Statssekretær Bjørn Haugstad (bidlet), kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og statsminister Erna Solberg møter sentrale aktører i høyere utdanning på kontaktkonferansen tirsdag. Avtaler om forpliktende kvalitetsmål er noe av det de vil snakke om. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Innfører forpliktende avtaler med alle innen 2019

Innen 2019 må alle statlige universiteter og høgskoler forplikte seg til å nå avtalte kvalitetsmål. Avtalene er et av verktøyene departementet tar opp i møte med sentrale aktører i sektoren tirsdag. Du kan følge dagskonferansen live her.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

(Helt til slutt i saken finner du direkte livestream fra Kontaktkonferansen 2017).

Hittil har fem universiteter og høgskoler inngått avtaler om hvilke kvalitetsmål de skal nå innen 2020. De fem er Universitetet i Oslo (UiO), NTNU i Trondheim, Universitetet i Stavanger (UiS), Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen i Østfold.

For alle disse er de såkalte utviklingsavtalene en del av tildelingsbrevet for 2017, som er departementets årlige styringsdokument.

Ytterligere fem institusjoner skal føyes til listen i 2017: Nord universitet, UiT Norges arktiske universitet, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Innlandet. Innen 2019 skal alle de 21 statlige universitetene og høgskolene ha slike avtaler.

Står på dagsorden

Tirsdag møtes sentrale aktører i høyere utdanning til Kunnskapsdepartementets årlige kontaktkonferanse. Der står den nært forestående Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning på agendaen, og et av punktene på dagsordenen er utviklingsavtalene.

Professor Frans van Vught (bildet) kommer for å fortelle om erfaringene Nederland har gjort etter at slike avtaler ble innført i høyere utdanning der i landet i 2012, og rektorene Ole Petter Ottersen (Universitetet i Oslo), Marit Boyesen (Universitetet i Stavanger) og Petter Aasen (Høgskolen i Sørøst-Norge) skal snakke om de norske erfaringene så langt.

Foreløpig får det ingen økonomiske konsekvenser dersom universitetene og høgskolene ikke når de avtalte målene, men det kan det bli forandringer på.

Utviklings-avtalene vil være mye lettere å plassere inn i en budsjettramme som øker, enn i en budsjettramme som krymper. Vi forventer det første.

Ole Petter Ottersen

Jeg tror dette vil føre til økt rapportering og en økning i myriaden av lite gjennomtenkte parametre vi skal måles på.

Kristian Gundersen

Vi må balansere vårt krav om bedre arbeidsdeling i sektoren med kravet om den enkelte institusjons
autonomi.

Bjørn Haugstad

Jeg kan ikke dy meg for å påpeke at dagens politiske ledelse har vært svært opptatt av å styre
UH-sektoren.

Hans Blom

Vil koble avtaler med bevilgning

I tildelingsbrevene for 2017 til de fem institusjonene som foreløpig er med på ordningen, står det at departementet mener at avtalene vil få større effekt hvis det knyttes økonomiske virkemidler til dem. Det står også at departementet tar sikte på å legge fram forslag om at det skal følge penger med ordningen i forbindelse med neste statsbudsjett.

At det skal følge penger med utviklingsavtalene var også en klar anbefaling fra Finansieringsutvalget.

— Vi foreslår faktisk en avtalemodell som setter en liten del av basisfinansieringen i spill, og det ligger muligheter for at denne avtalemodellen på sikt kan sette en større andel av basisfordelingen også i spill, sa utvalgets leder, forskningsdirektør Torbjørn Hægeland i Statistisk sentralbyrå til Khrono da utvalget la fram sin rapport i januar 2015.

Les også: Skuffelse over mangel på nye økonomiske grep i sektoren

I september 2016 var statssekretær Bjørn Haugstad langt mindre tydelig på om utviklingsavtaler og bevilgninger til institusjonene skulle kobles.

— Vi har ikke konkludert endelig på om vi skal knytte midler til avtalen, men det er ambisjonen. Det må i så fall være nok midler til at det understøtter avtalen og at den blir tatt på alvor, men ikke så mye at man i neste omgang vegrer seg for å sette ambisiøse mål. Hvis det skal puttes penger på er det særlig viktig at man har gode, tydelige og enkle indikatorer, slik at vi ikke får diskusjoner i etterkant om hvorvidt målene er oppfylt, sa han til Khrono den gangen.

Les også: Gjør nye avtaler om å utvikle seg

Skal gi tydeligere profil

Ifølge departementet er hensikten med utviklingsavtalene er at institusjonene får en tydeligere profil, og at det på sikt blir en bedre arbeidsdeling i universitets- og høgskolesektoren. Kvalitet i utdanning og forskning er det overordnede målet. 

Ved Universitetet i Oslo er det tre hovedpunkter i utviklingsavtalen som styret vedtok i høst. De tre er: fremragende utdanningskvalitet, økt forskningsaktivitet i EUs rammeprogram Horisont 2020, og mer omfattende internasjonal forsknings-, utdannings- og innovasjonssamarbeid. Under hvert av disse er det listet opp en rekke delmål.

Blant tiltakene som skal settes i verk for å nå et av de tre hovedmålene - målet om fremragende utdanningskvalitet - er et Senter for læring og utdanning, som planlegges etablert i 2017 og skal samle støtteressursene for utdanning under en faglig ledelse. Videre vurderer UiO, ifølge avtalen, å opprette et akademi for fremragende utdanning, som skal sees i sammenheng med andre tiltak for å anerkjenne god undervisning.

Les også: Har gitt 200 status som fremragende undervisere

Også skepsis til avtalene

Ikke alle er like begeistret for utviklingsavtalene.

— Jeg synes det kom lite ut av denne avtalen og det er uklart hvordan dette skal virke. Jeg hadde gjerne sett at vi sto friere i å utvikle vår egenart, for eksempel fri forskning og disiplinutvikling, sa styremedlem og professor Kristian Gundersen til Khrono i forbindelse med styrebehandlingen.

Gundersen mener at det er mer enn nok rapportering fra før.

— Jeg tror dette vil føre til økt rapportering og en økning i myriaden av lite gjennomtenkte parametre vi skal måles på, sa han.

Østfold: Har lovet å samarbeide

Høgskolen i Østfold har også inngått utviklingsavtale med departementet, og et av punktene er samarbeid med andre i universitets- og høgskolesektoren.

— Gjennom utviklingsavtalen har vi forpliktet oss til å utvikle og utvide vårt samarbeidet med institusjonene i Oslo og Akershus. Jeg tenker først og fremst på NMBU i Ås og Høgskolen i Oslo og Akershus: Jeg har vært i kontakt med begge institusjoner, og begge steder viser de god interesse for å samarbeide med oss, sa rektor Hans Blom på et valgmøte der tre tre rektorkandidatene før rektorvalget ved høgskolen ble presentert i forrige uke.

Les også: Sparket valgkampen i gang

(Her er østfoldrektor Hans Blom (t.h.) i samtale med rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus under kontaktkonferansen 2016). 

I avtalen med departementet står det blant annet at Høgskolen i Østfold skal måles på om den greier å få på plass samarbeidsavtaler med andre institusjoner i Oslo/Akershus-regionen. Målet med disse er å gi bedre arbeidsdeling mellom institusjonene. Avtaler skal inngås innen utgangen av 2018 og utveksling med andre institusjoner innen fagområder og emner iverksettes fra studieåret 2020/2021, står det i avtalen.

Ikke udelt begeistret

Tidligere har Blom skrevet på bloggen sin at han ikke er udelt begeistret for mer måling.

«Jeg kan ikke dy meg for å påpeke at dagens politiske ledelse har vært svært opptatt av å styre UH-sektoren. Det er nok å vise til SAKS-politikken, beslutningen om femårig masterbasert lærerutdanning innen 2017 uten at rammene for denne ennå er helt på plass og nå utviklingsavtaler som kanskje skal kobles til finansieringssystemet etterhvert», skriver han.

Vil ikke ha flere måltall

Universitetet i Oslo har valgt å sette opp milepæler i stedet for konkrete måltall i sin utviklingsavtale. Det betyr at de beskriver hva som skal oppnås innen en bestemt dato, i stedet for et måltall på hva som skal oppnås.

Rektor Ole Petter Ottersen (bildet over) skriver i et innlegg i Khrono, der han spør om avtalene er en nyskapning eller vanskapning, at han mener det er helt avgjørende at utviklingsavtalene ikke benyttes som et nytt styringsverktøy. I stedet ser han utviklingsavtalene som «en kjærkommen anledning til å bygge opp under den enkelte institusjons profil og til å skape et kunnskaps-Norge som er preget av mangfold og komplementaritet.»

Ottersen sier at det til å begynne med var en viss tvil og bekymring for at utviklingsavtalene i sin ytterste konsekvens ville innebære en detaljstyring fra staten som kunne utgjøre en trussel mot universitetenes faglige autonomi.

Vanskelig når det kuttes

Han sier at universitetet nå ønsker avtalen velkommen.

«Utviklingsavtaler er noe helt nytt i norsk politikk og fortjener sektorens og samfunnets interesse. Etter mange møter med Kunnskapsdepartementet er nå de første avtalene på plass. Ved UiO opplever vi å ha hatt en god dialog, og avtaleteksten er det nå enighet om», skriver han.

Ottersen peker likevel på at det ikke er noe poeng å legge enda en avtale på toppen, hvis det han kaller «den store avtalen», for eksempel beskrevet i Langtidsplanen for høyere utdanning og forskning, blir brutt. Ifølge Ottersen innebærer det et brudd med den store avtalen når universiteter som allerede hevder seg i toppen, har sett den laveste realveksten over de siste 12 årene.

«Utviklingsavtalene vil være mye lettere å plassere inn i en budsjettramme som øker, enn i en budsjettramme som krymper. Vi forventet det første. I det siste tilfelle –hvis budsjettene strammes inn i tiden som kommer - betyr utviklingsavtaler en avtalefestet prioritering på toppen av en tvunget nedskalering», ifølge Ottersen.

Tvinges til dialog

Statssekretær Bjørn Haugstad mener at noe av det mest interessante med utviklingsavtalene er at de tvinger universitetene og høgskolene på den ene siden, og departementet på den andre siden, inn i en reell dialog om hvor skoen trykker. Det sa han i intervju med Khrono i fjor høst.

— Vi får en dialog om hvor institusjonene har reelle utfordringer som de har behov for å gjøre en avtale med sin eier å utvikle seg på, og for at slike avtaler skal fungere må vi være enige om hva som skal måles, sa Haugstad.

Statssekretæren mener også at det er en fordel for den enkelte rektor at departementet og styret blir enige om hva som er målene.

— Det blir enklere å lede institusjonen når rektors to overordnede - styret og departementet - drar i samme retning, sa han.

Skal gi bedre arbeidsdeling

Haugstad sier at noe av poenget med utviklingsavtalene er at de skal bidra til bedre arbeidsdeling i sektoren.

— Det kan for eksempel kan dreie seg om at institusjonene gjør omprioriteringer som kan bidra til en bedre arbeidsdeling i sektoren, og disse prioriteringene kan på denne måten forankres i departementet, sier han, som legger til at avtalene kan være et redskap for departementet for å få til bedre koordinering i sektoren.

Likevel understreker han at det er tverrpolitisk enighet om at universiteter og høgskoler skal ha stor autonomi.

— Selv om vi er enige om dette, så er det ingenting som tilsier at summen av et 20-talls strategier som er optimale for den enkelte institusjonen er det mest optimale nasjonalt sett. Vi må for eksempel balansere vårt krav om bedre arbeidsdeling i sektoren med kravet om den enkelte institusjons autonomi, og håper er at utviklingsavtalene skal bidra til dette, sa han.

Les også: Khronos samlesider om kvalitet i utdanning og forskning

Følg kontaktkonferansen her:

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS