Prorektor for utdanning, Nina Waaler, viser fram «kvalitetsikringssystem-nettet» som alle ansatte fikk ved studiestart, og som hun også delte ut til det nye høgskolestyret på dets første møte, som var på Refsnes gods 1. september. Hennes prorektor-kollega Morten Irgens hjelper til med det tekniske. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Klar for å konte på kvalitet

I tre dager i midten av september skal Høgskolen i Oslo og Akershus opp til ny eksamen hos kvalitetsvokterne i NOKUT. Denne gangen satser høgskolen på å stå.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

(Saken er oppdatert med kommentarer fra leder av NOKUTs sakkyndige komité, professor Roger Säljö ved Gøteborgs Universitet)

Denne uken sender Høgskolen i Oslo og Akershus over den siste dokumentasjonen som NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har bedt om før deres sakkyndige komité kommer på nytt besøk til høgskolen 14.-16. september.

Etter besøket skal komitéen avgjøre om HiOAs kvalitetssystem, som har navnet «System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene ved HiOA», er godt nok nå. Dette skjer etter at NOKUT underkjente systemet for et år siden.

Les også:

Vi er spente, men vi er godt forberedt og ser fram til besøket.

Nina Waaler

Er spente

— Vi er spente, men vi er godt forberedt og ser fram til besøket, sier prorektor for utdanning, Nina Waaler.

Hun sier at de punktene som NOKUT slo ned på sist nå er ivaretatt. Det gjelder særlig at doktorgradsutdanningene er blitt bedre integrert i kvalitetssystemet, samt at høgskolen nå kan dokumentere at systemet er tatt i bruk.

— Alt det NOKUT påpekte som mangler er nå på plass, både selve systembeskrivelsen og implementeringen av systemet, sier hun.

Den siste uken har HiOA blant annet oversendt referater fra en rekke møter i fakultetsstyrer, utvalg og råd, som NOKUT har ønsket å se for å vurdere om saker som tas opp i et organ går videre eller stopper opp.

Foregriper ingenting

Professor Roger Säljö, som leder NOKUTs sakkyndige komité, sier til Khrono at han ikke kan foregripe hva komitéen kommer til å ta opp med HiOA.

— Det finnes et tidligere vedtak fra NOKUT, der vår rapport utgjør et underlag. Her peker vi på de punkter som vi da fant at det var nødvendig å sette inn tiltak på, sier han.

Säljö sier at komitéen pleier å levere sin rapport innen et par måneder etter besøket, og han kan ikke si noe nærmere om hvor lang tid det vil ta før NOKUTs beslutning foreligger.

— Vår rapport er et underlag med anbefaling som går til  NOKUTs styre og hvor lang tid det tar før den behandles der vet jeg ikke. Det avhenger blant annet av når styremøtene er lagt, sier han.

Eksamensdagene

Samtidig forbereder 10-12 paneler seg på å møte NOKUTs sakkyndige komité under det tre dager lange besøket. Komitéen har bedt om å få møte styret, rektoratet og studiedirektør, studieutvalget, doktorgradsutvalget, dekanene, instituttledere, studieledere, faglærere, studieavdelingens analyseteam og studenter.

Rektoratet og studiedirektør er bedt om å holde en 20 minutters presentasjon, og vil deretter bli spurt ut om hvordan det nye kvalitetssystemet er forankret og hvordan det blir mottatt i organisasjonen, resultater når det gjelder utdanningskvalitet, hvilke utfordringer som finnes for at det nye systemet skal tas i bruk og hvordan det jobbes med dette.

— Dette er høstens viktigste oppgave for oss, og vi skal bestå. De som skal møte NOKUT er godt forberedt og har jobbet mye med dette, sier studiedirektør Marianne Brattland (bildet under).

Se programmet for besøket her.

Hun sier at kvalitetssystemet er blitt mye bedre i tiden som er gått etter at NOKUT underkjente det i september ifjor.

— Vi innser at NOKUT hadde et poeng, og er glad for at vi har fått hjelp til å forbedre systemet. Det er riktig som NOKUT påpekte at kvalitetssystemet burde vært tatt i bruk tidligere, og det er også riktig at vi måtte integrere doktorgradsutdanningene bedre. Nå har vi fått et system som ivaretar kvalitetssikring gjennom hele løpet, inkludert tredje syklus eller doktorgradsutdanningene. Dette er et system som også ivaretar at vi skal bli universitet, sier Brattland.

Råd til sektoren

Basert på erfaringene HiOA har hatt med å få på plass et felles kvalitetssystem etter fusjonen i 2011, har hun følgende råd til universiteter og høgskoler som skal fusjonere:

— Vårt klare råd til sektoren er å starte tidlig med å få på plass et kvalitetssystem for den fusjonerte institusjonen. Dette er et tidkrevende arbeid. Her skal man lykkes både med å få et felles system og utvikle en felles kvalitetskultur, sier hun.

HiOAs kvalitetssikringssystem ble først vedtatt  høgskolestyret 12. mars 2013, et revidert system ble vedtatt nesten to år senere - 10. februar 2015 - og det er dette som nå skal opp til ny godkjenning hos NOKUT.

— Vi ser i ettertid at arbeidet med kvalitetssystemet burde vært prioritert tidligere. Vi får viktig informasjon og kunnskap gjennom kvalitetsystemet, og det brukes aktivt i kontinuerlig forbedring av utdanningene og læringsmiljøet på HiOA, sier Brattland.

Pyramiden

Kortversjonen av kvalitetsystemet er illustrert i en «pyramidemodell», som viser hvordan informasjonsflyten på høgskolen skal gå, fra emnene det undervises i nederst til høgskolestyret på toppen og omvendt.

En lang rekke kvalitetsindikatorer skal rapporteres på alle nivåer, og suppleres med interne og eksterne undersøkelser, som for eksempel NOKUTs studiebarometer, HiOAs arbeidsgiver- og kandidatundersøkelser, og første- og sisteårsudersøkelsene som HiOA gjør blant sine studenter. Samtidig skal styret gi klare styringssignaler og prioriteringer som følges opp av rektoratet, dekaner og så videre nedover i systemet til de enkelte emneansvarlige.

Tar verktøy i bruk

Nina Waaler understreker at systemet er et verktøy som både studenter og ansatte skal ha eierskap til, og som styret som øverste organ på høgskolen har ansvaret for at skal være på plass. Det la hun også vekt på da hun presenterte systemet for det nye høgskolestyret 1. september.

— Det nye rektoratet prioriterer dette arbeidet høyt, uavhengig av universitetssatsingen. Vi har satt fart på dette og har et sterkt fokus på kvalitet, sier hun.

Når hun og resten av rektoratet er ute på fakultetene og sentrene på styringsdialogmøter i høst, har de med seg kvalitetssikringssystemet.

— Det er verktøyet vi bruker for å sikre oss at studiekvaliteten vår er god, og at alle ansatte er innforstått med at vi skal være i kontinuerlig forbedring. Dette er det viktig at vi får kommunisert til alle. Dette er ikke et system som først og fremst skal påpeke avvik, men sørge for at vi er i utvikling, sier hun.

 

 

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS