Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe sitt forslag til vedtak om ledelse ved Universitetet i Oslo er på en hel A4-side. Foto: Uniforum

Sprikende svar om ledermodell ved Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er splittet i synet på valgt eller ansatt ledelse. Tre av åtte fakulteter ønsker ansatt rektor, tre er splittet og to ønsker klart valgt rektor, viser høringsrunde.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Førstkommende mandag og tirsdag skal styret ved Universitetet i Oslo (UiO) ta stilling til en rekke forslag til endringer av rekruttering av ledere og styring ved universitetet. Forslagene kommer fra det såkalte Underdalsutvalget, under ledelse av tidligere UiO-rektor, Arild Underdal. 

Et flertall i det topptunge utvalget (10 av 15) gikk inn for at landets eldste universitet burde skifte ledermodell fra dagens valgte til ansatt rektor.

Ingen forslag om ny hovedmodell

Men universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe legger ikke opp til at styret ved UiO skal ta stilling til om Universitetet i Oslo skal endre sin hovedmodell med valgt rektor nå.

Bjørneboe skriver i sitt forslag til vedtak at hun legger til grunn at styret ved UiO står ved den konklusjonen de drøftet seg fram til i august 2015, nemlig valgt rektor og tilsatt universitetsdirektør. Dersom styret sier seg enig i dette, blir det trolig ingen egen styresak om hovedmodell, skriver Uniforum

Les også Underdalsrapporten: En organisasjons- og beslutningsstruktur som understøtter UiOs strategiske mål. 

Underdalsrapporten har vært ute på høring ved universitetet, og høringssvarene og så godt som alle som har uttalt seg om ledermodell viser at det er et tydelig splittet universitet i dette spørsmålet. Det er ikke noe entydig svar, annet enn at de fleste ønsker seg noe annet enn i dag. I forslag til styrevedtak heter det også at styret «har merket seg meningsforskjellene om dette spørsmålet i høringssvarene».  

3 av 8 fakultet vil ha ansatt rektor

Tre av de åtte fakultetene i høringsrunden sier ja til til ny ledermodell med ansatt rektor og ekstern styreleder, og det er Det medisinske fakultet, Det odontologiske fakultet og og Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Sistnevnte mener at UiO bør velge departementets hovedmodell med ansatt rektor og ekstern styreleder, men skriver samtidig at «Fakultetet slutter seg til at det arbeides videre med tanke på å finne hybride løsninger som ivaretar universitets autonomi og sikrer at rektor fremdeles gis et mandat av universitetssamfunnet», noe som er i tråd med forslaget fra flertallet i Underdalsutvalget.

3 av 8 er splittet

Det humanistiske fakultet sier ja til alle forslagene til ny rekruttering av ledere og  mener at «flertallet (i Underdalsrapporten red.mrk) oppgir gode grunner til å avvikle todelt ledelse på nivå 1 ved UiO. Vi mener at en enhetlig lederlinje er et viktig skritt på veien for å gjøre organisasjonen handlekraftig og nå strategiske mål». Men fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet er delt i synet på om den enhetlige ledelsen bør være valgt eller ansatt og ber om grundigere utredning.

Ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er også synet på ledermodell delt. De skriver: «Fakultetsstyret var delt i synet på enhetlig ledelse på nivå 1. Representanten for de tekniskadministrativt tilsatte mente man bør beholde nåværende ordning, mens studentene og representanten for de midlertidig tilsatte ikke hadde noen preferanse her. De øvrige medlemmene (fem) var for en ordning med enhetlig ledelse – med hybridmodell for rekruttering av ledere på nivå 1 og 2». 

Fakultet for utdanningsvitenskap skriver i sitt høringssvar at de ser mange fordeler ved ansatt rektor, men ser også en hybridmodell som interessant.

Juristene og teologene avviser ansatt rektor

Det juridiske fakultet avviser klart ansatt ledelse og ønsker seg valgt ledelse på alle tre styringsnivåer: Rektorat, fakultet og institutter. De åpner imidlertid for innføring av en søkekomité og tydelige kvalifikasjonskrav til rektorkandidatene som stiller til valg.

Det teologiske fakultet avviser også ansatt ledelse og ønsker en styrking av demokratiet heller enn å avskaffe det, skriver de i sin uttalelse. De er også åpne for en hybridmodell for å opprettholde valgt rektor. 

«Hybridmodellen»

De enkelte enheter legger litt ulik betydning i sine høringssvar når det gjelder den såkalte «hybridmodellen». Noen, som HF-fakultetet for eksempel, åpner for hybridmodell for å få mer legitimitet til en ansatt ledelse, andre igjen er uenige om hybridmodellen skal brukes til ansatt eller valgt ledelse og mange mener at denne hybriden, med en søkekomité og tydeligere kvalifikasjonskrav til rektor, kan brukes for å få bedre og flere kandidater til å stille til rektorvalg.  

UiT Norges arktiske universitet gjennomførte forrige rektorvalg etter en slik modell med valgkomité, og der var erfaringene blandet

Flere av de over 40 som har levert inn høringssvar ønsker seg en grundigere utredning om spørsmålet.

Fagforeninger splittet 

Fagforeningene er også splittet i synet på ledermodell. Akademikerne vil at styresaken om rektorvalg skal utsettes, Forskerforbundet er kritiske til flertallet i Underdalsrapporten, og ønsker også mer utredning. Norsk tjenestmannslag (NTL) er klare i avvisningen både av ansatt rektor og hybridmodell - de ønsker å beholde dagens ordning. Parat vil ha ansatt rektor. 

Av andre kan vi blant annet nevne Kulturhistorisk museum som selv har ansatt leder, går for valgt valgt rektor, Naturhistorisk museum er delt og Universitetsbiblioteket ønsker hybridmodell med søkekomité til valgt rektor.

Ansatterepresentantene i de forskjellige styrene er heller ikke enige seg imellom. De vitenskapelig ansatte styremedlemmene går for valgt ledelse med forbedret valgprosess, mens de teknisk og administrativt tilsatte er delt. Studentparlamentet ønsker modernisering av valgmodell for rektor, for å sikre fortsatt valgt rektor.

Flest svar fra toppen

Ifølge styrepapirene har alle enheter på nivå 2 svart, mens svarprosenten ikke er høy for enheter på nivå 3 og 4. Flere institutter har imidlertid gitt uttrykk for at de anser seg inkludert i svaret som er avgitt av fakultetet de tilhører fordi de har deltatt i diskusjonen som ligger til grunn for dette. 

Av studentene er det bare Studentparlamentet og studentutvalget på Det teologiske fakultet som har svart.

Flere utdanningsinstitusjoner har nylig gått fra valgt til ansatt rektor, blant annet NMBU i ÅsNorges handleshøyskole, og Universitetet i Stavanger skifter også fra valgt til ansatt ved neste rektorperiode.

UiT Norges arktiske universitet skal behandle spørsmålet i september, mens universitetsstyret i Bergen nettopp har sagt ja til fortsatt valgt rektor.

Vedtaksforslag på en A4-side

Kvalifikasjonskrav til rektor, søkekomité for rektorkandidater og åpning for eksterne kandidater til dekan- og instituttlederverv ligger i vedtaksforslagene til styret ved UiO mandag.

Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe har utarbeidet et vedtaksforslag som fyller en hel A4-side. 

Se også: Vedtaksforslaget i V-sak 3 SAB Oppfølgingsarbeidet

Og hvis styret vedtar forslagene kan det i framtiden bli aktuelt med kvalifikasjonskrav til rektor. Universitetsdirektøren skriver i forslaget til vedtak at det på første møte til høsten legges fram «et forslag til kvalifikasjonskrav for UiOs rektor i tråd med styrets diskusjon». Diskusjonen på styremøtet i mai kunne blant annet tyde på at studenter ikke lenger vil være aktuelle som rektorkandidater på UiO.

En søkekomité, «med oppgave å søke etter rektorkandidater og fremme kandidatforslag slik at velgerne får et godt valggrunnlag», kan også bli en realitet. Ifølge vedtaksforslaget legges også mandatet for komiteen fram for styret på høstens første møte. Dette sammen med forslaget til kvalifikasjonskrav for rektor.

Søkekomitéen, heter det i sakspapirene, «antas å kunne styrke demokratiet, ved å gi flere og bedre kandidater».

Videre er det innstilt på at universitetsdirektøren skal legge fram endringer i UiOs valgreglement for å fjerne hindringer for valg av eksterne kandidater på lavere nivåer, som dekaner og instituttledere.

Mulig prorektor for utdanning

I Underdalsrapporten er det også fremhevet et behov for tydeligere lederansvar for utdanningskvalitet på UiO.

Saksframlegget viser at universitetetsledelsen derfor mener at UiO bør ha en pro-/viserektor med særlig ansvar for utdanning for å støtte arbeidet med utdanningskvalitet.

Les også: 

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS