NHO sier velg teknologi eller realfag

— Det er stor etterspørsel i våre bedrifter etter kandidater med kompetanse innen teknologi og naturvitenskap, sier Næringslivets hovedorganisasjon (NHO).

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Søknadsfristen til høyere utdanning gjennom samordna opptak, går ut 15. april.

Er det sikker jobb du er på jakt etter mener bedriftene i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) du bør vurdere teknologi og naturvitenskap.

— Det er nedbemanning i noen regioner, men den nasjonale etterspørselen etter ingeniører er fortsatt stor.  5 av 10 av NHO bedrifter sier de har mangler kompetanse på disse områdene, sier Are Turmo, kompetansedirektør i NHO.

4 av 10 bedrifter etterspør ingeniører og teknologer i de neste fem årene.

Tall fra statistisk sentralbyrå (SSB) forteller om stort behov for både lærere og sykepleiere, og dette bør også være trygge veier å gå.

Nytt av året er opptakskrav med 4 i matematikk for lærerstudentene. Fyller du ikke kravet, er utdanningene pålagt å tilby forkurs til aktuelle studenter. Høstens studenter vil også være de siste som tar 4-årig lærerutdanning.

Verst for humanistiske fag

— I tillegg til teknologi og naturvitenskap ser vi en etterspørsel etter kompetanse i økonomiske fag, men den er betydelig mindre, fortsetter Turmo i NHO.

I den andre enden mener Turmo at det er mer utfordrende for de med humanetiske fag.

 Vi ser at det er trangere for nyutdannede å komme seg ut på arbeidsmarkedet enn før. Studentene sender ut flere søknader, og mange er fortvilet.

Rønnaug Tveit

Det er ikke sikkert man får seg jobb i starten selv om det er etterspørsel etter kompetansen man har.

Roger Kjærgård

— Vi ser at det er en trend at studentene innen humanistiske fag bruker lengre tid på å komme ut i relevant arbeid etter endt utdanning.

Men det er lys for i tunnelen, ihvertfall for de som kan språk.

— Et globalisert næringsliv skaper større etterspørsel etter folk som snakker flere språk og har kulturkunnskaper, og det kan derfor være en fordel på arbeidsmarkedet, sier han.

Trenger yrkesutdanning, helse og lærere

Nils Martin Stølen, forskningsleder ved Statistisk sentralbyrå (SSB), mener det er viktig å ikke bare fokusere på hvordan det er nå.

— Før så vi et stort behov for å utdanne førskolelærere. Nå er mange av de nye barnehagene bygd ut, og vi har utdannet mange barnehagelærere, så det vil ikke være like stort behov i fremtiden, sier Stølen.

Han sier videre at det kan være viktig å ikke kun se på enkelte deler av et arbeidsmarkedet, men løfte blikket litt.

— Det er rimelig å ha et langsiktig perspektiv på for eksempel realfagutdanning. Mye innen realfag har vært oljerelatert, men selv om denne bransjen trolig har nådd sin topp betyr ikke det at det ikke er behov for realfagskompetanse, sier Stølen.

Han trekker fram at det utdannes for få som tar yrkesfag etter videregående, og det er også etterspørsel etter helsepersonell, både folk som sykepleiere, men også helsefag på videregående nivå.

— Etterspørselen etter grunnskolelærere er også stor, sier Stølen, men han legger også til at det finnes områder hvor det i fremtiden vil utdannes for mange.

— Etterspørselen etter folk som har økonomi, administrative eller samfunnsfag vil vokse, men det ser ut som utdanningskapasiteten på disse fagene vokser enda mer. Dette betyr at det i fremtiden vil utdannes for mange innenfor disse fagene, sier Stølen.

Velg med hjertet, men bruk hodet

Daglig leder ved karrieresenteret i Bergen, Rønnaug Tveit, sier det er tre ting man bør tenke på når man skal velge en studieretning.

— Det første og beste er å velge med hjertet, men bruke hodet underveis. Se først og fremst på hva du er interessert i å studere, men tenk lenger enn bare studietiden. Vurder hvordan denne utdanningen vil hjelpe deg når du søker jobb, sier Tveit.

Hun understreker allikevel at det er viktig å ikke bare se på jobbmuligheter hvis det betyr at du ender i en jobb du ikke synes er gøy. Men du bør ha en forestilling om hva fremtiden kan bringe.

— Den andre tingen man bør se på er hvordan arbeidsmarkedet er i dag, og hvordan man tror det vil være når man er ferdig utdannet, fortsetter Tveit.

Hun understreker allikevel at dette er lettere sagt enn gjort.

— For eksempel ser vi at ingeniørbransjen har forandret seg veldig som en følge av oljeprisen. Dette viser at arbeidsmarkedet endrer seg utrolig fort, og det er risky business å velge utdanning kun ut ifra dagens arbeidsmarked.

Ingeniørstudentene har blitt oppfordret til å vurdere læreryrket som en mulig utvei, ettersom det utdannes flere ingeniører enn samfunnet har bruk for fram mot år 2030.

Flere av ingeniørstudentene Khrono har snakket med sier dette er noe de kunne tenke seg (se videoen over).

Men alt bør ikke handle om arbeidsmarkedet, understreker Tveit. Hun sier at du som framtidig  student også bør se på hvordan du er som person.

— Søker du trygghet, eller er du en risikotaker? Ønsker du sikre arbeidsmuligheter etter studiet, eller er det ikke så farlig at den faste jobben ikke er der med en gang? spør Tveit.

— Mange er usikre på fremtiden

Tveit legger vekt på at når man skal søke på studier er det viktig å se på hva slags fremtidig hverdag man vil ha. Men hun trekker samtidig fram at mange studenter er usikre på hvordan det vil gå med dem.

— Mediebransjen er et eksempel på en bransje i store forandringer. Vi har begynt å få så god teknologi at man blant annet har foreslått at roboter kan ta over og skrive sportsreferater, sier Tveit.

På karrieresenteret, som tilhører Studentsamskipnaden i Bergen, er det mange studenter som spør om hvordan deres fremtidige arbeidsmuligheter er.

— Vi er som regel fullbooket på drop-in timer, og de fleste som kommer innom er studenter i jobbsøkerfasen. Vi ser at det er trangere for nyutdannede å komme seg ut på arbeidsmarkedet enn før. Studentene sender ut flere søknader, og mange er fortvilet, sier Tveit.

Sammen med veilederne lærer studentene å tenke bredere rundt studievalgene sine.

— Vi ønsker å hjelpe studentene til å orientere seg. Det vil alltid være behov for ingeniører, men kanskje på andre områder enn tidligere. Vi ønsker å hjelpe studentene selv å se oppskriften, og gjøre dem til attraktive kandidater på arbeidsmarkedet.

Viktig å være fleksibel

Men selv om du velger en såkalt «trygg» studieretning, er det ikke sikkert at du er sikret fulltidsjobb etter endt studietid.

— Mye handler om hvor fleksibel du har lyst til å være med de første arbeidsplassene, og dette blir stadig viktigere, forteller førsteamanuensis ved Høgskolen Sørøst-Norge (HSN), Roger Kjærgård.

Han forsker på karriereveiledning på individ og samfunnsnivå. Kjærgård mener at det å komme seg ut på arbeidsmarkedet ikke nødvendigvis betyr fast jobb.

— Når vi snakker om karriereveiledning kan vi se det på tre nivåer: hva er det samfunnet trenger, hva har bedriftene behov for, og hva har den enkelte interesse og motivasjon til, sier han og legger til:

— Det at samfunnet har behov for en spesiell type kompetanse, trenger for eksempel ikke å bety at det er enkelt å få seg fast jobb innenfor bransjen.

Vanskelig å få fast jobb som sykepleier

— Vi ser for eksempel at det er et stort behov for helsefag, men det er vanskelig for sykepleiere å få seg fast jobb, sier Kjærgård, og legger til:

— Det er ikke sikkert man får seg jobb i starten selv om det er etterspørsel etter kompetansen man har.

Mange må belage seg på vikariater, prosjekter og deltidsstillinger i starten.

Et annet godt eksempel er akademia.

— Her er det også etterspørsel etter kompetanse, men dette krever doktorgrader, og det tar lang tid før man får en fast stilling, sier Kjærgård.

Forholdet mellom individ og samfunn kan altså gjøre det vanskelig å forutse hva som skal til for å sikre seg fast arbeid.

— Man kan gjøre framskrivninger på bedriftenes behov, men går man ned på individnivå ser man at det større vanskeligheter med å få seg jobb.

Nyutdannede bør være fleksible

Kjærgård understreket at spørsmålet «hvor er det sikkert å få jobb etter utdanningen?» har endret seg.

— Vi ser at de som skal ansatte nye er i en omstillingsprosessen, og samfunnet er i endring på dette området.

Derfor gjelder det å ikke bare fokusere på sine konkrete valg, men sin evne til å omstille seg. Man må ha en god oversikt over hvordan man henter inn informasjon om arbeidsmarkedet, og hvordan man gjør seg tilgjengelig.

— Det er viktig å tenke grundig gjennom den første fasen etter endt utdanning, og det er smart å ha en åpen holdning, sier Kjærgård.

Man bør blant annet være villig til å flytte på seg.

— Har du utdannet deg i Stavanger, men ikke finner arbeidsplass der, bør du vurdere om du er villig til å jobbe et annet sted. De som ansetter ser ikke lenger bare på utdanning, men også på erfaring, så derfor bør man skaffe seg alt man kan av erfaring tidlig.

Vurder videre utdanning

Kjærgård mener ingeniørutdanningen er et godt eksempel på et område hvor man bør være villig til omstilling.

— Vi ser at for flere ingeniørstudenter er det vanskelig å få seg jobb, og flere her velger å ha det som et grunnfag og fortsette med pedagogikk. Dette kan være en smart måte å bruke kompetansen sin på.

Han sier videre at ikke alle bør fokusere på høy utdanning.

— Alle kan ikke ta master, og det er ikke slik at alle jobber krever masterkompetanse. Det er veldig mye fokus på høy utdanning for tiden, men dette er hauset opp, avslutter han.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS