The winner is...Tromsø

Det meste har handlet om å gjøre seg lekker for staten og den suveren vinneren er Tromsø. De som i lørdagens Nordlys, og på Nord24, tømte edder og galle over storebror i grønn misunnelse, burde spørre seg selv: Hvorfor ble Tromsø vinneren og hva galt gjorde de som tapte? Bli med på noen spissformulerte historiske linjer om bykampen i nord.

Ta Harstad først. Historisk sett hadde byen et dramatisk overtak. Bare 15 år etter at landets første universitet ble etablert i Christiania, opprettet staten en sjeldenhet i Nord-Norge. Det var en slags akademisk institusjon, Seminaret på Trondenes ved Harstad. Seminaret drev utdanning av lærere med vekt på det samiske. Men så, i 1848, tapte Harstad alt. Seminaret ble flyttet til Tromsø - som fikk det strategiske overtaket og har beholdt det siden.

Men vent nå litt. Begivenheter for mer enn 150 år siden kan da ikke si noe om situasjonen i dag? Jo da, dette handler om statlig satsing i periferien og den skifter ikke hver fjortende dag. Når staten skeptisk kikker nordover, spør den seg selv: Er det noe å bygge på der oppe blant tobakkspyttende fiskere? Etter 1848 ga svaret seg selv. De hadde Seminaret i Tromsø, der satt det tross alt noen vitenskapelig skolerte folk. Staten bygde videre der. Resten var jo et ødeland.

Slik ble Seminaret forutsetningen for etablering av Tromsø Museum, Geofysisk institutt og til slutt Universitetet i Tromsø med medisinerutdanning og universitetsklinikk. Les og lær, småbyer i nord. Bygge stein for stein, langsiktig, med vekt på kompetanse. Da kan man også oppnå det utrolige: Å flytte et nasjonalt direktorat og en tung forskningsinstitusjon som Norsk Polarinstitutt fra Oslo til Tromsø. Og deretter etablere sekretariatet for Arktisk Råd på toppen. Et politisk mesterstykke.

Narvik da? Narvik var lenge kongen på haugen, bygde rådhus som om byen huset FNs hovedforsamling og var den rikeste kommunen i nord. Narvik var også kulturbyen. Vinterfestuka blendet alle de 2000 som under åpningen så slalåmklubben kjøre med tente fakler ned Fagernesfjellet. På denne tida var det ingen festivaler i Tromsø, for å si det mildt. Til tross for dette kulturelle overtaket i Narvik havnet Festspillene i Harstad.

Dessuten: Ideen om Hålogaland Teater ble født i kulturbyen Narvik, men havnet i Tromsø. Hvorfor? Ifølge historikeren Oddvar Svendsen led malmbyen under en ekstrem og selvopptatt byguttkultur. Narvik skulle klare seg selv, trengte ingen og ville ikke samarbeide med noen. Resultatet ble deretter.

Bodø var smart da byen etter årelangt mas fikk etablert eget universitet i 2011. Ved Universitetet i Tromsø strittet mange imot, de ville selvsagt ikke spre kompetanse og statlige penger i nord på to universiteter. Men da fanget historien tromsøværingene. Tromsø kunne ikke argumentere på samme måte som hovedstaden i sin tid hadde argumentert mot å etablere et eget universitet i Nord-Norge. Det ville tross alt bli for sterkt, en boomerang midt i panna. Det utnyttet man i Bodø.

Fra 1. januar 2016 legger for øvrig høgskolene i Narvik og Harstad seg inn under Universitetet i Tromsø. Offisielt heter det fusjon. Denne uka dro universitetsrektor Anne Husebekk til Harstad for å snakke om høgskoleharstadværingenes følelser idet deres høyere lærested forsvinner som selvstendig intitusjon.

Det har vært litt gråt og tenders gnidsel ved Vågsfjorden. Harstadværingene kan trøste seg med at den største tabben gjorde de allerede i 1848. Resten har vært plankekjøring. For Tromsø.

(Kommentaren var først publisert i avisa Nordlys).