganisasjon.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Er den skjorten tilfeldig?

— Det er den. Og jeg er faktisk litt redd for at den skal stjele oppmerksomhet fra blomstene, sier hun.

Julie Sørlie Paus-Knudsen haster gjennom korridorer, opp og ned vindeltrapper, i søken etter sine to veiledere som gjerne ville være med.

De er borte vekk, forsvunnet i den labyrinten i Kristine Bonnevies hus på Universitetet i Oslo (UiO).

Paus-Knudsen er forresten «dritredd» for å bli stukket.

Forsknings-prosjektet krever all min tid, og det er min viktigste grunn til ikke å stille: Det er et fryktelig spennende
prosjekt.

Julie Sørlie Paus-Knudsen

Det er sånne studenter man vil ha.

Anders Nielsen

— Var det humlene eller biene som setter igjen brodden og dør når de stikker?

— Nei, det er bier. Humler er i utgangspunktet rolige og stikker sjelden, men når de først stikker gjør de det som symaskiner, sier hun grøssende.

Og oppklarer like etterpå at humler er en type bier.

Tydelig færre humler

Paus-Knudsen har fått tillatelse til å importere 2000 humler fra Nederland. Disse skal fôres med et sprøytemiddel, eller et virkestoff som brukes som plantevernmiddel, et neonikotinoid.

Rommet humlene bor i er 28 grader, en luftfuktighet på 55 prosent, er ganske støyende, og det lukter surt og søtt - slik humler tydeligvis lukter.

Paus-Knudsen forklarer at selv om verdens pollinatorer, som bier, er i fare, så er det ikke krise ennå.

— De siste 50 årene har bestanden av honningbier gått dramatisk ned i Europa og i Amerika, mens andelen har gått opp i Asia, sier hun og fortsetter:

— Dataene vi har fra Europa og Amerika gir grunn til å tro at villbier også forsvinner i resten av verden. Når det gjelder humler ser man en tydelig nedgang hos flere arter, mens noen har forsvunnet helt.

Paradoksal menneskepåvirkning

Hun forteller at trusselen mot pollinatorer skyldes mange faktorer: som ødeleggelse av deres naturlige tilholdssteder, at parasitter og bakterier nå krysser kontinenter, sprøytemidler - og da gjerne flere samtidig, en fin cocktail-effekt, klimaendringer, ensidig kosthold og konkurranse fra honningbier osv.

Og da gjerne en blanding av disse faktorene. Hun mener det ligger et paradoks i at årsaken til at pollinatorene er truet i stor grad er menneskeskapt, når humler og andre bier pollinerer omtrent 75 prosent av våre vanligste avlinger brukt til menneskeføde.

— Vi må se fareseignalene før en eventuell krise skjer, fordi vi med dagens matkonsum ikke har råd til å miste pollinatorene, sier hun.

Årsaken til at hun vil mate humler med forgiftet nektar, som en del av forskningen på hva som truer humlene, er for å teste læringsevnen deres.

— Jeg skal måle hvor fort humlene lærer hvilken farge det er på blomstene som har nektar, og hvor fort de lærer etter å ha blitt eksponert for sprøytemiddelet, forklarer hun.

Paus-Knudsen forteller at en stipendiat på Fysisk institutt, Henrik Sveinsson, skal skrive programvare som kan lese statistikk over humlenes oppførsel - hvilke blomster de går på - helt automagisk.

Veilederen hennes, Anders Nielsen, har fått 10 millioner kroner fra Forskningsrådet til et prosjekt masteren hennes inngår i forløpet til, og «dersom Julies prosjekt går bra» så vil Paus-Knudsen ifølge Nielsen være en naturlig kandidat til jobben.

Nekter valg

Julie Sørlie Paus-Knudsen ledet fram til i fjor sommer Studentparlamentet ved UiO. Valgkampen til arbeidsutvalget i Norsk studentorganisasjon (NSO) er godt i gang, og skal sluttføres på landsmøtet i slutten av mars.

Paus-Knudsen, kan Khrono erfare, har hittil vært nevnt som en mulig lederkandidat av en rekke pamper og observatører i studentpolitikken.

Nå som også flertallet meldte kandidater er menn er hun desto mer ettertraktet.

Kjønnsbalanse går ikke alltid bra

— For å ta kvinnebiten først: På landsmøtet i fjor ble det foreslått krav om kjønnsbalanse i arbeidsutvalget, sier hun, og forklarer at det ble nedstemt med begrunnelse i at «det jo alltid går bra»:

— Det går ikke alltid bra, det har vi sett flere ganger bare siden NSO ble opprettet i 2010.

Men hun vil forske i stedet - først og fremst få ferdig mastergraden som hun allerede har utsatt på grunn av ledervervet i Studentparlamentet.

— Det å stille til valg i NSO krever mye valgkamparbeid, spesielt på leder. Forskningsprosjektet krever all min tid, og det er min viktigste grunn til ikke å stille: Det er et fryktelig spennende prosjekt, sier hun.

Midlertidig ulovlige

Neonikotinoider, som Paus-Knudsen skal forgifte humlene med, inngår i en type plantevernmidler som fungerer «systemisk».

— Det vil si at når frø beises med stoffet, vil da alle deler av planten som vokser opp inneholde det, forklarer Paus-Knudsen.

— Creepy?

— Ja, de angriper spesielle reseptorer på insekters sentralnervesystem. Dette kan føre til at nervesystemet blir påvirket, og at biene for eksempel ikke finner veien hjem, produserer mindre avkom, får redusert luktesans eller dør, sier hun og legger til:

— I EU er det et midlertidig forbud mot de nå, nettopp fordi de har så store skadevirkninger på insekter. Men de funker veldig bra som beskyttelse for planter.

Relativt opplyst i Norge

Anders Nielsen er forsker på Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis ved UiO, og veilederen til Paus-Knudsen. Han forklarer at neonikotinoidene var noe stort da de kom på 90-tallet.

— Monsanto og Bayer, som produserer disse stoffene, har selv svære forskningslaboratorier som publiserer i vitenskapelige tidsskrifter om at stoffene er ufarlige.

Nielsen forklarer at vi i Norge har et relativt opplyst landbruk, mens det i Afrika, hvor han har jobbet, ikke er like god informasjon tilgjengelig

— Der er gjerne selgeren det nærmeste man kommer en fagperson, sier han, og legger til:

— Men norske bønder dumper gifter og gjør andre skadelige ting likevel.

Heller et spørsmål om hvor farlig

Nielsen forklarer at man ofte opererer med LD50 (Lethal Dose 50) på slikt som dette, altså hvor mye som skal til før 50 prosent av populasjonen dør.

— Men vi tror at det skjer veldig mye før man kommer opp i så høyre doser, sier han.

Ifølge forskeren vet man at humler er mer sensitive, og man ser at det skal mindre til før de mister læreevne.

— Det er imidlertid få studier som viser dette tydelig, og det er her vi vil bidra.

Nielsen eksemplifiserer med raps hvor man oppnår mellom 20 og 50 prosent større avlinger ved å få plantene pollinert.

Men dersom humlene arbeider dårligere som en følge av neonikotinoidene så kan vinningen gå opp i spinningen.

— I Irland skal vi teste dette skikkelig ved å plante rapsplanter med og uten beis, og så dyrke og høste planter som har vokst med humler i lukkede miljø, sier han.

Forsinket

Anders Nielsen forteller at det har vært masse praktiske utfordringer hittil, og humlene ankom først for et par uker siden.

— Det skulle vært i gang i oktober i fjor, men Julie har jobbet hardt og fikset allting på egenhånd hittil, sier han og legger til:

— Det er sånne studenter man vil ha.

Paus-Knudsen haster etter intervjuet videre til en lysleverandør for å få tak i en lysspreder. Humlene er litt for glade i lyssettingen i laboratoriet, og flyr mot lyset hele tiden - som er et problem når det de egentlig skal gjøre er å spise forgiftet nektar.

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS