Hard kritikk av rangeringsbruk

PublisertMandag, 12. september 2016 - 6:12-OppdatertMandag, 12. september 2016 - 14:04
Ole Petter Ottersen trekker fram bruken av rangeringer for å bestemme hvilke studiesteder som skal gi tilleggsstipend som misbruk av disse rangeringene.
Stipend. Omstridte rangeringer for universiteter brukes til å bestemme hvor man kan få tilleggsstipend for å studere. Bruken av rangeringene på denne måten høster nå sterk kritikk.

I fjor høst gjorde departement om kriteriene for å velge ut internasjonale studiesteder som gir mulighet for tilleggsstipend.

Den nye ordningen ble lansert i statsbudsjettet for 2016, og listen over institusjoner som ble kvalifisert for stipend 2016/17 ble offentliggjort i desember 2015.

På et frokostmøte i regi av NOKUT i forrige uke, «Internasjonale universitetsrangeringer: “fleip eller fakta”?», kritiserte rektor på Universitet i Oslo, Ole Petter Ottersen, de nye kriteriene sønder og sammen, og han gjentok det samme i sin blogg som også er publisert på Khrono.

Les også: Universitetsrangeringer til forlystelse og besvær

— Det verste man kan gjøre er å misbruke rangeringene

De nye reglene innebærer at man bruker to internasjonale rangeringslister, og regner ut snittverdien for institusjonene på disse to listene. De som når opp på begge lister kommer på lista over studiesteder som kan utløse tilleggsstipend. 

— Det verste vi kan gjøre med slike rangeringer er å misbruke de, og jeg skal hente fram et eksempel på slik misbruk. Dette opprører meg fordi det rammer uskyldige og det perverterer tenkingen rundt kvalitet, sa Ottersen, og trekker fram:

— University of St.Andrews og London School of Oriental and African Studies (SOAS) faller ut på grunn av endringer i rangeringene. Begge institusjoner er viktige samarbeidspartnere for Norge og er fantastiske institusjoner og verdensledende på sine fagområder.

Eksempler på topp kvalitet som ramler utenfor

Ottersen utdyper tilfellet School of Oriental and African Studies (SOAS) i London og skriver i sin blogg:

«Dette skyldes rett og slett at SOAS som en liten, spesialisert institusjon kommer til kort når den rangeres sammen med store breddeuniversiteter. Senter for internasjonalisering av Utdanning (SIU) tok utgangspunkt i THE og ARWU da de laget de nye kriteriene for hvilke institusjoner som skulle komme med på listen for tilleggsstipend. Og da falt altså SOAS ut.»

— I jakten på kvalitet må de instrumentene vi bruker også ha kvalitet, sa Ottersen i tillegg på møtet, og han la til:

— Her har vi mye å hente, og vi har mye å hente på hvordan vi forvalter bruken av rangeringer. Jeg synes eksempelet SOAS kan synke litt inn, fordi det eksempelet vi ser her underminerer legitimiteten til våre egne forvaltningsprosesser.

Og sin blogg skriver han i tillegg:

«I jakten på kvalitet må universitetsrangeringene brukes med den aller største grad av forsiktighet. Det trengs et kritisk blikk på metode og datagrunnlag. Og faren for vådeskudd er stor.»

De nye reglene

I kortversjon er de nye reglene som ligger til grunn for utarbeidelse av listen over institusjoner som kan gi tilleggsstipend er at man regner et snitt av institusjonens plassering på rangeringslistene Academic Ranking of World Universities (ARWU), som årlig blir publisert av ShanghaiRanking Consultancy, og The Times Higher Education World University Rankings, som årlig blir publisert av Times Higher Education (THE).

For at en institusjon skal kvalifisere for tilleggsstipend, må den være representert på begge disse rangeringene. 

Tidligere har det vært ulike nasjonale rangeringer og vurderinger som har ligget til grunn for utvalget.

Listen skal så oppdateres hvert år den 15. oktober.

SIU selv konstaterer at det er forskningsbaserte breddeuniversiteter som dominerer lista de har kommet opp med.

Fordoblede utgifter på tre år

De årlige utgiftene til ordningen med tilleggsstipend er nesten fordoblet på tre år, fra 46 millioner studieåret 2013/14 til 88,7 millioner studieåret 2015/16.

De nye reglene har først virkningen fra studieåret 2016/17 og Anne-Berit Herstad, kommunikasjonsdirektør i Lånekassa sier til Khrono at de ennå ikke vet hvordan de nye reglene har slått ut.

Søknadsfristen for dette halvåret er 15. november, fristen på vårparten er 15. mars, og Herstad sier at man først i januar vil ha tall som sier noe om utslagene det første halvåret med ny liste over institusjoner. 

Ville ha klarere regler

Ragnhild Tungesvik er avdelingsdirektør i Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU). Hun forteller at det er SIU som på bestilling fra Kunnskapsdepartementet har foreslått ordningen med at to internasjonale rankinglister legges til grunn når man skal velge ut hvilke utenlandske institusjoner som skal kunne utløse tilleggsstipend fra Lånekassa for studentene som reiser ut.

Hun forklarer at grunnen til at departementet ønsket endring var at kriteriene for hvilke institusjoner som havnet på lista var uklare.

— Departementet ønsket et etterprøvbart og mer transparent system. SIU har i tillegg ønsket å synliggjøre at det finnes mange gode institusjoner som ikke er så dyre som mange av de engelske og amerikanske. Det har vi oppnådd nå. Institusjonene som er på lista har en større bredde og variasjon enn den gamle listen, forteller Tungesvik.

— Men slike internasjonale universitetsrangeringer er veldig omstridt i Norge. Mange universitetsledere mener at rangeringer sier lite om kvalitet?

— Ingen kan vel betvile at de institusjonene som havner på toppen av disse listene er svært gode. Når man kommer ned til plassene fra 100-200 på en del av listene kan det være litt mer tilfeldig hvor man plasseres. Det er ikke så lett å finne fram til gode kriterier i denne sammenhengen, og det er naturlig at det er ulike meninger om hvilke kriterier som skal gjelde og hvordan disse skal vektes, sier Tungesvik.

Studiesteder inn på lista etter telefon fra foresatte

— Men enkelte svært gode og verdensledende tilbud, som SOAS trukket fram av UiO, faller utenfor listen fordi de faller gjennom i rangeringene da det bare er breddetilbudene som når opp her. Hva tenker dere om dette?

— Vi har et saksbehandleransvar for tilleggstipendlisten, men vil behandle henvendelser knyttet til kriteriene. Får vi slike henvendelser vil vi vurdere innspillene, men det er ikke gitt at det kommer endringer. Vi har ønsket å komme bort fra situasjonen der foresatte ringer departementet eller SIU for å få inn på lista akkurat den skolen deres ungdom vil inn på, sier Tungesvik.

Tungesvik legger også vekt på at når det gjelder utveksling så er det stort sett avtaler mellom institusjonene som gir mindre utgifter, enn for de studentene som ønsker å ta hele grader.

— Tilleggstipendet er som regel aktuelt for studenter som søker seg til hele grader i utlandet, forklarer hun.

Tungesvik legger også vekt på at Norge har en uttalt politikk der man ønsker at flere studenter skal søke seg til ikke-engelskspråklige land.

— Vi har høy prioritet på å få norske studenter til å studere i for eksempel Tyskland, sier hun, og Tungesvik trekker også fram satsingen mot Brasil, Russland, Kina, Japan, India og Sør-Afrika i denne sammenheng.  

Behøver ikke velge dyre institusjoner

Da den nye lista ble presentert forklarte Tungesvik i en pressemelding fra SIU at en viktig endring er at lista ikke lenger er avgrenset til universiteter fra USA, Storbritannia, Australia og Canada. Høyt rangerte institusjoner fra andre land er med på lista uten at man har vurdert om de krever studieavgifter som utløser tilleggstipend.

I følge SIU er det i praksis universiteter i engelskspråklege land som krever så høye studieavgifter at studentene kan ha krav på tilleggstipend. 

Storbritannia er et land som tar mye mer betalt av studenter fra Norge enn studenter fra EU-land. Det er som følge av en klausul i EØS-avtalen.

— Det er ikke dyrt å studere i et viktig samarbeidsland som Tyskland, som har flere universiteter på lista. Heller ikke land som Frankrike, Nederland, Russland, Kina og Japan krever høye skolepenger. Det finnes høy studiekvalitet i mange land, sa Tungesvik, i pressemeldingen.

Størst endring knyttet til Storbritannia

Da den nye lista ble presentert trakk SIU fram at det var størst endring knyttet til institusjoner i Storbritannia. Ni som stod på listen før ramlet ut, og fem nye kom inn.

De fem nye britiske studiestedene på lista:

  • King’s College London, University of Glasgow, University of Birmingham, University of Nottingham, University of Exeter.

De ni britiske studiestedene som gikk ut:

  • Durham University, University of York, University of St. Andrews, Lancaster University, University of Bath, University of Essex, Royal College of Art, University of London Courtuauld Institute of Art, University of London Scool of Oriental and African Studies (SOAS).
Fakta

Tilleggstipend

Tilleggsstipendet dekker studieavgifter til utvalgte kvalitetsinstitusjoner i land utenfor Norden, der studieavgiftene er over 123.083 kroner for ett studieår.

Tilleggsstipendet er på maksimum 66.552 kroner.

Slik er dagens ordning for skolepenger i utlandet:

  • For de første 60.000 får studenter på bachelornivå 50 prosent utbetalt som stipend, resten er lån.
  • Studenter på masternivå får her 70 prosent stipend, resten lån. De neste om lag 60.000 er lån.
  • Studieavgift på over 123.083 i året kan bli dekket av tilleggsstipendet, men avgrenset til 66.552 kroner i året.

Kilder: SIU/Lånekassa

Stor vekst i kostnadene

Antall stipender som er utdelt innenfor tilleggstipendordningen varier fra år til år.

Statens utgifter er nesten fordoblet fra 2013/14 til 2015/16.

Statens utgifter og antall stipend*

  • 2013/14 - 1414 stipender, totalt 46 millioner kroner
  • 2014/15 - 2150 stipender, totalt 71 millioner kroner
  • 2015/16 - 1614 stipender, totalt 88,7 millioner kroner

* Det er først for 2016/17 de nye reglene trådte i kraft. For høsten 2016 er fristen for å søke 15. november, og våren 15. mars. Lånekassa opplyser at de først i januar vil ha oversikt over antall stipend og pengebruk denne høsten.

Kilde: Departementet, SIU og Statens lånekasse

Slik havner de på lista for tilleggstipend

Rangeringslistene Academic Ranking of World Universities (ARWU), som årlig blir publisert av ShanghaiRanking Consultancy, og The Times Higher Education World University Rankings, som årlig blir publisert av Times Higher Education legges til grunn for utvalget.

For at en institusjon skal kvalifisere for tilleggsstipend, må den være representert på begge disse rangeringene. 

Listen skal så oppdateres hvert år den 15. oktober.

Det står i dag 119 institusjoner på lista.

Kilde: Departementet, SIU og Statens lånekasse

Disse institusjonene er nå på lista

Australia

Australian National University, Monash University, University of Melbourne, University of New South Wales, University of Queensland, University of Sydney, University of Western Australia

Belgia

Ghent University, KU Leuven

Canada

McGill University, McMaster University, University of Alberta, University of British Columbia, University of Montreal, University of Toronto

Frankrike

Ecole Normale Superieure – Paris, Paris Sud University (Paris 11), Pierre and Marie Curie, University – Paris 6

Israel

Hebrew University of Jerusalem

Japan

Kyoto University, University of Tokyo

Kina

Peking University, Tsinghua University, University of Hong Kong

Nederland

Erasmus University, Leiden University, Radboud University Nijmegen, University of Amsterdam, University of Groningen, University of Wageningen, Utrecht University, VU University Amsterdam

Russland

Moscow State University

Singapore

Nanyang Technological University, National University of Singapore

Storbritannia

Imperial College of Science, Technology and Medicine, London, King’s College London, London School of Economics and Political Science (LSE), Queen Mary University of London, University College London, University of Birmingham, University of Bristol, University of Cambridge, University of Edinburgh, University of Exeter, University of Glasgow, University of Leeds, University of Manchester, University of Nottingham, University of Oxford, University of Sheffield, University of Southampton, University of Warwick

Sveits

Swiss Federal Institute of Technology Lausanne (EPFL), Swiss Federal Institute of Technology Zurich (ETH), University of Basel, University of Geneva, University of Zurich

Sør-Korea

Seoul National University

Tyskland

Heidelberg University, Technical University Munich (TUM), University of Bonn, University of Freiburg, University of Goettingen, University of Muenster, University of Munich (LMU), University of Tuebingen

USA

Boston University, Brown University, California Institute of Technology, Carnegie Mellon University, Case Western Reserve University, Columbia University, Cornell University, Duke University, Emory University, Georgia Institute of Technology, Harvard University, Johns Hopkins University, Massachusetts Institute of Technology (MIT), Michigan State University, New York University, Northwestern University, Ohio State University – Columbus, Pennsylvania State University – University Park, Princeton University, Purdue University – West Lafayette, Rice University, Rutgers, The State University of New Jersey – New Brunswick, Stanford University, Tufts University, University of Arizona, University of California, Berkeley, University of California, Davis, University of California, Irvine, University of California, Los Angeles, University of California, San Diego, University of California, Santa Barbara, University of California, Santa Cruz, University of Chicago, University of Colorado at Boulder, University of Florida, University of Illinois at Urbana-Champaign, University of Maryland, College Park, University of Massachusetts – Amherst, University of Massachusetts – Medical School - Worcester, University of Michigan – Ann Arbor, University of Minnesota, Twin Cities, University of North Carolina at Chapel Hill, University of Pennsylvania, University of Pittsburgh, Pittsburgh Campus, University of Southern California, University of Texas at Austin, University of Virginia, University of Washington, University of Wisconsin – Madison, Vanderbilt University, Washington University in St. Louis, Yale University

Kilde: SIU

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Tilleggstipend

Tilleggsstipendet dekker studieavgifter til utvalgte kvalitetsinstitusjoner i land utenfor Norden, der studieavgiftene er over 123.083 kroner for ett studieår.

Tilleggsstipendet er på maksimum 66.552 kroner.

Slik er dagens ordning for skolepenger i utlandet:

  • For de første 60.000 får studenter på bachelornivå 50 prosent utbetalt som stipend, resten er lån.
  • Studenter på masternivå får her 70 prosent stipend, resten lån. De neste om lag 60.000 er lån.
  • Studieavgift på over 123.083 i året kan bli dekket av tilleggsstipendet, men avgrenset til 66.552 kroner i året.

Kilder: SIU/Lånekassa

Stor vekst i kostnadene

Antall stipender som er utdelt innenfor tilleggstipendordningen varier fra år til år.

Statens utgifter er nesten fordoblet fra 2013/14 til 2015/16.

Statens utgifter og antall stipend*

  • 2013/14 - 1414 stipender, totalt 46 millioner kroner
  • 2014/15 - 2150 stipender, totalt 71 millioner kroner
  • 2015/16 - 1614 stipender, totalt 88,7 millioner kroner

* Det er først for 2016/17 de nye reglene trådte i kraft. For høsten 2016 er fristen for å søke 15. november, og våren 15. mars. Lånekassa opplyser at de først i januar vil ha oversikt over antall stipend og pengebruk denne høsten.

Kilde: Departementet, SIU og Statens lånekasse

Slik havner de på lista for tilleggstipend

Rangeringslistene Academic Ranking of World Universities (ARWU), som årlig blir publisert av ShanghaiRanking Consultancy, og The Times Higher Education World University Rankings, som årlig blir publisert av Times Higher Education legges til grunn for utvalget.

For at en institusjon skal kvalifisere for tilleggsstipend, må den være representert på begge disse rangeringene. 

Listen skal så oppdateres hvert år den 15. oktober.

Det står i dag 119 institusjoner på lista.

Kilde: Departementet, SIU og Statens lånekasse

Disse institusjonene er nå på lista

Australia

Australian National University, Monash University, University of Melbourne, University of New South Wales, University of Queensland, University of Sydney, University of Western Australia

Belgia

Ghent University, KU Leuven

Canada

McGill University, McMaster University, University of Alberta, University of British Columbia, University of Montreal, University of Toronto

Frankrike

Ecole Normale Superieure – Paris, Paris Sud University (Paris 11), Pierre and Marie Curie, University – Paris 6

Israel

Hebrew University of Jerusalem

Japan

Kyoto University, University of Tokyo

Kina

Peking University, Tsinghua University, University of Hong Kong

Nederland

Erasmus University, Leiden University, Radboud University Nijmegen, University of Amsterdam, University of Groningen, University of Wageningen, Utrecht University, VU University Amsterdam

Russland

Moscow State University

Singapore

Nanyang Technological University, National University of Singapore

Storbritannia

Imperial College of Science, Technology and Medicine, London, King’s College London, London School of Economics and Political Science (LSE), Queen Mary University of London, University College London, University of Birmingham, University of Bristol, University of Cambridge, University of Edinburgh, University of Exeter, University of Glasgow, University of Leeds, University of Manchester, University of Nottingham, University of Oxford, University of Sheffield, University of Southampton, University of Warwick

Sveits

Swiss Federal Institute of Technology Lausanne (EPFL), Swiss Federal Institute of Technology Zurich (ETH), University of Basel, University of Geneva, University of Zurich

Sør-Korea

Seoul National University

Tyskland

Heidelberg University, Technical University Munich (TUM), University of Bonn, University of Freiburg, University of Goettingen, University of Muenster, University of Munich (LMU), University of Tuebingen

USA

Boston University, Brown University, California Institute of Technology, Carnegie Mellon University, Case Western Reserve University, Columbia University, Cornell University, Duke University, Emory University, Georgia Institute of Technology, Harvard University, Johns Hopkins University, Massachusetts Institute of Technology (MIT), Michigan State University, New York University, Northwestern University, Ohio State University – Columbus, Pennsylvania State University – University Park, Princeton University, Purdue University – West Lafayette, Rice University, Rutgers, The State University of New Jersey – New Brunswick, Stanford University, Tufts University, University of Arizona, University of California, Berkeley, University of California, Davis, University of California, Irvine, University of California, Los Angeles, University of California, San Diego, University of California, Santa Barbara, University of California, Santa Cruz, University of Chicago, University of Colorado at Boulder, University of Florida, University of Illinois at Urbana-Champaign, University of Maryland, College Park, University of Massachusetts – Amherst, University of Massachusetts – Medical School - Worcester, University of Michigan – Ann Arbor, University of Minnesota, Twin Cities, University of North Carolina at Chapel Hill, University of Pennsylvania, University of Pittsburgh, Pittsburgh Campus, University of Southern California, University of Texas at Austin, University of Virginia, University of Washington, University of Wisconsin – Madison, Vanderbilt University, Washington University in St. Louis, Yale University

Kilde: SIU

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Rektor. Her kan du lese Ole Petter Ottersens programerklæring for rektorjobben ved Karolinska Institutet i Stockholm. Ottersen tiltrer 1.august.  
Meninger · Byråkrati. Regjeringen kutter i bevilgningene til helseforskning i et forsøk på å kutte i byråkratiet. Det kan bli et dyrekjøpt forsøk på effektivisering, skriver fire forskere fra Folkehelseinstituttet. 
Meninger · Humaniora. Humaniorameldingen fortjener mye ros, men den går ikke godt nok inn i noen av de vanskeligste temaene der tydeligere politisk styring kunne være ønskelig, skriver Camilla Serck-Hanssen, Terje Lohndal og Gunn Elisabeth Birkelund  

Campus

Samfunn