Fornøyde med seg selv, ikke så fornøyde med studentene

PublisertTirsdag, 10. januar 2017 - 8:15-OppdatertTirsdag, 10. januar 2017 - 10:36
Studentene ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo er arbeidssomme og bruker 54,9 timer i uka totalt på organisert og uorganisert studiearbeid, ifølge Studiebarometeret. De får også høyest score i NOKUTs nye underviserundersøkelse. Foto: Ketil Blom
Kvalitet. Lærerne i høyere utdanning er godt fornøyde med sin egen innsats, men synes at studentene legger for liten og ujevn arbeidsinnsats inn i studiene, går det fram av en undersøkelse som NOKUT legger fram i dag.

Lærerne ved åtte forskjellige utdanningstyper har sagt sin mening om kvaliteten i høyere utdanning. Svarene viser at de er godt fornøyde med egen kompetanse og studieprogrammene de underviser ved.

Derimot er de ikke så fornøyde med studentenes bidrag til kvalitet i undervisningen. De rapporterer om ujevn eller svak innsats fra studentenes side, studentgrupper som faglig sett er ujevne, og der mange har lave forutsetninger når de starter på studiet.

Se også: NOKUTs underviserundersøkelse 2016

Dette går fram av Underviserundersøkelsen som NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) legger fram i dag. Undersøkelsen er gjennomført for første gang, og er et pilotprosjekt der utdanningene for grunnskolelærer, ingeniør, sivilingeniør, arkitekt, historisk-filosofiske fag, statsvitenskap, sosiologi og samfunnsøkonomi er med.

I alt har undervisere på 25 læresteder deltatt, og 2561 av dem har svart, noe som gir en svarprosent på 39,6.

Arkitektstudiet skiller seg ut

Det er et generelt trekk i undersøkelsen at underviserne, det vil si de vitenskapelig ansatte ved utdanningene, mener at årsakene til utfordringer og problemer med kvaliteten på studiene ligger hos studentene og deres forutsetninger og innsats.

Svarene varierer ikke så mye mellom de åtte utdanningstypene, men NOKUT peker på at arkitekt skiller seg ut som den utdanningen som har høyest grad av tilfredshet med kvaliteten. Dette gjenspeilet seg også i Studiebarometeret fra ifjor, der det gikk fram at arkitektstudentene er de som legger aller mest innsats inn i studiet.

Les også: Landets flittigste studenter

Etter arkitektutdanningene er det samfunnsøkonomi som får høyest score av underviserne, mens grunnskole og sosiologi gjennomgående gjør det dårligere på de ulike kvalitetsindikatorene i undersøkelsen. Det understrekes likevel at marginene er små mellom utdanningstypene.

Synes de jobber for lite

Noe av det lærerne er aller minst fornøyd med er studentenes forberedelser til undervisningen. Skalaen de kunne svare ut i fra går fra 1 til 5 og på bachelornivået svarer 48 prosent med de to laveste verdiene på dette spørsmålet. Det betyr at ikke er fornøyde eller er lite fornøyde med studentenes forberedelser.

Også når det gjelder studieinnsats er lærerne bare middels fornøyde med studentene, spesielt på bachelornivå. Den største andelen av lærerne, 45 prosent, gir studentenes innsatsen karakteren 3 på en skala fra 1 til 5. 

«At det gis spåpass lav score er et signal fra underviserne om at det er betydelig rom for økning av studieinnsatsen, og da særlig på bachelornivået», heter det i NOKUTs kommentarer.

Fra Studiebarometeret er det godt kjent at studentene ikke er fornøyde med veiledning og tilbakemeldingene de får fra lærerne.

Ifølge Underviserundersøkelsen kunne imidlertid studentene fått mer veiledning enn de faktisk får, hvis de bare hadde oppsøkt lærerne aktivt og bedt om det. Ifølge svarene i undersøkelsen er det bare moderat etterspørsel etter veiledning, og over halvparten av underviserne svarer at de er lite eller middels fornøyd med studentenes bruk av tilbud om veiledning.

«Lærernes og studentenes oppfatning står altså i noen grad i motsetning til hverandre på dette punktet», heter det.

Forskning vs undervisning

De vitenskapelig ansatte sier i undersøkelsen at de mener studentaktiv undervisning gir best læringsutbytte, men likevel viser undersøkelsen at de lærersentrerte undervisningsformene i størst grad er i bruk. Her er det forskjell på master og bachelor, og de undervisningsformer som aktiviserer studentene er i større grad i bruk på masternivået. Her rapporterer lærere på arkitekt og grunnskolelærer at de i større grad enn andre bruker slike studentaktive læringsformer.

Et annet funn i undersøkelsen er at lærerne mener at undervisning og forskning bør stå i nær sammenheng med hverandre, men likevel svarer de at de i relativt liten grad tar i bruk forskning i undervisningen og også i liten grad involverer studenter i sin egen forskning. Slik er det, selv om lærerne svarer at det både ville styrket undervisningen og forskningen om de hadde blitt satt mer i sammenheng.

Når det gjelder tidsbruk, viser undersøkelsen at underviserne i gjennomsnitt bruker litt over halvparten av arbeidstiden sin på undervisning og under en tredjedel på forskning. Administrativt arbeid tar omtrent en femtedel av tiden. Fordelingen varierer en del mellom utdanningene, og forskningstiden øker på masternivået. Uansett er det ingen av utdanningstypene der lærerne bruker mer tid på forskning enn på undervisning.

Fakta

Underviserundersøkelse

Formålet med undersøkelsen er å gi et bilde av de vitenskapelige ansattes vurderinger av kvaliteten i norsk høyere utdanning.

Undersøkelsen er gjort av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) og presenteres tirsdag 10. januar 2017.

Den er gjort for første gang, som et pilotprosjekt der åtte utdanningstyper har deltatt.

De åtte er:

  • Grunnskolelærer
  • Ingeniør
  • Sivilingeniør
  • Arkitekt
  • Historisk-filosofiske fag
  • Statsvitenskap
  • Sosiologi
  • Samfunnsøkonomi

Det kom inn svar fra 2561 undervisere, noe som gir en svarprosent på 39,6.

Se også: 

Kilde: NOKUT

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Underviserundersøkelse

Formålet med undersøkelsen er å gi et bilde av de vitenskapelige ansattes vurderinger av kvaliteten i norsk høyere utdanning.

Undersøkelsen er gjort av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) og presenteres tirsdag 10. januar 2017.

Den er gjort for første gang, som et pilotprosjekt der åtte utdanningstyper har deltatt.

De åtte er:

  • Grunnskolelærer
  • Ingeniør
  • Sivilingeniør
  • Arkitekt
  • Historisk-filosofiske fag
  • Statsvitenskap
  • Sosiologi
  • Samfunnsøkonomi

Det kom inn svar fra 2561 undervisere, noe som gir en svarprosent på 39,6.

Se også: 

Kilde: NOKUT

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Studiestart. Du har en viktig stemme og den må du bruke. Bruk den under stortingsvalget i høst og bruk den ved din institusjon og ved ditt lokale studentdemokrati, oppfordrer student på Høgskolen i Oslo og Akershus, Martine Gjerde.  
Meninger · Studiestart. Politiutdanningen skal forberede studentene på oppgaver som vi i dag ikke kjenner helt til, skriver rektor Nina Skarpenes ved Politihøgskolen. 
Meninger · Doktorgrader. At tre av ti doktorgradsstipendiater hentes fra utlandet, er et sunnhetstegn. Blir det sju av ti kan ringvirkningene på lengre sikt ramme den hjemlige forskerrekrutteringen, mener professor emeritus Sigurd Allern. 

Karriere

Campus

Samfunn