Forsker på velferdsteknologi

En gruppe forskere fra forskningsinstituttet AFI ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), skal sammen med forskerkolleger fra to fakultet på høgskolen undersøke hva en aldrende befolkning trenger av teknologiske løsninger for at de skal kunne bo lenger hjemme.

Mandag og tirsdag denne uka går startskuddet for prosjektet på en konferanse som arrangeres på HiOA. HiOAs forskere deltar sammen med flere andre eksterne deltakere.

Dette er et av de nye, store forskningsprosjektene HiOA har fått tilslag på etter at forskningsinstituttene AFI og NOVA, og fra 1. januar også SIFO og NIBR, er blitt en del av høgskolen.

Les også: AFI blomstrer på høgskolen

Skal prøve teknologi

Som en del av prosjektet skal en gruppe eldre som har lettere hukommelsessvikt eller kognitiv svikt prøve ut ulik sensorbasert teknologi, og det skal også gjennomføres spørreundersøkelser blant rundt 300 hjemmeboende eldre om hva slags forhold de har til teknologi.

Det kan for eksempel dreie seg om ulike typer varsling hvis den eldre personen faller, er lenge borte fra senga si om natten, eller ikke har åpnet kjøleskapet på en stund. Det kan også være påminnelse om medisiner og avtaler, og annen type velferdsteknologi.

Forskningssjef Ellen-Marie Forberg ved AFI sier at målet er å fremme ansvarlig forskning og innovasjon, der man er i en prosess med brukerne for å finne fram til gode løsninger, i stedet for å tre løsninger nedover hodet på dem.

— Vi utvikler en modell for ansvarlig innovasjon gjennom dette prosjektet, der vi er i prosess med samfunnet rundt oss, og så vil vi se på om dette kan være en måte å drive forskning på også på andre felt, sier hun.

— Vi vil gjøre etiske vurderinger av teknologibruken og gjøre samfunnsmessige vurderinger. Er det egentlig dette som trengs? Det vil vi gjøre en helhetlig, kritisk vurdering av, sier hun.

Forskningsprosjektet «Assisted living» er finansiert av Norges forskningsråd og har budsjett på 22,6 millioner kroner. I tillegg til forskerne fra AFI, Fakultet for helsefag og Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) på HiOA, deltar Teknologirådet, firmaet Sensio som produserer sensorer, og tre utenlandske universiteter. I alt er fire stipendiater med på prosjektet, og en rekke studenter vil være involvert både ved at de gjør bachelor- og masteroppgaver tilknyttet prosjektet, og ved at de bidrar til spørreundersøkelsene mens de er ute i praksis.

Kan holde med gul lapp

Førsteamanuensis Anne Lund ved Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag (under) sier at mye velferdsteknologi er blitt rullet ut, blant annet gjennom det nasjonale velferdsteknologiprogrammet, uten at det er gjort gode nok vurderinger på forhånd om hva brukerne egentlig trenger.

— Det er ikke nok å bare utvikle teknologi, for det trengs en grundig behovsvurdering, god nok opplæring, individuell tilpasning, og deretter evaluering og ikke minst kontinuerlig oppfølging av brukerne, sier hun.

— Vi må stille spørsmål ved om det egentlig er teknologi den enkelte trenger, eller om det i noen tilfeller kanskje er bedre bare med en gul lapp, sier hun.

Studenter i forskning

Hun er glad for at mange studenter blir involvert i forskningsprosjektet, blant annet sykepleie- og ergoterapistudenter som er i praksis. Hun opplyser at det allerede er flere studenter som har meldt sin interesse for å skrive oppgaver som en del av forskningsprosjektet.

— Dette er ganske unikt for HiOA - at vi kan lage et så tverrfaglig prosjekt, og også involvere så mange studenter i forskning, sier Anne Lund.

I januar 2015 startet HiOA en videreutdanning i velferdsteknologi, disse ble ferdige til jul, og i februar starter et nytt kull.

Les også: Teknologi som gir økt velferd

Ifølge stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg»  skal velferdsteknologi være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene i alle kommuner innen 2020.