Grønn revolusjon er universitetenes ansvar

Vi kan ikke lenger lene oss på at politikere vil løse klimakrisen. Krisen krever mer enn politikere som er valgt for fire år. Universitetene i Norge må samlet være tilretteleggeren for det grønne skiftet. 

I 1991 skrev Statsviteren og samfunnsdebattanten Thomas Christian Wyller i en kronikk i Bergens Tidende at vi trenger et radikalt angrep på årsakene bak miljøkrisen. Ikke bare en behandling av miljøkrisens symptomer. 25 år senere er fokuset fortsatt på symptomene. 

Løsningene er kortsiktige, lite visjonære, og tar ikke miljøproblemet ved roten. Dermed er vi fortsatt ikke i nærheten av et samfunn som er levedyktig på lang sikt. En grønn revolusjon vil først gi avkastning for generasjonene etter oss, og politikere får ikke høstet gevinsten av den i tid til neste valg. Gevinstene i kort perspektiv, økonomisk vekst og sikker styring, prioriteres over langsiktige politiske initiativ som er nødvendige for å redde kloden. 

Universitetene har et særansvar for å levere løsninger på samfunnsproblemer, for å ha et fokus som er upåvirket av politisk press og uavhengig av fireårige valgperioder. De skal sammen gi løsninger som kan komme generasjonene etter oss til gode, og de må vise vei for en handlingslammet politisk elite.

Kombinasjonen av anvendt forskning og grunnforskning på grønne løsninger må legge grunnaget for omstilling i dag og om 50 år. Statoil har nylig økt sin satsning på vindmøller til havs. For at norsk industri skal være i en posisjon til å gjennomgå et grønt skifte trenger de universitetene med på laget. Sammen må Norges universiteter vise at de er villige til å satse; og et tverrpolitisk Storting må følge opp med å finansiere satsningen.

Vi ber rektorer over hele landet sammen ta initiativet til et forskningssamarbeid med mål om å levere grønne løsninger. Presenter en samlet satsning ovenfor politikerne, og be dem om å vise langsiktig politisk initiativ ved å satse på forskningen vi trenger for å gjennomgå et grønt skifte.