Feil å starte med 5-årig utdanning i barnevern

PublisertTirsdag, 10. januar 2017 - 14:29-OppdatertOnsdag, 11. januar 2017 - 6:39
Lars Inge Terum ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA
Professor, Senter for profesjonsstudier, HiOA
Meninger · Barnevern. En styrking av utdanningen for barnevernspedagoger er ikke nødvendigvis det samme som å gjøre den femårig, sier professor Lars Inge Terum.

Det er liten tvil om at kompetanseutfordringene i barnevernet er betydelige. Det er også liten tvil om at barnevernspedagogutdanningen bør styrkes. Er dette nødvendigvis argumenter for at utdanningen bør bli femårig?

Mitt utgangspunkt er at dette er å starte fra feil ende. I første omgang bør målet være å heve kompetansen til de som alt jobber i barnevernet og å kritisk analysere den treårige barnevernspedagogutdanningen. Når det argumenteres for at den treårige utdanningen ikke gir tilstrekkelig kompetanse kommer ikke det nødvendigvis av at den er treårig – det kan også ha sammenheng med innholdet i den nåværende utdanningen.

Utfordringene i barnevernet er komplekse og krevende. Derfor er det en styrke at de som rekrutteres til stillingene i feltet har ulik utdanningsbakgrunn. Samtidig stilles de som arbeider i barnevernet overfor noen feltspesifikke utfordringer. Disse bør være sentrale i et systematisk kompetansehevingsprogram for barnevernet.

En styrking av kompetansen til dem som alt jobber i barnevernet er også det som raskeste vil imøtekomme de spesielle utfordringene barnevernet står overfor. Det kan også bidra til å redusere gjennomtrekk i stillingene og utvikle erfaringskompetanse. Dette bør være tiltak nummer én.    

Å lage gode profesjonsutdanninger er vanskelig. Ikke minst fordi det er ulike tanker om hva praksisutfordringene består i og ulike meninger om hva som er godt profesjonelt arbeid. Utdanninger endres sakte, av mange grunner, og det er tidvis også en fordel. Samtidig er ikke en profesjonsutdanning et mål i seg selv.

Derfor bør noen kritisk vurdere innholdet i den nåværende treårige barnevernspedagogutdanningen i lys av arbeidsoppgavene i barnevernet. Lærerne i utdanningen framhever sosialpedagogikken som det særegne med utdanningen. Derfor blir det også viktig å diskutere koblingen mellom utfordringene i barnevernet og sosialpedagogikken. Dette bør være tiltak nummer to.

Når tiltak to er gjennomført kan en diskutere om barnevernspedagogutdanningen bør bli femårig. Det er lett å forstå hvorfor det er et ønske om å starte med å utvide lengden. Vi som arbeider i høgre utdanning er gjerne tilbøyelige til å mene at det som skal til er mer av det vi holder på med. Slike initiativ kan også demonstrere handlekraft fra rektorer, dekaner og instituttledere. Jeg var selv med å utvikle den første treårige barnevernspedagog-utdanningen på slutten av 1970-tallet og skjønner selvfølgelig de utdanningsinterne drivkreftene.

Det er også lett å forstå at lengre grunnutdanning tjener profesjonsinteressene til barnevernspedagogene. Arbeidsmarkedet er ikke bare lyst. En analyse av utlysningstekster viser at «barnevernspedagog» sjelden opptrer som eneste kompetansekrav, noe som kan tyde på sterk konkurranse om stillingene. En femårig utdanning kan kanskje bidra til å styrke konkurranseevnen. Politisk sett er dette et legitimt hensyn.

Selv om det er lett å forstå drivkreftene, er det ikke en god strategi for verken rask heving av kompetansen i barnevernet eller fornuftig prioritering av offentlige ressurser. 

Les også: 

Har du fått med deg?

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!