Via nærvarmenettet (grøn strek) blir 8 grader varmt sjøvatn brukt til å varme opp mange av bygga på Nygårdshøyden. Eit separat system (gul strek) gir nytt vatn til fiskeforsøk på Høyteknologisenteret, samt kjøling til UiBs superdatamaskin.

Kutter 90 prosent av CO2-utslippene på ett år

Publisert

Ved å gå over fra vanlig diesel til biodiesel og kjøpe el-kraft med opprinnelsesgaranti ligger UiB an til å kutte CO2-utslippet med 90 prosent sammenlignet med i fjor.

– Du vet at han får prosenter for hver grad han klarer å skru ned temperaturen på kontoret ditt?

Overingeniør Steinar Sundberg bare smiler når han hører den godslige ertingen fra noen av kollegaene på eiendomsavdelingen.

Garantert CO2-fritt
Og Sundberg har all grunn til å smile når det gjelder energiregnskapet til UiB. Universitetet ligger i år an til å bruke like lite energi som i sesongen 2011/2012. Energien kommer både i form av strøm, fjernvarme, varmepumper og noen gjenværende oljefyrer.

Men nå er oljeanleggene renset og klare for overgangen til biodiesel. Elkraft blir kjøpt inn med opprinnelsesgaranti, og disse tiltakene gjør til sammen at CO2-utslippet til UiB vil bli kuttet med 90 prosent i år, sammenlignet med 2014. Dermed blir utslippene fra universitetet redusert med 22 000 tonn CO2 fra 2014 til 2015.

Henter varme fra kaldt hav
Men energiforbruket blir ikke bare lagt om fra en kilde til en annen. Ved å justere varmeanleggene ligger UiB an til å spare 5 gigawatt i år, noe som tilsvarer energibruken til 250 eneboliger, hvis hver av dem bruker 20 000 kilowatt-timer i året.

Mesteparten av innsparingen når det gjelder energibruk kommer fra de to sjøvannsanleggene UiB har. Sjøvann med en temperatur på rundt åtte grader blir pumpet opp gjennom to rør, det ene med inntak utenfor kaien i Jekteviken, mens det andre går helt ut til tuppen av Nordnes.

Tre til fem-gangen for varme
Vannet fra Jekteviken blir pumpet opp gjennom en pumpestasjon ved siden av BiRs nye bossuganlegg i Jekteviken, før varmen fra det rundt 8 grader kalde vannet blir hentet ut i en varmeveksler på Dragefjellet.

– Da får en ut tre til fem ganger så mye energi som en bruker, forklarer Sundberg.

Deretter blir varmt vann spredd rundt på nordre del av Nygårdshøyden ved hjelp av et nærvarmenett, markert i grønt på bildet. Studentsenteret, Christies gate 13 og Sydneshaugen skole er blant de mange byggene som er varmet opp av Byfjorden.

Fisk trenger vann
Den andre sløyfen med sjøvann blir hentet fra 100 meters dyp ved Nordnespynten, og blir pumpet opp via en pumpestasjon skjult i en konteiner på kaiområdet i Jekteviken. Deretter går vannet som holder jevnt 8 grader via et 400 millimeter stort rør i den gamle jernbanetunnelen under Nygårdshøyden, og opp i et basseng ved Realfagbygget. 160 000 liter i timen går gjennom systemet.

Deretter renner vannet ned til sitt egentlige mål: Fisketankene der biologene forsker på fisk på Høyteknologisenteret.

– Fiskeforsøkene har et ganske jevnt forbruk, forklarer overingeniør Sundberg.

Og en jevn og sikker tilførsel av friskt vann er helt avgjørende for de mange forsøkene som til enhver tid pågår.

60 til 80 ganger energiutbytte
Men det er ikke bare fisk som holder til på Høyteknologisenteret: UiBs superdatamaskin holder også til her, og den trenger mye strøm: 350 kilowatt går med til å drive monstermaskinen, og dette blir det også mye varme av. Nedkjøling av maskinen er kostbart, men nå har Sundberg og kollegaene optimalisert systemet slik at behovet for nedkjøling av superdatamaskinen, oppvarming av bygg og tilførsel av friskt vann til fisketankene trekker i samme retning.

10 prosent av vannet som blir pumpet opp av fjorden blir brukt til kjøling av datamaskinen. Det gir et utbytte på 60 til 80 ganger mer energi enn man bruker.

– Det er nesten som en evighetsmaskin. Jeg vet ikke om noen andre bygg som er så godt energibalansert som dette bygget, sier Sundberg.

Konkurransefortrinn
Løsningen kommer også godt med når det skal avgjøres hvor neste generasjons to superdatamaskiner skal plasseres. Fire universitet ønsker å være vertskap. Men mens UiB har hele Byfjorden å hente kaldt kjølevann fra, må konkurrentene kjøle ned prosessorene med kjølemaskiner. 

Powered by Labrador CMS