Studenter i sykepleie blir nasjonalt testet i faget anatomi, fysiologi og biokjemi. I 2015 strøk 29 prosent, i 2016 var strykprosenten sunket til 22. Foto: Nicklas Knudsen

Best på NTNU - den største framgangen på HiOA Kjeller

Studenter i sykepleie har bedret seg i faget anatomi, fysiologi og biokjemi. Strykprosent er 7 prosentpoeng lavere i 2016 enn året før.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Halvparten av sykepleierstudentene fikk C eller bedre på den nasjonale deleksamenen i anatomi, fysiologi og biokjemi, mens 22 prosent strøk.

I 2015 var snittkarakteren D, 29 prosent av studentene strøk, og 43 prosent fikk karakteren E eller F. 

I 2015 var bare en tredjedel av landets sykepleiestudenter med på denne deleksamen. På eksamen i desember 2016 var alle med, drøyt 4800 studenter.

Best på NTNU - dårligst i Mo i Rana

Den sykepleieutdanningen som gjør det best på denne eksamen i 2016 er NTNU i Trondheim. Tett fulgt av Høgskolen i Bergen og Høgskulen i Sogn og Fjordane. De to sistnevnte nå Høgskulen på Vestlandet.

Selv om strykprosenten er vesentlig lavere enn sist, er den fremdeles bekymringsfullt
høy.

Terje Mørland

NTNU-studentene har snittkarakter på 3,4, mens studentene i Bergen ligger på 3,3 (5 er best og en A). Sogn og Fjordane ligger på 3.

I den andre enden av skalaen finner vi firedelt 28. plass utdanningen i Narvik (UiT), Stord (HSH), Porsgrunn (HSN) og Bodø-studentene ved Nord universitet. Snittkarakteren er 1,6 (E=1). Studentene ved Nord universitets lærested Mo i Rana havner som dårligst av de 32 ulike lærestedene med en snittkarakter på 1,3.

Se også: Alle resultatene her

NOKUT-sjef er fornøyd

— Det er positivt at rundt halvparten av sykepleierstudentene denne gangen fikk karakterene C eller bedre, sier NOKUT-direktør Terje Mørland, i en pressemelding fra NOKUT, og legger til:

— Det er også gledelig at det er dobling av studenter som fikk karakteren A, sammenliknet med 2015. Selv om strykprosenten er vesentlig lavere enn sist, er den fremdeles bekymringsfullt høy.

Mørland poengterer også at sykepleierne kommer tett på behandlingen av pasientene, og det er viktig at de har gode kunnskaper og ferdigheter i basisfagene.

— Det kan i verste fall stå mellom liv og død for pasienten. Lavere strykprosent er positivt, men det er også viktig at flere studenter kommer seg gjennom studiene med bedre enn akkurat bestått karakter, sier Mørland.

Størst framgang og tilbakegang

De to lærestedene som har forbedret resultatene mest er Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og deres lærested på Kjeller. I 2015 var snittet 1,6, nå er snittkarakteren 2,5 en framgang på hele 0,9. NTNU Ålesund utmerker seg også med en framgang på 0,6 fra snitt på 1,8 til snitt på 2,4.

Det er tre læresteder som opplever tilbakegang i sine resultater. Det er Nord universitet, studiested Namsos og Levanger der snittet gikk fra 2,2 til 2,1, det samme gjelder NTNU Gjøvik, men Nord universitet sitt lærested i Mo i Rana har dramatisk dårligere resultater i 2016, og opplever det motsatte av de fleste av de 32 andre lærestedene, med en nedgang på 0,7 i snittkarakter.

Var spente på HiOA

På Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har 1000 helsestudenter høsten 2016 deltatt i et helt nytt digitalt utviklet felles læringssystem i faget fysiologi og anatomi.

Resultatene fra studentene i radiografi viste en framgang fra 35 til 7 prosent stryk, og prosjektledelsen var spent på hvordan det ville gå med sykepleierne.

Prosjektleder Kari Gerhardsen Vikhagen fortalte i forkant til Khrono at hun særlig var spent på resultatene på Kjeller fordi hun opplevde at man kanskje der i særlig stor grad hadde tatt i bruk det nye opplegget.

Og her opplevde man altså en bedring fra snitt på 1,6 til snitt på 2,5. HiOA sine studenter i Pilestredet var ikke med på den nasjonale deleksamen i 2015, men i 2016. Resultatet for studentene ble en snittkarakter på 2.

Les også: Fra 35 til 7 prosent stryk på radiografi

Felles beskrivelser av læringsutbytte

Mørland sier at det er for tidlig å si noe klart om hva grunnen til de forbedrede resultatene skyldes, men at en felles læringsutbyttebeskrivelse for studiet kan være én grunn.

Mørland legger også vekt på at det i år har vært utarbeidet en felles beskrivelse av læringsutbytte og en detaljert oversikt over læringsmål på tvers av alle studiestedene.

— Siden studentene bruker ulike lærebøker i studiene sine, er det viktig å være tydelig i hva som er viktig å arbeide med innen faget. Både studenter og undervisere har hatt tilgang til denne siden i fjor sommer, forklarer Mørland, i NOKUT sin pressemelding.

Han legger til at studenter og undervisere i forkant av årets eksamen har hatt tilgang til eksamenssettet fra 2015.

— Dette kan bidra til å fjerne usikkerhet rundt eksamenen, sier Mørland.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS