Tror på nye alternativ etter kvoteordningen

Publisert - Sist oppdatert
Onsdag skrev Khrono om Pranab Dhakal fra Pokhara i Nepal som har kommet inn på master i Hydropower development på <span class="caps">NTNU</span> til høsten, men han må skaffe over 100.000 kroner for å få studentvisum. Det er en helt enorm sum både for ham og for enhver vanlig nepaleser. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Onsdag skrev Khrono om Pranab Dhakal fra Pokhara i Nepal som har kommet inn på master i Hydropower development på NTNU til høsten, men han må skaffe over 100.000 kroner for å få studentvisum. Det er en helt enorm sum både for ham og for enhver vanlig nepaleser. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Både NTNU og Universitet i Bergen er fornøyd med programmene som skal erstatte den omtalte kvoteordningen. På NTNU er de likevel bekymret for overgangen mellom ordningene.

Khrono skrev onsdag om Pranab Dhakal (24) fra Nepal. Han er tatt opp på programmet master i planlegging av vannkraftutbygging - eller MSc in Hydropower Development på NTNU.

Men for å få studentvisum må han innen 1. juni sette inn 103.950 kroner på en norsk konto. Et beløp som tilsvarer mellom 3 og 10 årslønner i hans hjemland. Kravet er ikke overraskende for Pranab, men han er bekymret for situasjonen.

Fra 1994 til 2015 kunne Pranab blitt kvotestudent og fått økonomisk drahjelp fra Norge og Lånekassen. Da hadde han ikke trengt selv å garantere for livsopphold, som han må nå. Hvis han vendte tilbake til hjemlandet og brukte kompetansen sin der ville også lånet han fikk blitt omgjort til stipend. 

Men kvoteordningen er avviklet og de nye programmene som skal erstatte denne er ikke på beina ennå, og de vil ha en annen innretning enn den gamle, og dermed uansett ikke kunne hjelpe Pranab.

Fornøyd med omleggingen

Berit Kjeldstad er prorektor for utdanning på NTNU i Trondheim. Vi spør om NTNU synes de nye programmene som er i ferd med å blitt etablert til erstatning for kvoteordningen er bra nok.

— Det gamle kvoteprogrammet hadde som mål å fullfinansiere studier for studenter fra utviklingsland ved norske institusjoner, opprinnelig med det formål å bidra til kompetanseoppbygging ved sine respektive hjemmeinstitusjoner. De siste årene fungerte ikke programmet etter hensikten, mener Kjelstad.

— Innenfor de teknologiske fagene ble svært mange av studentene igjen i Norge, der arbeidsmarkedet hadde behov for deres kompetanse, og fikk seg jobb her. Bistandseffekten ble dermed vesentlig redusert, fortsetter hun.

Problematisk med tomrom i finansiering

— Avviklingen av kvoteordningen skjer før de nye ordningene er på plass, hva synes dere om dette?

— Kvoteprogrammet ble avviklet høsten 2015, da det siste kullet studenter ble tatt opp ved norske institusjoner. Norpart-programmet ble utlyst våren 2016, med søknadsfrist 5. september i år. Ettersom det er de samme pengene som skal brukes i det nye programmet, ser vi det som naturlig at det gamle programmet fases ut samtidig som det nye programmet gradvis fases inn, sier Kjeldstad, men legger til:

— Samtidig er det problematisk at det oppstår et tomrom i tilgang på finansiering. Det kan slå uheldig ut for enkeltpersoner, og det bør planlegges slik at man unngår den typen tomrom.

Muligheter, men ikke hel grad

Vi spør Kjeldstad om situasjonen til Pranab og at hans og andre likesinnede muligheter for å ta hel grad ved NTNU er vesentlig redusert, og nå 100 prosent avhengig av egen finansiering.

Kjeldstad mener at det også innenfor det nye programmet (Norpart) vil finnes svært gode muligheter for få finansiert studieopphold i Norge, men ikke for hele graden.

— Opphold inntil ett år kan dekkes av programmet. Studenten må da være tatt opp ved hjemmeinstitusjonen og få graden sin derfra, sier hun og legger til:

— Jeg vil være forsiktig med å kommentere enkeltsaker som jeg ikke har inngående kjennskap til. Men med forbehold om at jeg ikke har alle opplysninger, vil jeg tro at dette kan være en mulighet også for den nevnte nepalske studenten.

Viktige formål

Kjeldstad forteller at sett fra NTNU har det nye programmet har som formål å styrke partnerskap for utdanning og forskning mellom utviklingsland og Norge og øke kvalitet og internasjonalisering av studieprogram ved de institusjonene som deltar. Videre er målet både å øke mobiliteten av studenter fra utviklingsland til Norge og av studenter fra Norge til utviklingsland - inkludert mobilitet i tilknytning til praksis.

— Det nye programmet har dermed større fokus på at denne type kompetansebygging bør skje i nærmere samarbeid med våre samarbeidsinstitusjoner i utviklingsland. Også andre norske bistandsprogram har samme vinkling; utdanningen bør skje i hjemlandet og Norges oppgave bør være å bistå i oppbyggingen av ønskede studietilbud/grader der. Dette er i tråd med NTNUs Handlingsplan for internasjonalisering, hvor samarbeid innenfor strategisk partnerskap er en viktig bærebjelke, sier Kjeldstad.

Se noe nedgang i søkning i år

Når vi spør om endringer for NTNU knyttet til årets opptak og stduieåret 2016/17 sier Kjeldstad at det er litt tidlig å si hvilke konsekvenser nedleggingen av kvoteprogrammet har hatt for NTNU

Hun forteller at det totale antallet søkere til NTNUs internasjonale masterprogram er blitt gradvis redusert siden 2012, og gikk i år ned fra ca. 9000 søkere til noe over 7000.

— Noen av programmene som var spesielt populære blant kvotestudentene, har en noe større reduksjon i antall søkere i år, men også her vil alle studieplasser bli fylt opp. Antallet søkere fra enkelte typiske kvoteland har gått noe ned på enkeltprogrammer, men ikke for NTNU som helhet, sier Kjeldstad.

Må tenke nytt

Kjeldstad sier også at hun mener overgangen mellom Kvoteprogrammet og Norpart har medført at de norske institusjonene må tenke nytt.

— Samarbeidet mellom den norske institusjonen og institusjonen i sør skal nå være kjernen i samarbeidet, og basert på dette, skal man stimulere til økt mobilitet mellom de to institusjonene, sier hun og avslutter: 

— Dette gjør samarbeidet mer forpliktende for alle parter, noe som igjen forhåpentlig vil gi bedre resultatoppnåelse. Dette gjelder også internasjonaliseringen av institusjonene, både her hjemme og i sør.

— Kvoteordningen har vært nyttig

På Universitet i Bergen (UiB) forteller Anne Christine Johannessen (bildet under), viserektor for internasjonalisering at kvoteordningen har vært et svært nyttig program for UiB.

— Alle fakultetene våre har tatt imot kvotestudenter, og de fleste av studentene har returnert til sitt hjemland, enten med en mastergrad eller en PhD. Vi har i stor grad prioritert strategiske samarbeidspartnere der vi har hatt et langvarig samarbeid, og dette har således vært viktig for å bygge både kompetanse og videre forskningssamarbeid med land i sør.

Johannessen forteller av den grunn står de føler på UiB at de nå godt rustet til å bygge videre på dette samarbeidet i det nye partnerskapsprogrammet Norpart.

— Ved UiB har elleve prosjekt blitt tildelt såkornmidler fra Senter for internasjonalisering i utdanning (SIU) for å utarbeide en full søknad, og vi regner med at vi kommer til å sende et relativt høyt antall søknader til det nye programmet. Mye er usikkert foreløpig, men vi ser at der er mange miljø ved vårt universitet som har planer om å bygge på sitt etablerte samarbeid og lage nye prosjekt som kan passe inn i de nye rammene, sier hun.

— Ikke problem med gradvis avvikling

— Avviklingen av kvoteordninger skjer før de nye ordningene er på plass, hva synes dere om dette?

— Der er en gradvis avvikling av kvoteprogrammet, slik at studentene som allerede er tatt opp i programmet, får fullføre. Jeg ser ikke på det som et stort  problem at vi ikke har fått det nye programmet på plass enda, vi trenger denne tiden for å utvikle nye planer for samarbeid.

— Hva vet dere om konsekvensene på egen institusjon så langt? Ser dere endringer i søkertall? Hvor mange som endelig takker ja? når vil dere eventuelt ha slike tall?

— Foreløpig vet vi ikke nok om konsekvensene for egen institusjon. Enkelte studieprogram som har basert mye av sin aktivitet på kvoteprogrammet, vil nok merke dette. Så må vi avvente en videre analyse til vi ser hvem som får støtte fra det nye Norpart- programmet. Ettersom vi har mange miljø med langt og godt forskningssamarbeid med de aktuelle landene, har vi all grunn til å håpe at vi kan få støtte til flere gode og framtidsrettete prosjekt.

Fakta

Kvoteordning og de nye programmene

Med statsbudsjettet for 2016 kom også regjeringens beslutning om å avvikle den såkalte kvoteordningen og ikke ta opp flere studenter gjennom dette systemet fra studieåret 2016/17.

Kvoteordningen ble evaluert i 2013 og rapporten var på høring i 2014. I 2015 trakk altså regjeringen den konklusjonen at andre programmer bør overta for kvoteordningen.

Rapporten om kvoteordningen konkluderte med at utviklingsgevinsten av kvoteordningen var god, men ikke internasjonaliserings-gevinsten for de norske institusjonene. Dette er hovedargumentet for at ordningen er avskaffet.

To ulike program gjennom Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er pekt ut som arvtakere, såkalte Norpart (Norsk partnerskapsprogram for globalt akademisk samarbeid) og Panorama (en strategi for samarbeid om høyere utdanning og forskning med de såkalte BRIKS-landene: Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika samt Japan). Disse programmene skal gradvis tilføres mer ressurser ettersom kvoteordningen fases ut. 

Programmene som skal erstatte kvoteordningen er ikke på «lufta», men de første midlene i Norpart er utlyst med frist september 2016.

Kilder: SIU, Kunnskapsdepartementet og NSO

Fakta

Dette var kvoteordningen

Kvoteprogrammet ble startet i 1994 for å gi kompetanse til studenter fra utviklingsland som kan komme hjemlandet til gode når de reiser tilbake etter endt utdanning.

Lånekassen administrerte selve studiestøtten, på samme måte som for norske studenter. Lånedelen av studiestøtten ble/blir ettergitt når studentene returnerer til hjemlandet etter endt utdanning og bosetter. Ble/blir de i Norge betaler de tilbake slik som resten av studentene i Norge.

Det var totalt 1100 såkalte kvoteplasser i ordningen. 800 av disse går til såkalte utviklingsland eller lavinntektsland – med enkelte unntak. De resterende 300 gikk til land på Balkan, i Sentral Asia og Øst-Europa utenfor EU.

Hovedmålsetting med programmet var

  • Bidra til kompetansebygging i studentenes hjemland
  • Knytte institusjoner og næringsliv i mottakerland til «det globale kunnskapssamfunn»
  • Styrke norske institusjoners internasjonale samarbeid

Kvoteordningen ble evaluert høsten 2013, og rapporten var på høring.

I statsbudsjettet for 2016 annonserte regjeringen at de ville avskaffe kvoteordningen og erstatte den med andre programmer.

Fakta

Khrono i Nepal - kvoteordning

Khrono vil i tiden framover se nærmere på utdanning for utvikling, med vekt på høyere utdanning.

Journalist Hege Larsen og fotograf Skjalg Bøhmer Vold har vært i Nepal.

Prosjektet er støttet økonomisk av Fritt ord.

Andre artikler om kvoteordningen og konsekvenser av avviklingen av kvote-ordningen: