Maksimovic: Barneforkjemper

PublisertOnsdag, 29. oktober 2014 - 8:43-OppdatertTorsdag, 30. oktober 2014 - 16:30
Sanja Maksimovic snakker om hvordan det er å være førskolelærerstudent ved HiOA.
Friminutt. Sanja Maksimovic elsker barn. Men etter å ha jobbet i barnehage ønsker hun ikke lenger å jobbe med dem.

Sanja Maksimovic er oppvokst i Serbia og 18 år gammel kom hun til Norge første gang. Et tre måneders langt besøk hos pappa som flyktet til Norge under Balkankrigen i 1991, ga mersmak. Hun ville flytte til Norge.

Åtte år senere. Sanja Maksimovic er masterstudent i barnehagepedagogikk på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Hun er representant i Karriereutvalget for sin utdanning og studentrepresentant i tilsettingsutvalg for professor og dosenter. I tillegg jobber hun som gruppetreningsinstruktør.

Strevsom vei på master

— Det føles litt som at jeg har levd to liv - ett i Serbia og et nytt et i Norge, forteller Maksimovic.

— Og jeg stortrives her, fortsetter hun.

Da hun flyttet til Norge ble ikke videregående fra Serbia godkjent så hun måtte ta et år ekstra for å få studiekompetanse.

— Med bare to år i landet trodde en av lærerne mine at jeg aldri ville klare det. Men jeg tok seks fag på et år og var klar for endelig å begynne med studier, forteller hun stolt.

Den unge serberen var imidlertid for ung og måtte vente et år på å fylle 23 for å få generell studiekompetanse i henhold til «23/5-regelen».

— Og så kunne jeg endelig begynne på HiOA.

Møtet mellom teori og praksis

Maksimovic føler at hun gjennom utdanningen har lært mye om barn, pedagogikk og profesjonen. Hun opplever at en stor utfordring ligger i møtet mellom teori og praksis.

— Teorien beskriver det generelle barnet og den generelle pedagogikken. Når man så møter barnehagefeltet og den reelle praksisen så møter du ikke det generelle barnet. Du møter en masse ulike individer som ikke nødvendigvis kan knyttes direkte til det du har lest om. Hva gjør man da, spør hun.

— Da må man rett og slett finne de riktige avgjørelsene selv og stole på at man tar gode valg, alltid med tanke på barnets beste.

Advarer mot kategorisering

Maksimovic mener at teorien aldri kan gi et helt korrekt bilde, og beskriver dette som en konflikt mellom teori og praksis:

— Teorien vil aldri kunne gi oss et reelt bilde på hvordan det er å være barnehagelærer og kan i verste fall gjøre oss blinde. Det verste som kan skje er at vi kategoriserer barn og anvender metoder deretter.

— Store endringer på feltet sier vel også noe om at teorien ikke alltid har vært riktig. Dette krever at vi alltid må søke til vår egen fornuft, vurdere ny kunnskap og følge med på de samfunnsendringene som hele tiden omformer feltet vårt, forteller hun.

Endret lidenskap

Maksimovic startet på utdanningen som tidligere het førskolelærer for å utdanne seg til å jobbe med barn. Nå som hun er i gang med master i barnehagepedagogikk er imidlertid kursen endret.

— Jeg vil kjempe for barns beste på et høyere nivå. Gjennom å utvikle kunnskapen som eksisterer, og påvirke hvordan teori og praksis brukes tror jeg at jeg kan få til ting som hjelper flere barn, forteller hun og legger til at doktorgrad er noe hun definitivt vurderer.

— Jeg mener at innenfor noen profesjoner kan ikke teori være fullstendig styrende for praksis - fordi man jobber med mennesker. Man kan ikke anvende teorier universelt fordi folk er forskjellige, fortsetter hun.

— Nettopp derfor er praksisperiodene i utdanningen så viktige, og enda mer gjør forståelsen av dette utdanningen så viktig.

Problemer med assistenter

Og hun ser store problemer med at barnehageassistenter brukes så mye i dag:

— Tenk deg at du jobber som avdelingsleder på et sykehus. Og så har du noen sykepleiere som ikke har utdanning innenfor faget. Hvorfor er det greit i barnehagen, spør hun.

— Har du vurdert å arbeide politisk for å endre barnehagepraksisen?

— Ja, jeg har vel det. Det er kanskje en av mine aller største drømmer å kunne være politisk aktiv i barnehagefeltet og jobbe for barns beste, og spesielt jobbe for god pedagogisk dekning i barnehagen.

Elsker barn

Sanja Maksimovic har tidligere jobbet i barnehage og finner det krevende og samtidig veldig givende. Hun beskriver kjærligheten til barn som en stor lidenskap og den utvilsomme årsaken til at hun valgte utdanningen hun gjorde.

—  Jeg er fascinert av hvor godhjertede og herlige vesener de er. De tenker og uttrykker seg på noen fantastiske måter, forteller hun engasjert.

Å studere på norsk var imidlertid utfordrende:

— Det ble plutselig mye vanskeligere når fagtermer og akademisk språk kom inn i bildet. Jeg merket bakgrunnen min veldig når jeg skulle lese og skrive på norsk fagspråk.

Fornøyd som innvandrer på HiOA

Å komme til HiOA som nesten-nordmann gikk strålende:

— Jeg fikk god informasjon og har aldri opplevd noe som har vært utfordrende her.

Maksimovic tror at hun har hatt et fortrinn i sin personlighet og at det er essensielt å tørre og ta kontakt.

— Noe av nøkkelen ligger i å ta initiativ og være frampå. Jeg er veldig kontaktsøkende og det har nok hjulpet meg både til å bli bedre integrert, men også til å lære den norske kulturen raskere. 

— Hva har du tenkt å skrive masteroppgaven om?

— Jeg lurer på å skrive en sammenligning av førskolelærerutdanningen og den nye barnehagelærerutdanningen.

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Friminutt

Navn: Sanja Maksimovic

Alder: 26 år

Født og oppvokst: Serbia

Studerer: Masterstudium i Barnehagepedagogikk (LUI)

1. Hva er den siste kulturopplevelsen du hadde som du gjerne vil dele med andre?

Elvelangsvandring i Oslo. Helt magisk å kunne oppleve Oslo på kvelden uten å føle seg utrygg.

2. Fortell noe om deg selv som du tror medstudentene dine ikke vet om deg.

Jeg er født uten selvhøytidelighet.

3. Hva er det siste du har gjort for første gang i ditt liv?

Heheh, faktisk blitt intervjuet av en avis, hvor intervjuet handlet om meg.

23/5-regelen

For å få generell studiekompetanse gjennom 23/5-regelen må du oppfylle tre vilkår:

  1. Du må fylle 23 år eller mer det året du søker om opptak.
  2. Du må dokumentere at du har fullført og bestått alle de seks studiekompetansefagene.
  3. Du må dokumentere minst 5 års arbeidspraksis og/eller utdanning.

Kilde: samordnaopptak.no

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Internationalization. By ending the student quota scheme, the Norwegian government denies students a transformative experience, writes master’s student Henry Mutebe. 
Meninger · Internasjonalt. Lederne for studieprogrammene må aktivt oppmuntre utveksling. Da vil flere studenter velge et utenlandsopphold. Engasjement i fagmiljøet er viktig også for å sikre kvaliteten, skriver Harald Nybølet. 
Meninger · Kvalitet. Vi tror ikke at gode undervisere først og fremst motiveres av høyere lønn. Mye viktigere er den anerkjennelsen de får fra kolleger og studenter, skriver kunnskapsministeren. 

Karriere

Campus

Samfunn