En student ved Høgskolen i Oslo og Akershus varslet om seksuell trakassering av praksislærer. Illustrasjonsfoto.

Ble seksuelt trakassert i praksisperioden

En student ved Høgskolen i Oslo og Akershus har varslet om at han ble seksuelt trakassert av praksislæreren sin i en barnehage. Praksislæreren jobber fortsatt i barnehagen og høgskolen har fortsatt studenter i praksis der.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

En student ved barnehagelærerutdanningen har meldt fra til Varslingsnemnda ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om at praksislæreren hans drev med seksuell trakassering under praksisperioden i en barnehage i Oslo.

Studenten fikk ny praksisplass, men den ansatte praksislæreren jobber fortsatt i barnehagen, høgskolen har fortsatt praksisavtale med barnehagen og har sendt studenter dit i inneværende studieår.

I varselet skriver studenten at praksislærer har gjort tilnærmelser som overgår grensen for studentens intimsoner.

«…stryker underlivet mot meg»

Studenten mener at praksislæreren brøt grensen for hva han mener er sømmelig oppførsel og beskriver ifølge varslingsrapporten den første situasjonen han opplevde som ubehagelig, slik: 

«Første opplevelsen hvor grensen overtrås var i en forbipassering hvor jeg står stille og jeg kjenner kroppslige deler jeg ikke vil kjenne mot hoften min.»

Studenten beskriver flere tilfeller der studenten står i en døråpning og praksislæreren «..kommer forbi og stryker underlivet mot meg».

Videre har studenten blant annet forklart om en annen hendelse: «I det jeg forlater stedet denne dagen holder det ikke bare med et håndtrykk, jeg blir dratt inntil og får en klem hvor jeg kjenner kroppsdeler jeg ikke vil kjenne.»

Vi sitter på pauserommet hvor han plutselig legger venstre hånd på mitt høyre lår, tre centimeter til opp og han ville berørt meg på steder jeg absolutt ikke vil ha hans hånd.

Anonym

Hvis det er tilfelle at denne ansatte driver med seksuell trakassering, burde han ikke få lov til å jobbe i en barnehage. Det er ikke trygt.

Silje Bentzen

Når vi får varsel om en sak som dette, er det viktig at vi tar saken på dypeste alvor, at vi ivaretar studenten, og følger opp og undersøker saken på en ordentlig måte.

Mette Tollefsrud

Hvorvidt studenten ble trodd eller ikke skal ikke vi uttale oss om. Vi forholder oss til at studenten har opplevd dette som vanskelig.

Annegrete Møller-Stray

Ved et annet tilfelle hevder studenten at praksislæreren har tatt på ham på en ubehagelig måte.

«Vi sitter på pauserommet hvor han plutselig legger venstre hånd på mitt høyre lår, tre centimeter til opp og han ville berørt meg på steder jeg absolutt ikke vil ha hans hånd.»

Studenten skriver ifølge varselet at han var redd for å si fra, ettersom praksislæreren var den som skulle godkjenne praksisperioden.

Vanskelig maktforhold

Studenten forteller også at han syntes det var vanskelig å ha fullt fokus på barna som følge av situasjonen. Og nettopp dette brukte praksislæreren som begrunnelse for å stille spørsmålstegn ved om studenten skulle få godkjent praksisperioden sin. 

Studenten har også forklart til nemnda at han normalt ville tatt opp situasjonen der og da, men at dette opplevdes som vanskelig på grunn av maktforholdene de to imellom. Studenten mener at det er maktmisbruket som gjør saken svært ille. 

Dette kommer fram av i en anonymisert rapport fra Varslingsnemnda ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som Khrono har fått innsyn i. Khrono ba i fjor høst om innsyn i åtte sluttrapporter fra Varslingsnemnda ved høgskolen. Samtlige saker ble avslått av HiOA. Khrono anket avslagene til Felles klagenemnd som ga Khrono delvis innsyn (det vil si innsyn i anonymiserte/sladdete rapporter). 

Mange råd fra varslingsnemnda

Varslingsnemnda ved HiOA har behandlet saken og har kommet med en rekke råd til oppfølging av saken. Deriblant at man skal sjekke at studenten er ivaretatt slik han skal, er sikret ny praksisplass og kartlegge om han trenger ytterligere oppfølging. nemnda skriver også at man må «sørge for at HiOA tar kontakt med […] barnehage, og ber barnehagen vurdere om […] bør forsette som praksislærer.»

I saken framkommer studentens beskrivelse, men nemnda har ikke snakket med praksislærer eller hans arbeidsgiver. Dette forklarer de på følgende måte:

«Tatt i betraktning at HiOA ikke er praksislærerens arbeidsgiver og heller ikke har noe annet kontraktsrettslig forhold til læreren, må spørsmålet om eventuelle reaksjoner mot praksislærerens adferd fra HiOA sin side tas opp med barnehagen innenfor rammene av den avtale som er inngått. HiOA har ikke noe grunnlag for å ta opp adferden med den aktuelle praksislæreren direkte.»

— Burde ikke få jobbe i barnehage

Silje Marie Bentzen, leder for Pedagogstudentene, som er studentorganisasjonen til Unio, mener den ansatte i barnehagen ikke burde få være praksislærer dersom det studenten forteller er riktig.

— Dersom anklagene i denne saken stemmer, er dette helt uakseptabelt og det skal ikke skje, verken i praksis eller i skolen, sier Bentzen (bildet under).

Hun viser til Lærerprofesjonens etiske plattform, hvor det blant annet står at lærere «er omsorgsfulle og bevisste makten en har i kraft av rolle og posisjon». 

— På lærerutdanningen har man en skikkethetsvurdering, og den samme standarden burde gjelde ute i yrket. De som ikke er egnet bør siles ut, fortsetter hun, og understreker viktigheten av at Høgskolen i Oslo og Akershus følger opp saken:

— Det er klart at HiOA som utdanningsinstitusjon må sørge for at ingen andre studenter møter denne personen i praksis, og de bør sammen med barnehagen diskutere om vedkommende burde være barnehagelærer i det hele tatt, slår Bentzen fast.

— Jeg mener at hvis det er tilfelle at denne ansatte driver med seksuell trakassering, burde han ikke få lov til å jobbe i en barnehage. Det er ikke trygt, verken for praksisstudenter eller barn og unge.

— Tar saken på alvor

Mette Tollefsrud er instituttleder ved barnehagelærerutdanningen ved HiOA og var det også da den aktuelle varslingssaken ble behandlet på etterjulsvinteren 2015. 

— Vår rolle som utdanningsinstitusjon er først og fremst å ta vare på studentene våre. Det betyr å ta studenten på alvor og ikke være forutinntatt. Slik jeg forstår det, følte studenten seg ivaretatt, sier Mette Tollefsrud (bildet).

Ifølge rapporten fra Varslingsnemnda sier studenten også selv at han følte seg ivaretatt av høgskolen etter at varselet var sendt.

— Når vi får varsel om en sak som dette, er det viktig at vi tar saken på dypeste alvor, at vi ivaretar studenten, og følger opp og undersøker saken på en ordentlig måte. 

— Ble saken undersøkt på en ordentlig måte slik du ser det?

— Ja. Da vi ble kjent med denne saken, ble studenten orientert om at dette var en varslingssak, og at varslingen måtte skje etter gjeldende rutiner. Det vil si at studenten skriver ned hendelsesforløpet og bakgrunnen for varslingen, forklarer Tollefsrud.

Jobber fortsatt i barnehagen

I Varslingsnemndas sluttrapport om saken, fra 2015, kommer de med en rekke anbefalinger om hva som bør gjøres som følge av varselet. Blant annet at studenten bør få ny praksisplass uten konsekvenser for studieprogresjonen, at HiOA tar kontakt med barnehagen og ber dem vurdere hvorvidt vedkommende bør fortsette som praksislærer, og at HiOAs mal for avtaler med praksissteder endres til å inkludere et punkt om praksislærers personlige egnethet. 

Nemnda understreker også at avtalen mellom høgskolen og barnehagen strengt tatt ikke gir grunnlag for en slik henvendelse, men «det fremstår likevel som åpenbart og i alle parters interesse at en slik henvendelse gjøres».

I den reviderte avtalemalen for praksisbarnehager er det etter denne saken blant annet lagt inn en setning som sier at «styrer i barnehagen må vurdere hvorvidt den ansatte er personlig egnet til å være praksislærer».

Ifølge instituttleder Tollefsrud fikk studenten ny praksisplass, slik Varslingsnemnda anbefalte. Hun sier også at HiOA fortsatt har praksisavtale med den aktuelle barnehagen, og at den ansatte som varselet ble rettet mot, fortsatt jobber der.

Barnehagens ansvar å vurdere

Hun sier barnehagen også må vurdere den ansattes side i denne saken.

— I en slik situasjon blir varslingen videreformidlet til arbeidsgiver, det vil si styrer i barnehagen hvor praksislærer jobber. Her gjelder kontradiksjonsprinsippet: Den som varselet gjelder, får kjennskap til anklagene og mulighet til å uttale seg. Vi har all grunn til å tro at barnehagen håndterte saken på en korrekt og forsvarlig måte, sier Tollefsrud, og fortsetter:

— Prinsipielt, hvis barnehagen sier at vi må gjøre nye vurderinger, så gjør vi det. Det har ikke skjedd i denne saken. Barnehagen har sitt ansvar og vi har vårt.

— Hva slags ansvar har dere for studenter i praksis?

— Vi har ansvar for at studentene gis et kvalitativt godt tilbud og at studiemiljøet og arbeidsmiljøet erfares som trygt og godt, mener Tollefsrud.

Stoler på arbeidsgiver

Sjef for Seksjon for praksisadministrasjon ved Fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), Annegrete Møller-Stray (bildet under) bekrefter også at såvidt de vet, så jobber vedkommende fortsatt i barnehagen, og han er fortsatt praksislærer. De har også sendt studenter i praksis til barnehagen i inneværende studieår.

— Hvorfor jobber vedkommende fortsatt som praksislærer?

— Vi har ingen grunn til å ikke stole på at de vurderingene barnehagen har gjort er riktige. Vedkommende har vært praksislærer i mange år, og vi har ikke fått noen lignende henvendelser verken før eller siden, sier Møller-Stray.

— Betyr det at studenten ikke ble trodd?

— Hvorvidt studenten ble trodd eller ikke skal ikke vi uttale oss om. Vi forholder oss til at studenten har opplevd dette som vanskelig, sier Møller-Stray, og Tollefsrud legger til:

— Vår rolle er å ta det studenten har opplevd på alvor, og igangsette prosedyrer i henhold til det. 

— Hva slags ansvar har dere for at andre studenter ikke opplever det samme som denne studenten gjorde?

— Studenten har redegjort for det vedkommende opplevde, og det ligger til grunn for de valgene som har blitt gjort videre, sier Tollefsrud.

Barnehagen har sett varselet

Annegrete Møller-Stray, sier barnehagen har sett varselet fra studenten i sin helhet, og at de er kjent med innholdet.

— Studenten ønsket ikke å gå videre med politianmeldelse, så det var ikke mer vi kunne gjøre i saken, sier hun, og fortsetter:

— Rent hypotetisk: Hvis en sak blir politianmeldt vil den bli etterforsket. Da måtte vi ha forholdt oss til saken avhengig av utfallet av etterforskning, en eventuell tiltale og eventuell dom, sier Møller-Stray.

Hun peker på at høgskolen ikke har noe arbeidsgiveransvar for praksislærere.

— Vi kjenner ikke praksislærerens versjon, og vi har ikke noe krav på, eller ansvar for, å vite det. Vi plikter å informere arbeidsgiver, som på sin side plikter å følge opp saken, sier hun.

Dilemma for institusjonen

Møller-Stray sier at det er vanskelig for en institusjon når det kommer klager eller varsler fra studenter av denne typen:

— Det er et dilemma for oss når vi får klager eller varsler fra studenter i praksis at studentene forventer at det skal skje noe og at studenten ønsker innsyn i de tiltak som iverksettes, men sånn er det ikke. Vi møter et arbeidsliv hvor de ansatte også har et sett med rettigheter, og i en rettsstat kan de eksempelvis ikke miste jobben på bakgrunn av anklager som ikke kan bevises, forklarer hun.

Seksjonssjef Møller-Stray sier det er mange mekanismer som skal hindre at uskikkede mennesker blir praksislærere:

— Praksislærere er enten lærere eller pedagogiske ledere, som har et sett etiske regler å forholde seg til. Vi kan ikke garantere at ingen noen gang kommer til å trå over streken, men det foregår en kvalitetssikring gjennom krav til utdanning, arbeidserfaring og veilederkompetanse, gjennom avtaleverk og gjennom arbeidsgivers og tillitsvalgtes utvelgelse av praksislærere på arbeidsplassen, fastslår hun.

Samarbeid som forebygging

Bentzen i Pedagogstudentene sier at de forventer at HiOA tar saken på alvor og følger opp.

— Denne saken burde tas på det største alvor, både av institusjonen og praksisstedet. Høgskolen må være til stede og sørge for at denne typen ting ikke skjer, og gode praksisavtaler er helt nødvendig for å sikre helhetlig og god vurdering av praksis, og av praksislærere, sier Bentzen.

Hun understreker at samarbeid mellom institusjonen og praksisstedet kan være en god måte å forebygge denne typen hendelser på:

— Samarbeid og gjensidig tilstedeværelse på de ulike arenaene kan være et godt tiltak. Generelt skal ikke dette skje, og det er helt uholdbart dersom det gjør det.

— Vi opplever at studenter stort sett blir godt ivaretatt i praksis, og det er jo en selvfølgelighet at det skal være slik.

Sykepleiestudenter varslet

Khrono omtalte i fjor høst en annen varslingssak fra studenter. Dette handlet om to sykepleiestudenter som opplevde svært kritikkverdig pasientbehandling av pasienter mens de var ute i praksis på en helseinstitusjon i Oslo. Instituttleder på sykepleieutdanningen ved HiOA, Unni Hembre varslet Fylkeslegen om saken, som umiddelbart opprettet tilsynssak mot institusjonen. 

Denne saken var aldri innom Varslingsnemnda ved høgskolen. 

Les også: Varsel fra sykepleiestudenter i praksis førte til tilsynssak

Khrono har, via Institutt for barnehagelærerutdanningen ved HiOA, sendt forespørsler om intervju og kommentarer til saken, til både studenten og til den ansvarlige lederen barnehagen, men ingen av dem har svart på henvendelsene. Khrono har også vært i kontakt med Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune, men der kjenner de ikke til saken. 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS