22., 23. og 24. mars spilles «Samuel Beckett in Bergen: Rockaby/Berceuse/Footfalls» på Lille scene ved Den Nationale Scene.
På scenen står Rosemary Pountney, skuespiller og pensjonert akademiker med doktorgrad i Becketts verk fra Universitetet i Oxford. Hun ble en gang instruert av Beckett selv i rollen som May i Footfalls, ett av verkene som skal fremføres.
Bak scenen står Erik Tonning, leder av prosjektet «Modernism and Christianity» ved Institutt for fremmedspråk. Han har jobbet mye med Beckett, blant annet utgitt en bok om ham og redigert en spesialutgave av tidsskriftet «Samuel Beckett Today/Aujourd’hui».
Planlagt siden 2007
– Jeg begynte med å se på Becketts drama, gikk videre til å se på hans forhold til kristendom og har utvidet til å se på modernisme og kristendom. Jeg har fått støtte fra Bergen forskningsstiftelse til prosjektet «Modernism and Christianity», og det skal blant annet ende i en bok om Beckett og kristendom, forteller Tonning.
Tonning ble kjent med Pountney da hun var biveileder for hans doktorgradsarbeid i Oxford. Senere har de holdt kontakten, og allerede i 2007 begynte de å snakke om at hun burde spille Becketts stykker på DNS i Bergen. Med midlene fra Bergen forskningsstiftelse ble dette mulig.
– Dette er en måte å få Beckett ut til et bredere publikum i Bergen, mellom alle musikalene og Ibsen-stykkene. Dette er teater av beste merke, og Pountney er en av få som er igjen av generasjonen som møtte og arbeidet med Beckett selv, sier Tonning.
Beckett, som ble født i Irland i 1906, skrev romaner, skuespill, dikt og essays, og regisserte egne stykker. Han skrev både på engelsk og fransk, og er viden anerkjent som en av 1900-tallets mest innflytelsesrike forfattere. Han blir også sett på som en av de siste modernistene.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Rosemary Poutney fremfører både Rockaby/Berceuse og Footfalls når Beckett in Bergen spilles på Den nationale scene i mars.
Eksperimentelt, men tilgjengelig
På Lille scene er det stykkene «Rockaby» og «Footfalls» som skal fremføres. Det første vises både på engelsk og fransk før pausen, mens det siste fremføres på engelsk etter pausen.
– Dette er stykker skrevet sent i hans karriere. De er ganske eksperimentelle. I Rockaby er det en kvinne som sitter i en gyngestol med et skarpt lys i ansiktet. Vi hører en stemme, men vi vet ikke om den er i hodet hennes eller ikke. I Footfalls er det en kvinne som går over en opplyst bit av scenen, men vi vet ikke hvor hun er. Det kan være et sykeværelse, hennes eget rom eller i en kirke. Å se disse stykkene er nesten som å gå inn i et kirkerom. Vi må la ordene gli inn i sinnet og utfordre oss, sier Tonning.
– Det er en spesiell opplevelse, men ikke vanskelig å forstå. Stykkene utfordrer deg, og om det er noen som blir forvirret er det anledning til å stille spørsmål både til Pountney og meg selv etter fremføringene. Pountney har veldig rik erfaring både som foreleser ved Oxford og som skuespiller som har snakket med veldig mange publikummere over hele verden, så jeg tror det kan bli veldig interessante kvelder, legger han til.
