Tirsdag i forrige uke besluttet fakultetsstyret på HF å stoppe tilsettingen av en førsteamanuensis ved institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR).
Frykter over to års prosess
Det lå an til at tilsettingen av en førsteamanuensis ved AHKR endte opp med «bare» 18 måneder.
Søkeren som ble innstilt på topp av sakkyndig komité, frykter det nå vil gå to og et halvt år før det endelig blir en ny førsteamanuensis på AHKR. Nå må han og den andre toppkandidaten vente på at ny utlysning dukker opp i jobbnorge.no.
– Jeg reagerer først og fremst på tidsfaktoren her, og ikke utfallet av saken, sier Svein Atle Skålevåg.
I et ferietomt lokale i Dokkeveien flyter det over av studentoppgaver på arbeidsbordet. Skålevåg har fremdeles kontor på Nygårdshøyden, men mottar ikke lønn. Fireårskontrakt gikk ut i februar 2013 - omtrent samtidig med at den faste, vitenskapelige stillingen opprinnelig ble utlyst. Med kontorplass, men uten fast lønn, overlever han på sensurarbeid, spredte stipender og litt prosjektmidler. Han ble forespeilet at ansettelsen ville bli avgjort innen utgangen av fjoråret.
– Det har vært frustrerende, sier han. — Men forholdene ligger vel ikke til rette for at jeg kritiserer prosessen for mye.
Han ble innstilt på topp av sakkyndig komité. Prøveforelesningen konkluderte med motsatt rekkefølge mellom han og den andre toppkandidaten. Alle gode ting er tre. Men Intervjukomiteen klarte ikke å skille de to toppkandidatene. Delt førsteplass.
Tysk søker: —En åpen prosess, men lang
Innstillingen vurderte de to opp mot hverandre i et forskningsstrategisk perspektiv på vegne av faget vitenskapshistorie.
Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, heter det. Iris Borowy, forsker ved Universitetet i Aachen i Tyskland, endte til slutt som nummer 1 i innstillingen - før den havnet på fakultetets bord.
Nå ble det ikke flytting til Norge, likevel.
– What I can say is that, yes, I did find the process between application and invitation unusually long. I also find the outcome unusual, skiver Borowny i en e-post tip På Høyden. Hun filk nylig nyheten om fakultetets beslutning.
– I do not have a lot of experience with applications in Norway but had heard from colleagues that processes are very open and transparent compared to other countries, which was one of the things that encouraged me to apply.
Borowy kjenner UiB gjennom et opphold som gjesteforsker. Tilsettingstiden i Norge har gjort henne skeptisk, men ikke helt avvisende til en ny søknadsrunde.
– I enjoyed my a stay as guest researcher at the Bergen historical institute some time ago, academically and personally, and I continue to think that some people at the UIB do very interesting work with potential for exciting interdisciplinary cooperation with topics I work on. But, obviously, this is true for other institutes as well, and the UIB will not be the only place I will look out for.
– Ingen hunder begravet her!
Universitetsstyret vedtok nylig nytt tilsettingsreglement. Tilsettinger i vitenskapelige stillinger er kanskje det viktigste et universitet gjør. Faste stillinger er få, og mye spenning og fremtidshåp er knyttet til en ny utlysning. Det skal ikke herske tvil om prosessen. Den største prisen for kvalitetssikringen er tidsbruken. Men hva som er den konkrete årsaken til at utlysningen ble trukket, er uklart.
– Det ligger ingen hunder begravet i denne saken, forsikrer dekan Margareth Hagen.
Det er sjelden at dekanen kommer med et annet forslag enn instituttlederen. Så langt dekanen kjenner til, er det ikke skjedd formelle feil, forsikrer Hagen.
– Fakultetsstyret var ikke overbevist om konklusjonen i innstillingen, sier dekanen, og legger til, — Saken sett under ett.
Var det svakheter med utlysningsteksten?
– Den tar jeg bare til etterretning.
Går ikke god for utlysningen
På Høyden har fått innsyn i innstillingen fra fakultetet.
– Jeg ville ikke sendt ut en slik utlysning, sier professor Mathias Kaiser, som ble oppnevnt som setteleder for tilsettingen.
Han har vanskelig for å forstå utlysningen, som han mener er sammensatt av meget forskjellige hensyn, uten å ville spekulere på hvorfor.
– Utlysningen gikk ut på dato, og noe burde aldri ha stått der, mener han.
Det er slutt på tiden da rangeringen fra sakkyndig komité var alt som betydde noe, mener Kaiser.
– Vi har behov for å avklare våre forskjellige roller i en tilsetting, mener professoren. Han ønsker velkommen en åpen diskusjon omkring tilsettinger, som et virkemiddel for å avklare rollene.
– Dette er grunnen til at jeg er villig til å snakke om arbeidet i komiteene.
Hans vurdering støttet seg til forskningstrategiske hensyn på vegne av faget vitenskapshistorie - et lite fagområde under oppbygging ved UiB. Derfor la han utslagsgivende vekt på søkernes internasjonale nettverk, og deres formidlingsevne og pedagogiske ferdigheter.
Så kommer dekanatets beslutning om å trekke tilbake utlysningen.
–Jeg opplever ikke beslutningen som en mistillit mot jobben jeg har gjort, sier han.
– Kaiser har gjort en samvittighetsfull jobb, kommenterer dekanen.
Dagens instituttleder, Jan Heiret, skulle normalt overtatt ansvaret for innstillingen da han erstattet forrige instituttleder. Han opplyser at han erklærte seg inhabil fordi han hadde sampublisert med en av søkerne. Dermed var også hele instituttet inhabilt, og ansvaret ble gitt Kaiser, som er leder for Senter for vitenskapsteori.
Svekket tillit, men…
– My belief in the superior qualities of the Norwegian application system, compared to other countries, is a little shaken but I would not exclude applying again, if circumstances appear appropriate, tror den tyske forskeren .
– Maybe part of me would be curious how it would go a second time.
