Berit Kjelstad overleverer MOOC-rapport til kunnxkapsminister Torbjørn Røe Isaksen. FOTO: Eva Tønnessen

Etterlyser mer penger og høyere tempo

I dag fikk regjeringen overlevert den endelige rapporten fra MOOC-utvalget med NTNUs Berit Kjelstad i spissen. Mer tempo og penger er to viktige stikkord fra utvalgets rapport.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

MOOC-utvalget mener den digitale utviklingen i norsk høyere utdanning går for sakte. Utvalget vil at myndighetene skal bruke ressurser på å få opp tempoet i dagens arbeid med å utvikle MOOCs (Massive Online Open Course) ved norske institusjoner innen høyere utdanning.

— Det er en kjent sak at økonomiske virkemidler som regel fungerer. Vi foreslår seks satsinger for regjeringen, og har skissert en prislapp på mellom 130-380 millioner kroner, forteller Berit Kjelstad.

Kjelstad har ledet MOOC-utvalget og er professor i fysikk og prorektor ved NTNU i Trondheim. I dag overleverte hun MOOC-utvalgets endelige rapport til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Les også: Her finner du NOU 2014:5 - MOOC til Norge

Uenige om tempoutfordringen

Vi har skissert en prislapp på mellom 130-380 millioner kroner.

Berit Kjelstad

— Vi synes utviklingen i Norge går for sakte, og mener myndigheten må kaste på mer ressurser for at vi skal få tempoet opp. I tillegg foreslår vi en rekke tiltak som kan gjennomføres innenfor dagens rammer, sier Kjelstad (bildet under).

Samtidig som hun ikke er fornøyd med det norske tempoet, forteller hun om stor internasjonal interesse for den rapporten hun nå har lagt fram.

— Senest lørdag på en større nordisk konferanse fikk jeg mange forespørsler om når rapporten kommer og når den foreligger på engelsk, forteller Kjelstad.

Torbjørn Røe Isaksen vil på sine side ikke være med på at det går for sakte i Norge.

— Det er mange land som ligger bak oss. Vi ligger ikke spesielt bakpå her, sier kunnskapsministeren.

Livslang læring over hele landet

— Vi er i gang med mange prosesser for å heve kvaliteten på norsk høyere utdanning. Etableringen av dette utvalget var en av de gode tingene den rødgrønne regjeringen gjorde. Når vi skal se på kvalitet og ressursbruk må vi se hele bildet, sier Røe Isaksen og legger til:

MOOC kan bidra til bedre undervisning og kanskje også til bedre arbeidsdeling mellom institusjoner, og mellom høyere utdanning og arbeidslivet. Det gir for eksempel gode og fleksible muligheter til å tilrettelegge for livslang læring over hele landet. 

MOOC-utvalget leverte sin første delrapport i desember 2013, dagens overlevering er den endelige rapporten fra utvalget. De har imidlertid klare anbefalinger til flere områders om bør utredes.

Les også: Første rapport fra MOOC-utvalget

Etterutdanning i matematikk

I forkant av overlevering og presentasjon av NOU-en om MOOCs ble det presentert et prosjekt som er et samarbeid mellom Senter for IKT i utdanningen, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Universitetet i Tromsø.

Prosjektet handler om å etablere en MOOC for etterutdanning i matematikk for grunnskolelærere for 5. til 7. trinn. Et oppdrag som er gitt av Kunnskapsdepartementet og som det er satt av penger til over årets statsbudsjett.

— Vi ser for oss rundt 300 deltakere på kurs når vi starter opp neste høst, sier prosjektleder André Løvik (bildet under).

— Mange lærere kan ikke forlate jobber og familie for å ta etterutdanning. Med en MOOC kan de studere når de har tid og lyst, fortsetter han.

HiOA allerede i gang

Løvik presenterte et opplegg der undervisningen vil bestå av ulike videoer, både forelesninger og presentasjoner, men også videoer som skal gi inspirasjon til alternative pedagogiske metoder for å lære bort matematikk. Det blir chat-rom og innlevering, quizzer med videre, bakt sammen i en læringsarena.

Matteprosjektet skal i gang høsten 2015, men allerede fra høsten av vil Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) tilby en MOOC i digital kompetanse for lærere.

Kurset ligger allerede ute, men fra høsten vil det blir tilbudt i en ramme med innleveringer, oppfølging og eksamen.

Les også: Lærerutdanningen først ute med MOOC på høgskolen 

Først ute med MOOC i Norge var NTNU i Trondheim med Arne Krokan i spissen. Han dro i gang høsten 2013.

Gratis eller ikke?

MOOC-utvalget presiserer at de ønsker at MOOCs som blir tilbudt i Norge skal være basert på gratis-prinsippet.

— Men hvem skal betale for oppfølging og eksamen?

— Hvis kurset inngår i en studieportefølje og gir studiepoeng, og det er slik du ønsker å ta kurset, må du registrere deg og betale semesteravgift som alle andre studenter, sier Kjelstad. Hun legger til at gjennom en slik registrering vil du som student utløse samme type støtte for institusjonen som en hvilken som helst annen student.

— Men vi vil at MOOCene skal ligge åpne ute og gratis for alle. Vil du ta eksamen må du registrere deg som andre studenter, men det skal ikke koste mer enn om du velger å ta kurset direkte på høgskolen, sier hun.

Skal hjem å lese rapporten

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil ikke nå svare på om det blir penger til MOOC på statsbudsjettet for 2015, eller hvilke av utvalgets tiltak han vil gripe fatt i først.

— Nå skal vi studere utredningen nøye, og så vil satsingen på MOOC bli sett i sammenheng med våre andre satsinger på kunnskapssamfunnet og økt kvalitet i høyere utdanning, sier Røe Isaksen.

Torbjørn Røe Isaksen på første benk sammen med MOOC-leder Berit Kjelstad. Hele resten av utvalget på rad 2.  

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS