Vil gi flere oppgaver til de nye kommunene
Større og sammenslåtte kommuner bør få nye oppgaver, men bare de aller største bør få ansvaret for videregående skoler og kollektivtrafikk.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det går fram av sluttrapporten fra ekspertutvalget for kommunesektoren som kommunal- og regionalminister Jan Tore Sanner (H) fikk overlevert mandag. Ekspertutvalget har blitt ledet av professor Signy Irene Vabo fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Les også: Friminutt med Signy Irene Vabo
Rapporten gir ingen definitive svar på hvilke nye oppgaver kommunene bør ha. En tilråding om dette vil komme i en egen stortingsmelding i løpet av våren 2015.
— Vi skal gå gjennom rapporten og vurdere nøye hvilke oppgaver som kan overføres til nye og sammenslåtte kommuner. Så blir det opp til stortingsflertallet å avgjøre hva som blir det endelige utfallet, sier Jan Tore Sanner.
Ti oppgaver
Regjeringen vil ikke stille krav til kommunene om antall
innbyggere.
Jan Tore Sanner
Ti ulike oppgaver som bør overføres fra stat og fylke til kommunene, diskuteres i sluttrapporten. Utvalget fastholder at framtidas kommuner bør ha 15.000-20.00 innbyggere. Kommuner i denne størrelsen bør kunne overta følgende oppgaver:
Habiliterings- og rehabiliteringstjenestene, statlige oppgaver tilknyttet fosterhjem og barneverninstitusjoner, hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor og virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling.
Kommuner med mer enn 100.000 innbyggere kan også overta ansvaret for videregående opplæring og kollektivtransport, mener utvalget.
— Kommunene må være så store for å kunne gi den nødvendige bredden i tilbudet til elever i videregående skoler. Dette handler også om geografi, påpekte utvalgsleder Signy Irene Vabo da hun presenterte rapporten.
Ikke minstegrense
Kommunal- og regionalminister Jan Tore Sanner understreker at forslaget om minstestørrelse på 15.000-20.000 innbyggere ikke blir fulgt.
— Selv om dette er et velbegrunnet ønske fra utvalgets side, vil ikke regjeringen stille krav til kommunene om antall innbyggere. Det er ikke flertall for dette på Stortinget, påpeker Sanner.
Tre modeller
Ekspertutvalget presenterte også tre ulike kommunemodeller. En av dem er at de aller største kommunene skal få Oslo-status – det vil si at storkommunen overtar alle de fylkeskommunale oppgavene.
Dette kan ifølge utvalgslederen vitalisere lokalpolitikken, men utvalget stiller også spørsmål ved hva som i så fall skjer med resten av fylket.
Generalistkommuner
Den andre modellen er å fortsette med prinsippet om generalistkommuner der samtlige kommuner har de samme oppgavene som utvalget mener kommuner med 15.000-20.000 innbyggere kan ha.
Utvalget mener denne modellen vil styrke lokaldemokratiet og bidra til likeverdig lokalt selvstyre.
Differensiering
Den tredje modellen åpner for at kommunene skal få ulike oppgaver etter hvor mange innbyggere de har, men at alle kommunene med unntak av Oslo fortsatt skal inngå som en del av fylkeskommunen.
En av motforestillingene utvalget peker på her, er at innbyggernes stemme vil få ulik vekt ved kommune- og fylkestingsvalg.
©NTB
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!