Rovtidsskrift og -konferanser tar i bruk stadig mer snedige metoder. Dette diplomet fikk Tanja Barth på en "konferanse" i Berlin, der arrangørene misbrukte navnet til en tidligere phd-student av henne til å lokke henne til arrangementet.
FAKE SCIENCE: Hvordan unngå rovdyr-fellene?
Det var ikke gått mange uker etter min første publiserte artikkel før det tikket inn en invitasjon i innboksen til å presentere på en internasjonal kongress, tenk de ville høre mer om min fantastiske forskning! Svært smigrende for en (ikke helt) ung, men likevel fersk stipendiat. Heldigvis hadde jeg en veileder som raskt fikk meg ned på jorden og gjorde meg oppmerksom på at dette ikke var en invitasjon som foredragsholder med reise og opphold betalt, men en for henne helt ukjent kongress og organisasjon, så invitasjonen gikk i papirkurven. Det har så etter hvert kommet stadig flere varianter av direkte henvendelser: Publisere artikler, skrive bokkapitler og gjerne bli både med- eller sjefsredaktør samtidig!
Det er slett ikke bare meg som får slike henvendelser; den internasjonale journalistfederasjonen (International Consortium of Investigative Journalists) har gjennomført grundig undersøkende journalistikk i sitt ”Fake Science”-prosjekt og behørig dokumentert sin metodikk og funn i bl. a Aftenpostens A-magasin sist fredag. Forskere lar seg lure til å betale for ”Open Access” (i utgangspunkt flott at vitenskap er allment tilgjengelig) men ikke i useriøse tidsskrift uten grundig fagfellevurdering og kvalitetssikring! Er resultatene først publisert i et slikt substandard såkalt ”rovdyr-tidsskrift” vil det aldri kunne publiseres i vitenskapelig ansette tidsskrift og arbeidet er bortkastet/verdiløst. Og å komme til en kongress for å presentere og diskutere hardt opparbeidede funn for å oppdage at hele konferansen er et lite rom der de andre foredragsholderne enten ikke møter opp (de har allerede fått deltagerbevis tilsendt) eller snakker om HELT andre disipliner enn din (computeralgoritmer, kognitiv psykologi, litteraturvitenskap og emballasjeteknologi i samme sesjon) gjør deltagelse helt vitenskapelig verdiløs og tid/penger er bortkastet.
Her er noen forslag til hvordan unngå å bli fanget av rovdyr-tidsskrift/kongresser:
– Spør veileder/erfarne vitenskapelige eller kliniske kolleger. Er dette et faktisk tidsskrift/kongress/kongressarangør de kjenner til?
Sjekk tidsskriftets/arrangørens nettside:
– Er navn på editorial board oppgitt? Er disse kjent i ditt fagfelts internasjonale/nasjonale miljø? Jeg slo opp arrangør av kongress i Oslo nå 2.-3. August 2018 om Cancer diagnosis & treatment, ikke en norsk medarrangør, og ikke ett navn jeg hadde hørt om. Søk på PubMed av oppgitte personer ga lite samsvar mellom forfatter og angitt arbeidssted. Så kjente forskere var dette definitivt ikke!
– Gir tidsskriftet opplysninger om sin bibilografi? Dvs hvilke databaser det er indeksert i.
– Styr unna disse arrangørene: WASET, OMICS og Sciencedomain.
– Vær obs på navn som er nesten likt et tidsskrift du faktisk kjenner: International Journal of ditt fagfelt, kan hete Journal of International ditt fagfelt eller International Clinical & Research in ditt fagfelt.
