Interessen for undervannsakustikk og ønsket om å arbeide sammen med de beste på feltet bragte doktorgradsstudenten Gaute Hope til Woods Hole i Massachusettes. Foto: Ida Bergstrøm

Til USA for å lære av de beste

Gaute Hope dro fra Nansensenteret til Woods Hole for å finne ut mer om hvordan man kan kommunisere under vann. Han er bare én av mange som drar nytte av Bergens tette bånd til superforskerne i den lille badebyen ved USAs østkyst.

Mellom Vestlandet og Cape Cod ligger Atlanterhavet. Nettopp dette stykket hav gjør at bergenske forskere kan  samarbeide så godt med sine amerikanske kollegaer ved Woods Hole Oceanographic Institute (WHOI).

– Bergen og Woods Hole er begge sentra for marin forskning, med lange tradisjoner. Vi er bundet sammen av Atlanterhavet, noe som blir spesielt tydelig i denne tiden med klimaendringer og endrede havforhold, sier Larry Madin, forskningsdirektør ved WHOI.

Vitenskap og sommeridyll
Fra kontoret i en ombygd sommerbolig nær havet, kjøpt for det han omtaler som «en rimelig penge» fra den rike Fenno-familien på slutten av 60-tallet, leder han instituttets forskningsaktivitet.

Herfra holder han også kontakten med samarbeidspartnere ved MIT, National Oceanic and Atmospheric Admin, NASA, samt en rekke internasjonale bedrifter, universiteter og institusjoner. Blant dem er Bergen marine forskningsklynge.

– Partnerskapet med Bergen marine forskningsklynge vil gjøre det lettere for våre forskere å utveksle ideer og data, å besøke hverandres institusjoner og å planlegge felles forskningsinnsats, sier Larry Madin til På Høyden.

Forente krefter virker best
– Slik du ser det, hva kan ditt institutt tjene på samarbeidet?
– Å forstå hvordan havet virker er spesielt viktig under de endrede forholdene vi ser nå. Dette må koordineres på global basis. Sammen kan vi gjøre store fremskritt i Arktis, i havobservasjon, i økosystemstudier og fiskerivitenskap, samt innen avansert teknologi for utforsking og datainnsamling i havet, seier Larry Madin.

Øyvind Paasche er leder for Bergen Marine Forskningsklynge. Han forteller at samarbeidet med WHOI kommer mange til nytte. 
– Omfanget av samarbeidet med WHOI er omfattende, ikke bare på forskernivå, men også med tanke på studenter. Det er spesielt innenfor fagene bio, geo og geofysikk, sier Øyvind Paasche.

– Det er ikke bare UiB de samarbeider med, men også Nansen, CMR, HI og UNI-Research. Mange av disse forbindelsene har eksistert over lang tid, og har vist seg å være svært fruktbare. Navn på WHOI-forskere dukker stadig oftere opp i søknader til forskningsrådet, SIU og EU, sier Øyvind Paasche.

Hva kan UiB hente fra samarbeidet med WHOI, slik du ser det?
– Den store bredden i WHOI sin forskningsportefølje gjør at de matcher usedvanlig godt med de marine miljøene i Bergen. De har en hovedtyngde på Nord-Atlanteren og Arktis, som også gjelder miljøene i Bergen. Å samarbeide tett med slike komplementerende miljøer gjør at man blir flinkere til å stille, og svare, på sentrale vitenskapelige problemer. Dette gjelder fra den basale forskningen til det mer anvendte.

Bygger utstyr selv
Forskningsinstituttet WHOI har over førti laboratorier og sentre og et årlig budsjett på 215 millioner dollar, eller rundt 1,9 milliarder kroner.

Øyvind Paasche roser de ansatte ved WHOIs evne til å gjøre bruk av teknologiske nyvinninger som de bygger selv.
– Denne kapasiteten til å koble vitenskapelige spørsmål til teknologi er et felt hvor potensialet i Bergen er stort. Men det er en stor fordel å ha noen å lære av.

Magnet på dyktige studenter 
Hvorfor akkurat WHOI?
WHOI har en unik posisjon innenfor marin forskning, ikke bare i USA, men internasjonalt. Å samarbeide med de fremste er per definisjon attraktivt, sier Øyvind Paasche.

WHOI har også tilgang på ekstraordinært flinke studenter, blant annet gjennom det såkalte MIT-WHOI Joint Program. Dette er morgendagens forskere, og det er akkurat de vi burde være på utkikk etter i vår betingede iver etter å bli flinkere og mere internasjonale.

Hvordan kommunisere under vann
En av studentene som nyter godt av samarbeidet med den tunge institusjonen ved Cape Cod er Gaute Hope. Eller «Gåtte Håop», som resepsjonisten ved instituttet kaller ham.  

Doktorgradsstudenten fra Nansensenteret forsker på undervannsakustikk og hvordan båter kan kommunisere under vann. Nå er han på et kort opphold ved Woods Hole for å lære mer.

Han hadde håpet å surfe litt, men kollegaene ved instituttet har avsluttet sesongen. Da blir det desto mer tid til å arbeide med prosjektet. Ved hjelp av modellering og dataanalyser skal han finne ut mer om lydsignaler under havoverflaten.

– I Arktis er det is på overflaten. Skal man arbeide under vann, må man stole på at kommunikasjonen fungerer. Jeg forsker på hvilken effekt ulike typer sjøis har på den akustiske kommunikasjonen, sier Gaute Hope.

WHOI lager utstyret og oppsettet sitt selv. De er rett og slett verdensledende på undervannskommunikasjon.

Utstyret som brukes til datainnsamling under vann i islagte områder er dyrt. Ingen har helt våget å slippe dem løs uten at man her helt sikker på at navigering og kommunikasjon fungerer som det skal.

Kanskje kan arbeidet han gjør ved Nansensenteret og WHOI bidra til å endre på dette.

– Jeg vet ikke om jeg kan komme med noe revolusjonerende. Men jeg håper arbeidet mitt kan være et lite bidrag til å gjøre undervannskommunikasjon lettere og tryggere, sier Gaute Hope.

Marin forsking i Norge:

  • Universiteta i Tromsø (UiT) og Bergen (UiB) var dei største lærestadane innan marin FoU i 2013.
  • Nifes, Helse Bergen, UiB, UNI Research, Havforskingsinstituttet, NERSC, NOFIMA, Christian Michelsen Research (CMR) er med i Bergen marine forskingsklynge.
  • Marin verdiskaping i Norge er i dag på 90 milliardar kroner
  • Norge er verdas nest største eksportør av sjømat.
  • Bergensregionen har den største konsentrasjonen av marine forskingsmiljø i Europa
  • Ei marin forskingsklynge kan etter planen få 700 årsverk og 1000 forskarar
  • Den norske sjømatnæringa bidro med 61 milliardar til BNP i 2013. Ifølge rapproten «Verdiskaping basert på produktive hav» kan omsetninga i marin sektor kan seksdoblast innan år 2050.
  • Nærings- ­og fiskeridepartementet set i gang ei konseptvalutgreiing som skal sjå på ei mulig samlokalisering av marine forskingsmiljø i Bergen.

Kjelder: Hav21, Marin masterplan, UiB.no

Powered by Labrador CMS