Førsteamanuesis i samfunnsernæring, Laura Terragni (Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Fakultet for helsefag), arrangerer tverrfaglig seminar på Høgskolen i Oslo og Akershus 2. november 2016. Seminaret tar for seg behov, erfainger og teoretiske tilnærminger ifm å snakke om sunn mat til nyankomne innvandrere. Foto: Henriette Dæhli

Får dårlige matvaner etter ankomst Norge

Diabetes og overvekt øker blant flyktninger og innvandrere etter at de har bodd i Norge en stund. Dårlig kosthold og matvaner er en viktig årsak, og det tror Laura Terragni kan forebygges.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Laura Terragni er førsteamanuensis på Fakultet for helsefag på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Gjennom tre år har hun samarbeidet med Ressurssenter for migrasjonshelse i Oslo kommune.

— Bedre kunnskap om ernæring og kosthold er viktig for at våre nye landsmenn skal kunne ta bedre vare på egen helse når de begynner et nytt liv i Norge Terragni.

Onsdag 2. november arrangeres det på HiOA er tverrfaglig seminar om utfordringene med å formidle godt kosthold til nyankomne flyktninger og innvandrere.

Forebyggende arbeid er nøkkelen

Gjennom å gi  informasjon om kosthold på et tidig stadium tror Terragni at man kan minske fremtidige helseutfordringer for denne sårbare gruppen.

— Vi ser at det er mange helseutfordringer knyttet mot folk med minoritetsbakgrunn og syns at det er viktig å starte så tidig som mulig med informasjon om helse og kosthold, sier Terragni.

Kostholdsundervisning er en del i introduksjonsprogrammet som Oslo kommune tilbyr nyankomne flyktninger og innvandrere. Målet er å lære bort hvordan en kan passe på helsen sin gjennom riktig kosthold og ernæring. Terragni og hennes kolleger håper at det kan brukes mer ressurser nettopp på forebyggende helsearbeid.

— Vi må tenke litt langsiktig og forebyggende. I sted for å bruke masse penger når folk blir syke, burde vi satse mer på helseinformasjon på et tidligere stadium, sier Terragni.

Møtet mellom matkulturer

Terragni trekker fram at en av de store utfordringer i arbeidet med kosthold og ernæring er at flyktninger og innvandrere har med seg et bredt spekter av egne matvaner og matkultur.

— Å ta utgangspunkt i sunn, norsk mat, kan da bli en alt for stor omstilling fra hva disse mennesker er vant til fra før, sier hun.

Hun legger vekt på at når man skal gi råd om hvordan spise sunt, må det være på en måte som er inkluderende og kulturelt tilpasset.

— Når vi snakker kosthold med nyankomne må vi finne eksempler som blir relevante for de. Visse kulturer har mat som inneholder mye fett og sukker, som vi vet er skadelig for helsen.  Samtidig har de mattradisjoner med masse frukt og grønnsaker. Gjennom å ta utgangspunkt i de nyankomnes matkulturer kan man ivareta de positive aspektene i deres kosthold og gjøre overgangen til sunnere mat enklere, sier Terragni.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS