– Jeg er kanskje litt naiv, men jeg trodde UiB var litt mer profesjonelle enn dette, sier Samantha Smith.
I mars i år søkte hun på en stipendiatstilling i kunsthistorie ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Det humanistiske fakultetet, da det ble lyst ut to åpne stillinger. I juni kom den sakkyndige rapporten. Den innstilte henne som nummer to, altså så det ut til at en av de to stipendiatstillingene ville bli hennes. I september var hun innkalt til intervju på instituttet, og fikk etterpå beskjed om at hun fremdeles var innstilt som nummer to.
Nå har hun fått uformell beskjed om at den ene av de to stipendiatstillingene er trukket inn på grunn av fakultetets dårlige økonomi. Det betyr at hun ikke har universitetsjobb fra nyttår likevel.
– Mistenksom
– Den siste formelle beskjeden fikk jeg i slutten av september. Der stod det at jeg også var rangert som nummer to etter intervjurunden, og at det kom til å ta om lag to uker før fakultetet hadde gjort sin endelige beslutning. Jeg ventet to uker, tre uker og fire uker. Da begynte jeg å bli litt mistenksom, sier Smith.
Hun forteller at hun etter å ha fortalt om innstillingen til andre fikk mange gratulasjoner. Etter å ha ventet lenge, spurte hun både instituttleder og andre om de visste noe. Da fikk hun uformell beskjed om at det er 99 prosent sikkert at stillingen vil bli trukket tilbake på grunn av fakultetets vanskelige økonomiske situasjon.
– Jeg ville jo ha trodd at man hadde gått gjennom den økonomiske situasjonen før man lyste ut stillingene, sier Smith.
Takket nei til annen jobb
Smith har bachelorutdanning fra England og mastergrad fra UiB. Etter å ha levert mastergraden har hun arbeidet både som timelærer ved instituttet og som engelsklærer ved folkeuniversitetet. Etter at hun fikk vite at hun ble innstilt som nummer to, med oppstart i ny jobb etter nyttår, har hun takket nei til flere jobbtilbud.
– På sett og vis hadde det vært bedre å bli innstilt som nummer tre. Da hadde jeg visst hva jeg hadde å forholde meg til, sier Smith.
Hun sier at hun regner med at hun må gjennom hele søknadsprosessen en gang til dersom hun ønsker å søke en stilling ved UiB på nytt.
Smith sier at hun er klar over at fakultetet ikke har gjort noen formelle feil. Hun har aldri fått noe skriftlig jobbtilbud. Men hun synes det er to ting som er kritikkverdig: At prosessen har tatt så lang tid, og mangelen på kommunikasjon. Hun har fremdeles ikke mottatt noe formelt brev angåande den endelige avgjørelsen, eller beskjed om hvem hun kan henvende seg til. Hun savner også en redegjørelse for selve rangeringen.
– Og i tillegg har jeg hørt at kandidaten som ble innstilt som nummer en har fått utsatt oppstart med noen måneder, sier Smith.
– Hvorfor oppfordrer UiB masterstudenter til å gå videre og ta doktorgrad? Hvem er det som er så priviligerte at de kan forholde seg til slike ansettelsesprosesser? De fleste voksne mennesker trenger jo en forutsigbar arbeids- og lønnssituasjon, sier hun.
Ingen ettervekst på faget
Selve doktorgradsprosjektet er tverrfaglig og ser på koblingene mellom kunst, den katolske reformasjonen og naturvitenskapens fremvekst i Bologna på 15- og 1600-tallet.
Smith er allerede med i to tverrfaglige forskergrupper ved UiB. Hun viser til den ferske UiB-strategien. Den legger vekt på tverrfaglighet - og den sier også noe om rekruttering: “Stabilitet og forutsigbarhet i form av trygge stillingsrammer er et viktig i langsiktig strategisk akademisk arbeid”.
– Jeg har jobbet med prosjektet i nesten et år sammen med han som skulle være veilederen min. Han er også skuffet, sier Smith.
Veilederen er førsteamanuensis Henning Laugerud. Han sier at Smiths prosjekt var en del av et langsiktig prosjekt med internasjonal deltakelse.
– Situasjonen nå er verst for Smith. Men en del av jobben min er å bygge opp et lokalt nettverk. Når det nå ser ut til å ikke bli noen stipendiatstilling til henne, får vi ingen ettervekst på faget, sier Laugerud.
Vet ikke om han tør å oppfordre
Han sier at han nå er usikker på om han vil oppfordre noen til å søke stipendiatstilling ved UiB.
– Det er vanskelig å gjøre det dersom situasjonen skal være så uforutsigbar. Smith fikk gode tilbakemeldinger og ble funnet kvalifisert til en av to åpne stipendiatstillinger som ble lyst ut ved instituttet. Men plutselig var det ingen jobb der likevel, sier Laugerud.
Også Laugerud understreker at det ikke er gjort noe formelt galt.
– Men det er et moralsk spørsmål. De som søker en stipendiatstilling er veldig ubeskyttet, sier førsteamanuensen.
Han sier at han og andre har prøvd å få til en annen løsning for Smith, uten å lykkes.
– Vi vet at fakultetet har lite penger, men vi vet også at det er mulig å få noe til dersom man virkelig vil. Det er sagt at det vil bli mange ledige stipendiathjemler i 2017. Det burde jo være mulig å ta kontakt med Smith og høre om hun er villig til å vente så lenge, sier Laugerud.
– Hårreisende
– Denne saken stiller UiB i et dårlig lys.
Det sier førsteamanuensis Per Olav Folgerø. Han er fagkoordinator for kunsthistorie.
Folgerø sier at fagmiljøet er ganske irritert og at det er de moralske sidene ved saken de reagerer på.
– Dette er forferdelig slett personalpolitikk, rett og slett hårreisende, sier han.
Folgerø reagerer også på tidsbruken i saken, og sier at dersom det allerede før sommeren hadde blitt kjent at stillingen kom til å bli trukket tilbake, hadde det vært en annen sak.
– Finnes det noen andre muligheter for å tilby Smith en stilling?
– Vi har fått beskjed om at vi må regne med nedskjæringer, også i timelærerbudsjettet, så det vet jeg ikke, sier Folgerø.
HF går mot et stort underskudd i 2015, og vil være restriktive med å lyse ut rekrutteringsstillinger neste år. Fra venstre prodekan Einar Thomassen, dekan Margareth Hagen og fakultetsdirektør Trine Moe. Arkivfoto: Hilde Kristin Strand
For mange stipendiater
Instituttleder Johan Myking sier at han ikke kan kommentere saken, og henviser til fakultetsledelsen.
Fakultetsdirektør Trine Moe forklarer at det er økonomi som er årsaken til at stillingen ble trukket tilbake.
– Det humanistiske fakultetet har 65 stipendiathjemler. Disse ble fordelt midlertidig til instituttene for flere år siden. På grunn av både utlysning av stipendiatstillinger for å kompensere for blant annet foreldrepermisjoner og forlengelse at noen av dem vi allerede har, har vi nå en overbooking. Overbookingen er særlig stor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, sier Moe.
Når fakultetet har flere stipendiater enn de har fått hjemler til fra sentralt hold, må de resterende hjemlene dekkes over fakultetets grunnbudsjett. Som På Høyden tidligere har skrevet, ser HF ut til å gå mot et underskudd på opp mot 14 millioner kroner i 2015.
Moe sier at det ved fakultetet er jobbet grundig med å få oversikt over hver enkelt stipendiatstilling og eventuelle forlengelser for å skaffe et mest mulig helhetlig bilde.
– Hvorfor ble denne stillingen trukket tilbake så sent i prosessen?
– Det handler om at vi nå har fått en mer helhetlig oversikt. Vi har for mange stillinger totalt sett, og måtte sette foten ned. Men det er selvsagt uheldig at det skjer så seint i prosessen, det er fakultetsledelsen helt enige i, sier Moe.
Når det gjelder manglende tibakemelding til Smith, skyldes det at protokollen fra tilsettingsrådet ikke er godkjent fra alle medlemmene enda. Det skal være rett rundt hjørnet, sier fakultetsdirektøren.
Vil trekke inn stillinger
Moe sier at oppstart allerede er bestemt skjøvet frem i tid for flere av stipendiatstillingene.
– Fakultetsstyret skal også behandle en sak der vi foreslår å trekke noen stipendiathjemler tilbake til fakultetet. Det ønsker vi både for å ha en buffer, men også for å kunne sette av noen stillinger til strategiske satsinger, sier Moe.
– Betyr det at det ikke vil bli lyst ut stipendiatstillinger ved HF i 2016?
– Vi kommer i hvert fall til å være restriktive i vårsemesteret.
