Vi står i inngangspartiet til det nye senteret, og UiB- representant i prosjektet William Helland-Hansen kan fortelle oss at det under beina våre skal være en digital sølepytt som man tråkker gjennom på veien inn i kosmos– partiet av bygget. Akkurat nå er det svært lite av bygget som minner om et vitensenter, men blant sagflis, materialer og arbeidsfolk ser man konturene av senterets ulike avdelinger.
– Tanken er at vitensenteret skal være en helhetlig opplevelse der man først går inn i det som styrer våre liv: Verdensrommet med sola, jorden og månen i fokus. Her skal man kunne se på hvordan de ulike elementene forflytter seg i forhold til hverandre i løpet av ulike tidsperioder, fra et døgn og opptil mange tusen år. Klodens utseende hvis polene smelter er ett av scenarioene som skal vises digitalt, sier Helland-Hansen entusiastisk.
Bergensvær
Han tar oss med videre inn i værsonen, og viser oss det kommende værmeldingsstudioet. På tross av at det foreløpig kun består av noen bjelker og en vegg, er han overbevist om at dette kommer til å bli en hit blant de yngre.
– Gjennom reisen i Vilvite har du med deg et id-kort som gir deg en unik identitet, og dermed muligheten til å kunne lagre data i Vilvites server. For eksempel kan det gjøres opptak av besøkende som prøver seg som værmeldere, og i etterkant kan de logge seg inn og se sin egen framføring på nettsidene våre. Id-kortet gjør det mulig å ta i bruk det man har gjort og lært på Vilvite ved senere anledninger, og dette vil kunne være spesielt nyttig for elever i skolen, sier han.
Vitensenteret er opptatt av en lokal profil med hovedfokus på vær, energi og hav. Tåkemaskinen står allerede på plass i værseksjonen, og Helland-Hansen viser hvordan det hele fungerer.
Ønsker økt interesse
– Det skal komme tåke fra toppen her, som videre går nedover langs denne glatte flaten, sier han mens hendene følger tåken nedover den svarte helningen på maskinen. – Det kan sammenlignes med den kalde luften som i godværsperioder siger ned fra fjellene rundt Bergen i form av tåke. Jeg tror slike ting er viktige for å vekke de unges interesse, fortsetter han.
Globalt finnes det ifølge Helland-Hansen omtrent 3500 vitensentre, mens det er syv regionale sentre i Norge. Til sammen skal Vilvite inneholde en rekke utstillingsobjekter, hvorav 44 er kjøpt fra utlandet, 22 er nyutviklet for dette vitensenteret og da hovedsakelig av norske produsenter, mens 11 blir overført fra Høgskolen i Bergen.
Store utviklingsmuligheter
– Prisen på de ulike enhetene ligger stort sett mellom 100- og 500.000 kroner, noe som ikke er avskrekkende i forhold til hvor høyt teknologisk nivå de holder, sier Helland-Hansen.
På sikt er tanken at senteret skal stimulere næringsliv i byen, og at Universitetet skal bidra med nye installasjoner fra egen forskning. Selv om Vilvite passer bra for folk i alle aldere, er hovedmålgruppen unge mellom 10-15 år; Det er i denne alderen interesse for fag ofte starter.
– Du må sjekke ut oljefeltet vårt, sier Helland-Hansen mens vi snirkler oss mellom byggearbeidere og uferdige installasjoner. – Det går over to etasjer, og er en del av energiseksjonen i Vilvite.
Her skal man ved hjelp av et Tetris- lignende spill legge lag med organisk materiale på havbunnen, for deretter å lage et reservoar og til slutt et tak for oljefeltet.
Opplevelsen fortsetter
– Etterpå tar man turen opp trappene til oljeriggen, og ved hjelp av id-kortet brukes datainformasjonen fra spillet til å bore etter, og hente opp, olje og gass i havbunnen man har skapt. En kan også se disse prosessene, og hente ut forskjellig type data, ved å logge seg på serveren til vitensenteret. På denne måten får deltakerne større innsikt i hvordan disse prosessene foregår, og mer nytte av dem etter at besøket er ferdig, sier han.
I havseksjonen skal besøkende ved hjelp av en skipssimulator få muligheten til å legge et stort skip til kai ved Mongstad, og også styre undervannstøy på store dyp.
– Interaktiviteten er helt essensiell i oppbygningen av senteret, og forhåpentligvis vil dette gjøre sitt til at interessen for Vilvite blir stor, sier Helland-Hansen.
