Bedring for barneverns-barn

Fortsatt gjør unge uten barnevernserfaring det bedre enn de med, på mange områder. Likevel har det skjedd en vesentlig forbedring.

Nova (Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring) er en del av det nye Senteret for velferd og arbeidsliv (SVA) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). De har laget rapporten om barnevernsbarn på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Hvordan går det i voksen alder?

I studien ble det spurt om hvordan det går med unge voksne med barnevernserfaring: Får de til gode overganger til voksenlivet i form av utdanning og arbeid? Hovedsvaret er at mange får det, særlig når de får ekstra tid på seg. Rapporten viser klart hvor viktig det er å følge barn og unge med barnevernserfaring over mange år.

— Det er fortsatt slik at unge voksne uten barnevernserfaring gjør det bedre enn jevnaldrende med slik erfaring, og det må vi regne med, forteller lederen av prosjektet Barnevern i Norge 1990–2010, Elisabeth Backe-Hansen til HiOA.no.

— Men vi ser også at det skjedde en vesentlig forbedring for mange i løpet av en fireårsperiode. Dette kan tyde på at en god del barnevernsbarn trenger mer tid på å etablere seg enn andre unge, men at de kommer i mål etter hvert, sier hun. 

En ekstensiv studie

I rapporten presenteres nye resultater fra prosjektet «Barnevern i Norge 1990–2010». Prosjektet startet på midten av 1990-tallet, og siden har nye årganger barnevernsbarn blitt lagt til.

Per 2010 inneholder utvalget for under­søkelsen rundt 170.000 personer som fikk tiltak av barne­vernet i perioden 1990–2010, samt et representativt sammenlikningsutvalg uten barnevernserfaring på knapt 180.000 personer.

For samtlige personer har det vært mulig å koble til registeropplysninger på individnivå fra Statistisk sentralbyrå (f.eks. trygdeopplysninger, utdanning og dødsårsaker). 

Tydelige tendenser

Det som kjennetegnet dem som oppnådde gode overganger til voksen­livet i barnevernsutvalget var at de i høyere grad var unge kvinner enn menn, oftere hadde mottatt ettervernstiltak, og oftere hadde vært plassert i foster­hjem.

— Samtidig viser våre funn at det har vært en positiv utvikling innad i barnevernsgruppen i løpet av prosjektperioden, uavhengig av saksgrunnlag og tiltak, forteller Christan Madsen, NOVA-forsker, og en av forfatterne av rapporten til HiOA.no.

Han viser til at andelen med «gode» overganger til voksenlivet i denne gruppen nesten hadde doblet seg mellom 2005 og 2009. Blant de som oppnådde gode overganger, var det flere kvinner, flere hadde mottatt ettervernstiltak, og de hadde oftere vært plassert i fosterhjem.

— Det betyr at selv om flertallet av de unge voksne fortsatt strevde med å oppnå gode overganger etter våre valgte kriterier, gir resultatene grunn til optimisme når det gjelder mulighetene for å få til positive forandringer over tid», fortsetter Madsen.

Lavere utdanning

Videre viser rapporten at unge voksne med barnevernserfaring som oftest har vokst opp i familier der ulike marginaliseringsfaktorer spiller tungt inn. Foreldrene deres har ofte lavere utdanning enn det som er vanlig i dagens samfunn, og har følgelig også større problemer med sin tilknytning til arbeidslivet.

Hvordan barna får det som voksne, vil da samlet sett avhenge av situasjonen før de kom i kontakt med barneverntjenesten, hva slags tilværelse de har hatt senere, særlig ved plassering utenfor hjemmet, hvilke ettervernstiltak som ble iverksatt, og sist, men ikke minst, hvordan de selv har forstått og forholdt seg til sin oppvekst.

Rapporten kan leses, lastes ned eller bestilles her.

Kilde: hioa.no