— Det er ikke gode ideer, men penger som mangler i Forsknings-Norge, sier Abelialeder Håkon Haugli. Foto: Elisabeth Grosvold

— Norge sløser med forskningsresultater

Norge sløser med fremragende forskningsresultater. Av 578 forskningsprosjekt som kunne blitt kommersialisert, går omlag 550 rett i søpla, mener Abelialeder Håkon Haugli.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fagorganisasjonen Akademikerne og NHOs Abelia inviterte til forskningsdebatt på Arendalsuka tirsdag der temaet var framtidens forskning. Abelias leder Håkon Haugli mente at Norge sløser med forskningsresultater og med gode ideer.

Han tok som eksempel at de største universitetene gjennom sitt kommersialiseringsprogram TTO (Technology Transfer Office) hadde trukket fram 578 ferdige forskningsprosjekter og hadde ideer til å kommersialisere disse. 61 av dem ble vurdert som grensesprengende.

Mangler kapital

 — Men til slutt vil kanskje bare 20, maks 30, av disse prosjektene og ideene få støtte og dermed settes ut i live. Det er ikke ideer eller gode forskningsresultater det er mangel på i Norge, men kapital, sa Haugli. 

Han var helt uenig i Knut Aarbakkes påstand om at forskere i akademia er for opptatt av undervisning og formidling - før de kommer så langt som til å tenke på kommersialisering. 

Det er ikke ideer eller gode forsknings-resultater det er mangel på i Norge, men kapital. 

Håkon Haugli

— Dette tror jeg er kulturelt betinget. Forskningsmiljøene må ta mer ansvar for det de forsker på, sa Aarbakke, som også etterlyste mer styring av forskningen. 

— Det truer ikke den frie og uavhengige forskningen at man prioriterer mer hva man forsker på, sa Aarbakke, som også mente at man burde slutte å snakke om anvendt forskning og nærlingslivsforskning kontra grunnforskning.

— Alt er forskning, og de er like bra, sa Aarbakke. 

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen pekte på at det var lenge siden at trenden med skepsis til kommersialisering av forskningsresultater var framtredende i akademia.

— Den tid er over, det vet alle som jevnlig besøker institusjonene, sa han.

Frykt for Horisont 2020

Isaksen var også spesielt fornøyd med at Norge nå har sluttet seg til EUs Horisont 2020 og at dette er en kjempemulighet for forsknings-Norge å sende søknader dit. Han viste blant annet til Universitetet i Agder som søkte sammen med næringslivet. 

— Jeg er redd for at mange kan brekke ryggen på å være med i Horisont 2020, det må komme noen stimuli her som gjør at man faktisk får ressurser til å skrive søknader, sa han. 

Til Khrono etter debatten sa Haugli at det er veldig ressurskrevende å skrive søknader til EUs Horisont 2020. 

— Det er NTNU i Trondheim som er best til dette, men de har en egen ansatt som skal være ekspert på dette, sa han. 

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen gikk langt i å love forskningsinstituttene mer støtte til å lage søknader om midler fra EUs rammeprogram.

— Jeg har ingen myndighet til å lekke fra statsbudsjettet, men vi økte bevilgningen til programmet STIM-EU, som skal stimulere til EU-søknader, i revidert budsjett i vår, og dette er noe vi ønsker å gå videre med, sa han.

STIM-EU er et program under Forskningsrådet som skal stimulere forskningsinstituttene til å søke midler gjennom EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Målet er også å få flere bedrifter til å delta i søknadene sammen med instituttene.

Privat forskning må økes

— Hvis vi skal greie å øke forskningen i Norge, så må privat forskning opp. Vi har flere ordninger, som for eksempel Skattefunn og Brukerstyrt innovasjonsarena, som har bidratt til mer forskning i privat sektor, og dette må styrkes videre. Horisont 2020 gir en kjempemulighet i så måte. Utfordringen er å få instituttsektoren til å søke, sa han.

Leder Knut Aarbakke i Akademikerne mente at dette var viktige signaler fra kunnskapsministeren.

— Forskningsinstituttene kan spille en avgjørende rolle for at vi skal nå ambisjonene våre om at tre prosent av bruttonasjonalproduktet skal brukes på forskning innen 2030. Mange institutter sitter på EU-søknader som de ikke har råd til å sende inn, og dette er det viktig at det blir gjort noe med, sier han.

Haugli sa også at Norge har mye å lære fra Sverige når det gjelder fornyingsprogrammer i forkningen. 

— I Sverige snakker de om «innovasjonskatapult», mens vi i Norge snakker om «inkubator». Det er ikke tvil om hva som er mest offensivt, sier Håkon Haugli.

Panelet, som besto av Torbjørn Røe Isaksen (t.h.), Trine Schei Grande (V), Trond Giske (Ap), Håkon Haugli (Abelia) og Knut Aarbakke (Akademikerne). Debattleder Hilde Widerøe Wibe fra Abelia helt til høyre. Foto: Elisabeth Grosvold

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS