Leder for NRLU, Elaine Munthe. Foto: Eva Tønnessen

Vedtok retningslinjer for lærerutdanningen

I dag har lærerutdanningen fått nye retningslinjer. Mellom fire og seks høgskoler er i sluttfasen med sin søknad om å få akkreditert sitt mastertilbud.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I juni ble rammeplanen for den nye femårige lærerutdanningen klar. Parallelt med, og i etterkant av at planen ble endelig, har Nasjonalt råd for lærerutdanningen (NRLU), jobbet med de nasjonale retningslinjene for de samme utdanningene.

Torsdag 1. september hadde NRLU sin endelige behandling og vedtok retningslinjene.

Se også: Her finner du dine nye retningslinjene

— De ble vedtatt med mindre justeringer. Ingen uenighet, forteller leder i NRLU, Elaine Munthe (bildet under), til Khrono i en kort kommentar.

Studentene føler seg hørt

Silje Marie Bentzen (bildet under) er leder av Pedagogstudentene, og sitter som studentrepresentant i Nasjonalt Råd for Lærerutdanningen (NRLU). Siden 2014 har NRLU hatt ansvar for å utforme det som heter nasjonale retningslinjer for lærerutdanningene. Det er regjeringen gjennom rammeplanen og forskriften som følger denne som bestemmer hovedrammene for utdanningen.

Gjennom retningslinjene får lærerutdannerne mer konkrete og nasjonale retningslinjer for hvordan de skal bygge om fagene og hva studentene skal få av læringsutbytte og faktisk ha kompetanse på. Retningslinjene er føringer og ikke absolutte krav til de enkelte institusjonene.

De skal nå utforme sine egne emneplaner for studentene i etterkant av at retningslinjene foreligger, og her finnes det rom for lokale tilpasninger.

— Vi er veldig fornøyd med de gode og åpne prosessene som vi har hatt i arbeidet med retningslinjene i NRLU, sier Bentzen til Khrono, og hun legger til:

— Vi har fått gjennomslag på mange punkter og vi er godt fornøyd med måten studentene har blitt lyttet til.

— Spennende med master

— Hva er mest spennende med de retningslinjer som nå foreligger?

— Det er viktig å huske på at disse retningslinjene ikke er vedtatt en gang for alle, men skal være i kontinuerlig utvikling. Vi er for at vi nå får en masterbasert lærerutdanning, men det blir spennende å se hvordan utdanningene blir utformet, både strukturelt og innholdsmessig, sier Bentzen.

Hun trekker fram at studentene er spent på hvordan master i profesjonsrettet pedagogikk og spesialpedagogikk skal utvikles.

— Vi er også opptatt av mobilitet både knyttet til internasjonalisering og mellom studiestedene. Ikke alle studiesteder kommer til å ha kapasitet til å tilby alle type mastere. Det blir viktig at det blir enkelt for studentene å flytte på seg, sier Bentzen til Khrono.

Må søke master innen 15. september

Den 15. september er fristen for de høgskolene som må søke om godkjenning fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) på den nye lærermasteren.

Dette gjelder den private NLA Høgskolen og høgskolene i Volda, Sogn og Fjordane, Stord/Haugesund og Østfold samt Samisk høgskole.

Høgskolen i Bergen har fått fullmakt til å etablere sine egne lærermastere, men hvorvidt dette da også vil gjelde utdanningstilbudene lokalt i Stord/Haugesund og i Sogndal etter at fusjonen til Høgskulen på Vestlandet er en realitet, er Khrono ikke kjent med om er avklart eller ikke. 

Har vært tidspress

— Det som gjør arbeidet vanskelig er jo tidsaspektet for de som må søke akkreditering av nye lærermastere for å kunne tilby utdanningen fra høsten 2017, sier Elaine Munthe, da Khrono snakket med henne i etterkant av NRLUs møte i juni, der retningslinjene også ble diskutert.

Om retningslinjene poengterte hun da blant annet:

— Framdriften i arbeidet vårt er god. Det er verdt å merke seg at retningslinjene som kommer 1. september skal være retningsgivende og at det vil være rom for lokale tilpasninger. Retningslinjene vi vedtar 1. september vil heller ikke være hugget i stein, og det vil pågår et kontinuerlig arbeid med utviklingen, forklarer Munthe.

— Hvordan er stemningen blant lærerutdannerne nå?

— Den er forsåvidt god, men lederne på de institusjonene som nå skriver søknad uten å ha verken forskrift eller retningslinjer foran seg, føler nok et ganske hardt press, sier Munthe.

Ser noen utfordringer

Pedagogstudentene var i stor grad fornøyd da regjeringen endelig la fram den nye rammeplanen for lærerutdanningen. Regjeringen hadde på en rekke punkter valgt å høre på innspillene i høringsrunden.

Les også: Slipper til pedagogikk, kutter profesjonsfag og mer praksis

Likevel mener Pedagogstudentene det er grunn til noen bekymringer. At både norsk og matematikk gjøres obligatorisk for grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn, gjør Pedagogstudentene bekymret for mangfoldet av fag.

— Vi hadde ønsket at regjeringen ikke videreførte både obligatorisk matematikk og norsk, der ett av fagene må være på 60 studiepoeng, i forskriften for grunnskolelærerutdanning for 1.-7.trinn. Vi ser det som uheldig at regjeringen viderefører ensrettingen av matematikk, norsk og engelsk i utdanningene, og frykter at dette vil påvirke mangfoldet av fag i skolen, påpekte leder Silje Marie Bentzen i etterkant av regjerings framlegging.

Bentzen la også til:

— Pedagogstudentene er også skeptiske til RLE som egen modul. Vi har også jobbet aktivt mot nasjonale deleksamener, som vi mener ikke bidrar til å øke kvaliteten i utdanningene. Videre mener vi rammeplanene burde blitt sett mer i sammenheng med fornyelsen av kunnskapsløftet. Særlig hva gjelder de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS