Slik gikk hun fra C til stryk

Publisert - Sist oppdatert
— Jeg er sjokkert over at det går an, sier Caroline Strømlid (24) som gikk fra C til stryk etter å ha klaget på eksamensresultatet. (Foto:Privat)

— Jeg er sjokkert over at det går an, sier Caroline Strømlid (24) som gikk fra C til stryk etter å ha klaget på eksamensresultatet. (Foto:Privat)

Begrunnelsen for Caroline Strømlids karakter C påpekte bare mindre mangler, så hun klaget. Men den nye sensuren sto til stryk. Nå vil studentombudet se på saken.

Bachelorstudent på andre året, Caroline Strømlid (24), ved Høgskolen i Oslo og Akershus fikk C på eksamen, klaget på karakteren og endte opp med stryk.

— Jeg er sjokkert over at det går an, sier hun.

Studentombud ved høgskolen, Anita Tøien Johansen, kjenner ikke den konkrete saken, men sier at det er faren ved ny sensur.

— Allikevel skal det være likebehandling, og blindsensuren skal også kvalitetssikres, sier Johansen og legger til at man har sett større svingninger i nye karakterer etter at blindsensur ved klage ble innført som standard i 2014.

Baserte seg på tydelige krav fra faglærer

Jeg føler at det skaper en kultur som skremmer folk fra å klage siden det ikke er samsvar mellom det faglærer sier han forventer og det ekstern sensor
forventer.

Caroline Strømlid
Bachelorstudent

Det er leit at det er så stor forskjell, så dette er noe vi må se nærmere på og sjekke om vi har gjort alt riktig,

Svein Eikeseth
Professor i psykologi, Høgskolen i Oslo og Akershus

Strømlid forteller at vurderingen i faget var en todelt hjemmeeksamen og baserte seg delvis på et atferdsprosjekt med metoderapport, og delvis på en ukjent case.

— Jeg snakket med både assistentlærer, andre studenter og masterstudenter som mente at begrunnelsen jeg fikk for C-en bare viste til småtteri og at karakteren i verste fall bare ville forbli som den var, sier hun.

Faget var ikke svart-hvitt matematikk, men allikevel virker det som om noe har gått galt mellom hvilke krav som er stilt av henholdsvis faglærer og ekstern sensor i faget «Design, evaluering og dokumentasjon» på bachelor i «læringspsykologi med vekt på atferdsanalyse».

— Jeg snakket også med medstudenter for å sjekke at jeg ikke hadde misoppfattet kravene fra faglærer. Det hadde jeg ikke, forteller Caroline Strømlid til Khrono.

Skremmende sensur

Ifølge Strømlid var faglærer tydelig på at studentene i den ukjente delen av eksamenen bare skulle beskrive seks mål basert på caseoppgaven.

— Ikke lovverk, ikke begrunnelse, ikke kilder, ingenting. Jeg er fra før utdannet arbeids- og velferdsviter og ville ha med disse tingene. Da er det interessant at den nye sensuren finner oppgaven ekstremt mangelfull, sier hun.

Strømlid har forsøkt å få eksamensansvarlig, studieansvarlig og faglærer til å se på begrunnelsene, fordi hun mener det er så tydelig at det lærer og sensor sier er så forskjellig.

— Jeg føler at det skaper en kultur som skremmer folk fra å klage siden det ikke er samsvar mellom det faglærer sier han forventer og det ekstern sensor forventer, avslutter hun.

Det er studentene vi er her for

(Foto: HiOA)

Fagansvarlig, psykologiprofessor Svein Eikeseth (bildet) ved HiOA, sier til Khrono at han kjenner til at dette har skjedd, men ikke detaljene eller hvem studenten eller den nye sensoren er.

— Det er leit at det er så stor forskjell, så dette er noe vi må se nærmere på og sjekke om vi har gjort alt riktig, sier han og legger til:

— Det er fint at dette problematiseres. Dersom vi kan bli bedre så er det studentene vi er her for.

Studieleder for Læringspsykologi ved Institutt for atferdsvitenskap, Anne Bakke, forteller at det hender at sensorer vurderer totalen annerledes når én del er for svak, mens noen er strengere på et begge deler skal være bestått.

— Det kan høres ut som noe som burde fremgått av en sensorveiledning, sier hun til Strømlids oppfatning av forholdet mellom det som faglærer krevde og det den nye sensuren savnet.

Kan være formell feil

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Studentombud Anita Tøien Johansen (bildet) forteller at problemer som dette enten oppstår der faglærer har informert om annet enn det som står i emneplan eller sensorveiledning, eller der emneplanen ikke er omfattende nok.

— Den eneste muligheten er imidlertid å klage på formelle feil ved sensuren. Da handler det ikke om uenighet om sensuren, men at det har vært noe feil med sensureringen, typisk dersom sensor har hoppet over en side, sier hun.

— Jeg anbefaler studenten å komme til studentombudet for å vurdere saken mer konkret, avslutter Johansen.

 

Fakta

Stryk på eksamen

I 2015 lå strykprosenten på avlagte eksamener på 7,92 prosent.

De siste fem årene har strykprosenten i snitt ligget på 7,54 prosent.

Det er flere menn enn kvinner som stryker på eksamen. I 2015 lå strykprosenten blant menn på 8,8 prosent, og 6,8 prosent blant kvinner.

Hvis du stryker på eksamen betyr det som regel at du må ta en konteeksamen. Når denne blir avholdt varierer fra studie til studie.

Stryker du på konteeksamen må du som regel ta opp eksamen med neste års kull av studenter.

Du har alt i alt tre forsøk på å stå på eksamen. Ved særskilte grunner kan du søke om et fjerde forsøk.

Klarer du ikke å bestå i et fag, kan dette gå utover studieprogresjonen din. Får du for store forsinkelser i studieprogresjonen som en følge av stryk i for mange fag, kan du risikere å miste støtte fra Lånekassen og muligheten til å bo i studentbolig.

Du har rett til å klage innen tre uker etter at du har fått karakteren. Skulle du be om begrunnelse, forskyves fristen til tre uker etter at du har mottatt begrunnelse.

Du har rett til å be om begrunnelse innen en uke etter at du har fått karakteren. Begrunnelsen skal normalt komme innen to uker etter at kandidaten har bedt om det.

    Fakta

    Om sensurfrist på tre uker

    I lov om universiteter og høgskoler heter det:

    «Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift etter sjuende ledd fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker. Styret selv kan i forskrift etter sjuende ledd fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider.»

    Kunnskapsdepartementet skriver til Khrono at det ikke er gitt noen instruks til universiteter og høyskoler, men at det for fristberegning er forvaltningsforskriften §41 som gjelder:

    «Dersom saksbehandlingsfristen løper ut på en lørdag, helligdag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helligdag, forlenges fristen til nærmeste virkedag.»

    «Fristen på tre uker er satt av hensyn til studentene, jf. Ot. prp. nr. 62 (1988-1989), hvor det fremkommer følgende: "Selv om det nok kan være problemer i enkelte fag å gjennomføre sensuren innen denne fristen, mener man at bestemmelsen er så viktig av hensyn til studentene at det er forsvarlig å fastsette en slik bestemmelse."»

    «Departementet har tidligere uttalt at unntak for den enkelte eksamen kan bare gis i enkeltstående, uforutsette krisesituasjoner. Bestemmelsen gir ikke hjemmel til en permanent endring av sensurfristen til 15 virkedager.»

    Kilde: Lovdata, departementet

    Artister. Musiker og billedkunstner Magne Furuholmen er utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Agder, som også har knyttet til seg flere andre kjente artister.