Nytt samarbeid om forskerutdanning

Publisert

Siden januar i år har det vært arbeidet intenst for å få til et tettere forskerutdanningssamarbeid mellom UiB og åtte høgskoler fra Agder i sør til Molde i nord. Nå er alt klart for Vestnorsk nettverk - Forskerutdanninga.

– Dette vil profilere både regionen, universitetet og den enkelte høgskole nasjonalt, sier rådgiver Lars Helge Nilsen ved Kontor for studiekvalitet, UiB.

Samarbeidet mellom universitetet og de åtte høgskolene på Vestlandet begynte mer uformelt allerede tidlig på 90-tallet, gjennom informasjons- og kontaktorganet Vestnorsk Nettverk og gjennom fjernundervisningsorganet ODEL. I fjor ble det tatt initiativ til å aktivisere nettverket og gjøre det mer forpliktende. I mai 2001 ble tanken om et nærmere samarbeid om forskeropplæring drøftet. Blant annet med utgangspunkt i to store nasjonale utfordringer, som krever at institusjonene nå tar et grep om egen komptetanseutvikling. Det er på den ene siden intensjonen om å løfte norsk forskning opp på OECD-nivå og fremveksten av den såkalte “kunnskapsallmenningen” og på den andre siden Kvalitetsreformen, som vil kreve en betydelig økning i den vitenskapelige kapasiteten. I en slik sammenheng påpekes viktigheten av å fokusere på personer, faglige miljø, talent og kompetansebehov, like mye som på de økonomiske ressursene. Gjennom samarbeidet mellom de ni institusjonene satser man nå på å kunne utnytte stordriftfordeler både i forhold til organisering, faglige tilbud, pedagogiske løsninger og praktisk gjennomføring.

– Erfaringene så langt viser verdien av og mulighetene for samlede satsinger og dermed også for profilering av regionen. Arbeidet gjennom nettverket har utviklet seg til å bli en arena for godt og nært samarbeid mellom institusjonene. Det har ikke vært noen problemer med kamp og posisjonering, sier prorektor Rune Nilsen, som sitter som observatør i prosjektets styre.

Startet med kartlegging

– Vi startet arbeidet med å kartlegge hvor mange på høgskolene som ikke har dr.grad og hvor mange av disse som kunne være interessert i å ta en slik. I tillegg undersøkte vi hvilken veiledningskompetanse som finnes ved hver enkelt høgskole, sier Lars Helge Nilsen, som har vært sekretær for styret i dette prosjektet.

Leder for styret er UiB-professor Gunnar Skirbekk ved Senter for vitenskapsteori, som også er faglig ansvarlig for opplegget. I styret sitter også representanter fra hver av høgskolene.

Kartleggingen viste at mange var svært interessert i å styrke sin faglige kompetanse ved de ulike institusjonene. Dermed lå alt til rette for å begynne den faglige planleggingen. Et hovedpoeng i dette arbeidet har vært å utvikle fleksible pedagogiske løsninger og om mulig også utnytte IKT-baserte læringsformer.


Styrker forskningsarbeidet

Etter en åpen søknadsrunde i høst kjemper 159 personer nå om 30 plasser. Høgskolenes prioriteringsliste over sine søkere skal være endelig klar i begynnelsen av desember og i februar til neste år tar undervisning i modul 1 Vitenskapsteori til. Denne er lagt opp som en 5-vekttallsmodul på deltid og går i regi av Senter for vitenskapsteori. Otto Christiansen fra Høgskolen i Telemark har takket ja til en førsteamanuensisstilling i forbindelse med dette og vil forestå det faglige og praktiske undervisningsopplegget. En modul 2 er også under planlegging, som et samarbeid mellom Senter for vitenskapsteori, fakultetene og de ulike høgskolene. Et viktig mål med opplegget er å styrke både forskningsarbeidet og forskerveiledningen ved høgskolene. Det vil si at flest mulig av kandidatene og de lokale miljøene blir knyttet til etablerte og gode forskningsmiljø og forskningsnettverk. Institusjonene, og da særlig UiB, vil da kunne åpne opp og gjøre det mulig for kandidatene å bli del av sterke og åpne forskningsgrupper.

– Det endelige målet er selvfølgelig at flest mulig av de som starter på dette står distansen ut og disputerer ved Universitetet i Bergen om ikke så altfor mange år, sier Nilsen.

Powered by Labrador CMS