Å melde tvil er ikke å banne i kirka

Debatten rundt skikkethetsvurdering har tatt en helt feil retning. Vi må slutte å se på tvilsmeldinger som å banne i kirka og huske på hvorfor vi har skikkethetsvurdering, skriver Marthe Øien.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er til for å verne om de sårbare gruppene studenten kommer i kontakt med i løpet av studiene eller i framtidig yrkesutøvelse. For å få reell skikkethetsvurdering av studentene er vi avhengige av at det stilles tvilsmeldinger. Slik det er i dag er det mange studenter som vegrer seg for å melde tvil mot en medstudent i frykt for represalier. Å kunne sende anonyme tvilsmeldinger kan være med på å senke terskelen for å melde tvil, som igjen kan føre til et bedre arbeid med skikkethet rundt om på institusjonene. Dette er med på å la systemet med studentvarsling fungere slik det er tenkt å gjøre.

Anonyme tvilsmeldinger skal være et supplement til dagens ordning. Det kan være tips om å følge opp en student litt tettere, uten å kunne vise til en konkret situasjon som grunn for behovet. Til de helt konkrete sakene er det selvsagt naturlig med en tvilsmelding som tidligere. Det som er viktig er å få startet en prosess som ender i at studenten får den oppfølgingen som trengs, og om nødvendig ender i en formell skikkethetssak.

I løpet av de årene man er student kan det skje en rekke ting som påvirker hvordan du mestrer studiene. I flere tilfeller kan en tvilsmelding være med på å sikre at man får oppfølgingen som kreves for å kunne fullføre studiet. Slik kan anonyme tvilsmeldinger også være med på å senke frafallet.

Det er en lang prosess før en sak eventuelt kommer til skikkethetsnemda. I løpet av den prosessen blir de fleste ansett som skikket av institusjonsansvarlig ved hjelp av veiledning, rådgiving og andre tiltak. Vi må derfor slutte å tenke at tvilsmelding samsvarer med det å være uskikket, men det er et signal om oppfølging som kan gi deg de verktøyene studenten trenger for å mestre studiet.

I lovverket står det at tvilsmeldinger som leveres og åpenbart er ugrunnet ikke skal behandles av institusjonsansvarlig. Å skjule navnet på vedkommende som har meldt tvil er ikke ensbetydende med å sette i gang en skikkethetssak. Åpenbart grunnløse tvilsmeldinger skal selvsagt ikke behandles uansett om det står et avsendernavn eller ikke! Vi må ikke la frykten for slike gå på bekostning av en forbedring av dagens system.

Vi må slutte å se på tvilsmeldinger som å banne i kirka og huske på hvorfor vi har skikkethets-vurdering.

Marte Øien

Studenten det meldes tvil om vil alltid ha mulighet til å uttale seg om innholdet i tvilsmeldingen. Det kan være vanskeligere dersom meldingen er lite konkret. Dersom det vil være helt umulig er melder nødt til å stå fram, og dette må kunne vurderes i hvert enkelt tilfelle. Videre mener vi fortsatt at behandlingen i skikkethetsnemnda skal fungere som i dag, og da vil navnet til melder komme fram.

Anonym tvilsmelding skal være et hjelpemiddel og et verktøy, ikke noe som går på bekostning av den enkeltes rettssikkerhet.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS