Rapporten «Managing the Risks of Extreme Events and Disasters to Advance Climate Change Adaptation (SREX)» ble lagt frem på IPCCs 34. møte i dag, og samtidig overrakt miljø- og utviklingsminister Erik Solheim på en pressekonferanse i Oslo. I rapporten har forskere fra hele verden tatt for seg hvordan verden bør forberede seg på ekstremværet som venter i fremtiden.
– Tidligere har risikohåndtering i forbindelse med ekstremhendelser vært basert på hva som har skjedd før. En bro skal tåle en hundreårsflom, basert på det vi har observert. Men med en systematisk endring i været må vi ta høyde for at en hundreårsflom kanskje blir en femtiårsflom om 50 år, sier Asgeir Sorteberg, professor ved Geofysisk institutt og en av medforfatterne til rapporten.
– Jeg håper folk som jobber med risikohåndtering vil se nytten av å ta med et fremtidig klimaperspektiv inn i prosessen. Ett eksempel er nye boligfelt. I Bergen anla man Hatlestad terrasse på 1970-tallet. I 2005 kom en ekstrem hendelse vi ikke hadde sett maken til, nemlig 156 millimeter nedbør på ett døgn. Deler av boligfeltet raste ut og flere personer døde. Det er et eksempel på at til og med i en lokal skala må man gjøre en risikohåndtering som tar høyde for at man opplever ting som ikke har skjedd på et par hundre år, sier han.
Forandringene fortsetter
Og flere ekstreme hendelser er i vente, ifølge rapporten. Ut fra observasjoner av værfenomener frem til i dag slår forskerne fast at forandringer i ekstreme nedbørs- og temperaturhendelser kan allerede observeres i mange regioner:
- Svært sannsynlig reduksjon i antall ekstremt kalde dager
- Svært sannsynlig økning i antall ekstremt varme dager
- Sannsynlig økning i antall ekstreme nedbørshendelser
Rapporten slår også fast at deler av de forandringene vi allerede har observert direkte kan tilskrives menneskeskapt oppvarming. Som en følge av fortsatt bruk av fossile brensler som viktigste energibærer vil forandringene i ekstreme nedbørs- og temperaturhendelser fortsette.
Forskerne anser det som nærmest sikkert at det vil bli en reduksjon i antall dager med ekstremt lave temperaturer og en økning i dager med svært høye temperaturer. De ser det som svært sannsynlig at det vil bli en økning i antall hetebølger, og at de vil bli sterkere når de kommer. De ser det også som svært sannsynlig at vi vil se en økning i antall dager med ekstremnedbør i fremtiden. De mener også det er sannsynlig at antall tropiske sykloner ikke vil øke, men at det er sannsynlig at maksimum vind og nedbørsintensitet i tropiske sykloner vil øke.
Jobbet i over to år
– Vi har tatt for oss de viktigste værelementene som forårsaker ekstreme hendelser, som nedbør, vind og temperatur. Så har vi tatt for oss ekstremhendelser relatert til disse elementene. For eksempel flom, tørke og hetebølger, forteller Sorteberg til På Høyden.
Siden våren 2009 har forskerne jobbet med å kvalitetssikre annen forskning, og se om observasjonsgrunnlaget er godt nok til å trekke sikre konklusjoner.
– I mange av regionene er observasjonsgrunnlaget så svakt at observasjonene ikke kan si oss noe. Dette er for eksempel tilfellet i deler av Afrika.
Ett område som også mangler data for å trekke konklusjoner er flom.
– Med unntak av Europa og Nord-Amerika er flomdata ikke lett å få tak i, så observasjonsgrunnlaget er svakt. I tillegg har mange elver i løpet av de siste 50–100 årene gjennomgått forandringer uavhengig av klimaforandringene. Dambygging, forandring av elveleie og forandring av områder rundt elven. Dette vil påvirke observasjonene av flom, så det er veldig vanskelig å trekke ut den klimarelaterte komponenten, sier Sorteberg.
Prevensjon og multiplikator
– Det at vi har lav konfidens til observasjonsgrunnlaget betyr ikke nødvendigvis at det ikke har skjedd noe, men det er så vanskelig å tolke at vi ikke kan si noe om de observerte forandringene skyldes det ene eller andre, legger han til.
– Men mer regn vil vel gi mer flom?
– Nja, det kan du si. Men det er bygd mye flomvern, og en god del av verdens elver er regulert på et eller annet vis. Selv om det er mer nedbør er det ikke sikkert det blir mer flom, for dammene kan regulere. Dette fungerer bra så lenge ekstremene ikke blir for ekstreme. Derfor har det flere steder vært få flommer de siste 20 årene. Samtidig er det blitt flyttet bebyggelse nedstrøms disse stedene, inn mot elveleiet. Så kommer det en hendelse hvor vannet går over dammen. Det som var et flomvern har plutselig økt risikoen for en veldig ekstrem hendelse. I rapporten vises det til at flomvern som har en preventiv effekt for middels ekstreme hendelser kan gjøre at en blir mer sårbar for de virkelig store hendelsene. Dette er en viktig del, det å forstå at risiko handler ikke bare om hvor mange ganger ekstrem nedbør kommer eller hvor varmt det er, men om hvordan man er eksponert for risiko, sier Sorteberg.
Håper på slagkraft
I rapporten går mye på risikohåndtering, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
– Det kan deles inn i forberedelser, hva man gjør mens en hendelse pågår og å trekke lærdom i ettertid. Litt av målet er jo at en gjør risikohåndteringsjobben på forhånd.
I Norge er mye av denne jobben gjort.
– Norge er gode på preventive tiltak, blant annet med strenge bygningsforskrifter. Men ekstreme hendelser er hendelser en ikke har opplevd på et par hundre år, og det kan bli katastrofalt i et hvilket som helst land. Se for eksempel på hetebølgen i Europa i 2003. I løpet av juli og august døde et sted mellom 30.000–50.000 mennesker mer enn vanlig, uten at det ble slått alarm. Myndighetene oppfattet ikke hva som skjedde før vi var midt inne i det. I ettertid har EU laget ganske gode risikohåndteringssystemer for hetebølger.
I dag var det sammendraget for beslutningstakere («Summary for Policymakers») som ble presentert. Nå er håpet er at politikere og beslutningstakere leser sammendraget godt.
– Men jeg har ikke stor tiltro til at denne rapporten får store konsekvenser på politisk nivå. Det som har med klimaforandringer og menneskeskapte klimaforandringer å gjøre har vært relativt godt kjent i en årrekke. Denne rapporten gir et større detaljnivå enn før, men hovedkonklusjonene er stort sett kjent fra før. Men jeg har et håp om at folk som driver med praktisk risikohåndtering i større grad ser linken til fremtidige klimaendringer, sier Sorteberg.
Tilpassingstiltak
– Er alt håp ute for å stoppe klimaforandringene?
– Målet om å stoppe den globale oppvarmingen før den har nådd to grader er veldig ambisiøst. Jeg ser ikke noen mulighet for å nå det målet. Skal vi nå det må vi gjøre noe veldig, veldig raskt. I Norge er vi veldig dårlige til å gjøre reelle ting knyttet til klima, men vi er gode til å prate om det, sier Sorteberg.
Han tror ikke vi kommer til å se store forandringer i dette med det første.
– Folk flest er ikke nok opptatt av klimaet. Politikerne reflekterer interessene til folket, og vi mangler det demokratiske grunnlaget for å føre klimasaken frem. Jeg tror ikke det kommer til å skje så mye, men jeg ser stadig mer nytten av å tenke på preventive tiltak. Dette er noe som kommer, og vi må fokusere på hvordan vi tilpasser oss, sier han.
