Dekan Jarle Eid har regnet på hvor liten eller stor UiB blir ved ulike scenarier. Eid har markert seg som tilhenger av en fusjon med høyskolen. Han mener arbeidet med å bestemme en ny vei for universitetet må ta innover seg forventede endringer i styrkeforholdet mellom institusjonene i et nytt UH-landskap.
– Dette er et innspill fra min side, gjennom arbeidsgruppen for strategiarbeidet på UiB. De store, nasjonale prosessene, som struktur, er noe jeg mener UiB må ta høyde for i sin strategidiskusjon.
Om å være størst på Vestlandet
I dag har universitetet drøye 15 000 studenter og 3 500 ansatte. Målt etter antall tilsatte hoder og driftsinntekter, er UiB den tredje største institusjonen i landet. Fjerde størst etter antall studenter.
Et underliggende premiss for Eid er at offentlige ressurser vil dreie seg mot sammenslåtte institusjoner på bekostning av dem som velger å stå alene.
Signalene fra politisk ledelse i KD sier at UiB kan stå alene, om det ønsker. Men på et nytt UH-Vestlandet hvor Universitetet i Stavanger slår seg sammen med Høgskolen i Stord/Haugesund, og Høgskolen i Bergen fusjonerer med Sogn og Fjordane og Volda, blir UiB mindre dominerende enn i dag.
Et nytt <<profesjonsuniversitet>> på Vestlandet - bestående av HiB, Høgskolen i Sogn og Fjordane, og Høgskolen i Volda - vil ha flere studenter enn UiB. I møte med høyskoler med tydelige universitetsambisjoner kan det bli en utfordring for UiB å skjerme seg mot rammekutt, samtidig som det må bli flinkere til å tiltrekke seg ekstern finansiering.
Det blir ikke lenger bare én, men tre relativt store institusjoner for høyere utdanning på Vestlandet. UiB kan ikke lenger hevde å representere Vestlandet for høyere utdanning og FoU med samme tyngde som i dag.
Ivrer for HiB-fusjon
På den annen side: Ved en storfusjon i Bergen vil HiB oppnå universitetsstatus under UiB, og den nye organisasjonen blir landets nest største med 23 600 studenter, men med relativt sett lavere driftsinntekter, mens forholdstallet ansatte/studenter går opp fra 4,3 til 5,4. Det blir imidlertid mindre forskningstungt og mer profesjonsrettet.
– Organisasjonspsykologen og forskeren i meg våkner når høyskolen retter en såpass direkte henvendelse til UiB. Det finnes store utfordringer ved fusjon, men det er også konsekvenser av ikke å gjøre noe i dagens politiske situasjon, sa Eid til På Høyden sist høst. Sammen med kollega ved MOF, Nina Langeland, og MN-dekan Helge Dahle, ønsker han å få utredet en eventuell fusjon. Med på laget har de helse- og teknologidekanene på HiB.
Medlem av universitetstyret, Anne Kverneland Bogsnes, uttrykte stor bekymring for at UiB alene kan bli femte eller sjette største institusjon i Norge, med mulige konsekvenser for ressurstildeling og innflytelse.
UiBs driftsinntekter er i dag på nesten 3,8 milliarder kroner, godt under både UiO og NTNU. Men etter en fusjon med høyskolen vil den nye institusjonen bli nest størst i landet, og navet for forskning og høyere utdanning på Vestlandet, med en forsterket profil på teknologi, naturfag og helse. Håpet er at klyngesatsingene skal gjøre institusjonen flinkere til å hente inn ekstern finansiering, og hvor forventet økning over basisbevilgningen er beskjeden.
Trønderstyrt mastodont
Det strategiske spørsmålet er om etablert universitetsstatus bør vike for ambisjoner om vekst. Fusjoner for de gamle universitetene vil bety at forholdstallet mellom ansatte og studenter øker, og forskningsprofilen og basisfinansieringen svekkes. Neste uke skal NTNU-styret bestemme seg for om teknohøyborgen vil stå alene, eller om det skal gå for storfusjon med fire høyskoler.
NTNU pluss Høgskolene i Gjøvik, Narvik, Sør-Trøndelag og Ålesund vil resultere i en utdanningsmastodont med nesten 40 000 studenter – om lag 13 000 flere enn UiO, men ikke så mange flere ansatte. Forholdstallet mellom ansatte og studenter øker altså betraktelig. Det blir mindre penger per student og per ansatt i en Trondheimsstyrt satellittmodell med dagens statsbudsjetter.
Selv om UiB + HiB skulle bli en realitet, vil NTNU + fire høyskoler ha 16 000 flere studenter og 2,5 milliarder mer på inntektssiden.
Om NTNU går for storfusjon, har det ingen direkte betydning for UiBs veivalg, mener Eid.
— NTNUs eventuelle vedtak blir mer et signal om deres ambisjoner og ønsket om å posisjonere seg. Vi, på vår side, bør ha en åpen diskusjon om hvilke veivalg som på lang sikt vil være de beste for oss. Det mest utfordrende kan, slik jeg ser det, være å forsøke å beholde status quo og dermed gi fra oss initiativet til å påvirke vår egen fremtid.
Det er stedvis motstand mot en storfusjon blant faglige ansatte ved NTNU. Fakultetssvarene spriker, mens mange mener det uansett er for tidlig å anbefale fusjon. Et tredje alternativ er fusjon med kun Høgskolen i Sør-Trøndelag.
UiB + HiB + Sogn og Fjordane?
Et tredje scenario – Vestlandsuniversitetet – inkluderer i tillegg til UiB og HiB, også Høgskolen i Sogn og Fjordane og blir (såvidt) Norges største studiested – om NTNU sitter rolig. Ved dette troika-alternativet taper UiB ytterligere på relative driftsinntekter og forskningstyngde – sammenlignet med status quo. Dette scenarioet ligger ikke i kortene, med mindre Kunnskapsdepartementet bestemmer seg for å tvinge sogningene til å fusjonere med Bergen.
