Etterlyser mer penger og høyere tempo

PublisertMandag, 16. juni 2014 - 12:25-OppdatertOnsdag, 18. juni 2014 - 14:43
Berit Kjelstad overleverer MOOC-rapport til kunnxkapsminister Torbjørn Røe Isaksen. FOTO: Eva Tønnessen
eCampus. I dag fikk regjeringen overlevert den endelige rapporten fra MOOC-utvalget med NTNUs Berit Kjelstad i spissen. Mer tempo og penger er to viktige stikkord fra utvalgets rapport.

MOOC-utvalget mener den digitale utviklingen i norsk høyere utdanning går for sakte. Utvalget vil at myndighetene skal bruke ressurser på å få opp tempoet i dagens arbeid med å utvikle MOOCs (Massive Online Open Course) ved norske institusjoner innen høyere utdanning.

— Det er en kjent sak at økonomiske virkemidler som regel fungerer. Vi foreslår seks satsinger for regjeringen, og har skissert en prislapp på mellom 130-380 millioner kroner, forteller Berit Kjelstad.

Kjelstad har ledet MOOC-utvalget og er professor i fysikk og prorektor ved NTNU i Trondheim. I dag overleverte hun MOOC-utvalgets endelige rapport til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Les også: Her finner du NOU 2014:5 - MOOC til Norge

Uenige om tempoutfordringen

— Vi synes utviklingen i Norge går for sakte, og mener myndigheten må kaste på mer ressurser for at vi skal få tempoet opp. I tillegg foreslår vi en rekke tiltak som kan gjennomføres innenfor dagens rammer, sier Kjelstad (bildet under).

Samtidig som hun ikke er fornøyd med det norske tempoet, forteller hun om stor internasjonal interesse for den rapporten hun nå har lagt fram.

— Senest lørdag på en større nordisk konferanse fikk jeg mange forespørsler om når rapporten kommer og når den foreligger på engelsk, forteller Kjelstad.

Torbjørn Røe Isaksen vil på sine side ikke være med på at det går for sakte i Norge.

— Det er mange land som ligger bak oss. Vi ligger ikke spesielt bakpå her, sier kunnskapsministeren.

Livslang læring over hele landet

— Vi er i gang med mange prosesser for å heve kvaliteten på norsk høyere utdanning. Etableringen av dette utvalget var en av de gode tingene den rødgrønne regjeringen gjorde. Når vi skal se på kvalitet og ressursbruk må vi se hele bildet, sier Røe Isaksen og legger til:

MOOC kan bidra til bedre undervisning og kanskje også til bedre arbeidsdeling mellom institusjoner, og mellom høyere utdanning og arbeidslivet. Det gir for eksempel gode og fleksible muligheter til å tilrettelegge for livslang læring over hele landet. 

MOOC-utvalget leverte sin første delrapport i desember 2013, dagens overlevering er den endelige rapporten fra utvalget. De har imidlertid klare anbefalinger til flere områders om bør utredes.

Les også: Første rapport fra MOOC-utvalget

Etterutdanning i matematikk

I forkant av overlevering og presentasjon av NOU-en om MOOCs ble det presentert et prosjekt som er et samarbeid mellom Senter for IKT i utdanningen, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Universitetet i Tromsø.

Prosjektet handler om å etablere en MOOC for etterutdanning i matematikk for grunnskolelærere for 5. til 7. trinn. Et oppdrag som er gitt av Kunnskapsdepartementet og som det er satt av penger til over årets statsbudsjett.

— Vi ser for oss rundt 300 deltakere på kurs når vi starter opp neste høst, sier prosjektleder André Løvik (bildet under).

— Mange lærere kan ikke forlate jobber og familie for å ta etterutdanning. Med en MOOC kan de studere når de har tid og lyst, fortsetter han.

HiOA allerede i gang

Løvik presenterte et opplegg der undervisningen vil bestå av ulike videoer, både forelesninger og presentasjoner, men også videoer som skal gi inspirasjon til alternative pedagogiske metoder for å lære bort matematikk. Det blir chat-rom og innlevering, quizzer med videre, bakt sammen i en læringsarena.

Matteprosjektet skal i gang høsten 2015, men allerede fra høsten av vil Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) tilby en MOOC i digital kompetanse for lærere.

Kurset ligger allerede ute, men fra høsten vil det blir tilbudt i en ramme med innleveringer, oppfølging og eksamen.

Les også: Lærerutdanningen først ute med MOOC på høgskolen 

Først ute med MOOC i Norge var NTNU i Trondheim med Arne Krokan i spissen. Han dro i gang høsten 2013.

Gratis eller ikke?

MOOC-utvalget presiserer at de ønsker at MOOCs som blir tilbudt i Norge skal være basert på gratis-prinsippet.

— Men hvem skal betale for oppfølging og eksamen?

— Hvis kurset inngår i en studieportefølje og gir studiepoeng, og det er slik du ønsker å ta kurset, må du registrere deg og betale semesteravgift som alle andre studenter, sier Kjelstad. Hun legger til at gjennom en slik registrering vil du som student utløse samme type støtte for institusjonen som en hvilken som helst annen student.

— Men vi vil at MOOCene skal ligge åpne ute og gratis for alle. Vil du ta eksamen må du registrere deg som andre studenter, men det skal ikke koste mer enn om du velger å ta kurset direkte på høgskolen, sier hun.

Skal hjem å lese rapporten

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil ikke nå svare på om det blir penger til MOOC på statsbudsjettet for 2015, eller hvilke av utvalgets tiltak han vil gripe fatt i først.

— Nå skal vi studere utredningen nøye, og så vil satsingen på MOOC bli sett i sammenheng med våre andre satsinger på kunnskapssamfunnet og økt kvalitet i høyere utdanning, sier Røe Isaksen.

Torbjørn Røe Isaksen på første benk sammen med MOOC-leder Berit Kjelstad. Hele resten av utvalget på rad 2.  

Fakta

MOOC til Norge

Seks viktige utfordringer fra MOOC-utvalget som 16. juni avleverte rapporten NOU 2014:5 - MOOC til Norge - nye digitale læringsformer i høyere utdanning.

  1. MOOC-plattform. Prislapp: Se punkt 2.
  2. Etablere sentral støttefunksjon. Prislapp punkt 1 og 2: 40 millioner.
  3. Forskning på bruk av teknologi i høyere utdanning. Prislapp: 15 millioner.
  4. Etablere miljø for læringsanalyse. Prislapp: 15 millioner.
  5. Kompetanseutvikling i næringslivet. Prislapp: 50-300 millioner.
  6. Forsert utdanning i grunnopplæringen. Prislapp: 10 millioner.

Kilde: Berit Kjelstad, leder av MOOC-utvalget

MOOC-utvalget

(Utvalget på rad 2, bak kunnskapsministeren)

  • Berit Kjeldstad, professor og prorektor for utdanning ved NTNU (leder).
  • Harald Alvestrand, software engineer, Google
  • Mathis Bongo, høgskolelektor i pedagogikk ved Samisk høgskole
  • June Breivik, utviklingssjef for BI Learninglab og e-læring
  • Endre Olsvik Elvestad, student ved NTNU
  • Ola Erstad, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo
  • Eva Gjerdrum, direktør for Norgesuniversitetet
  • Trond Ingebretsen (bildet over), direktør for Senter for IKT i utdanningen
  • Arne Krokan, professor i sosiologi ved NTNU 8
  • Bergljot Landstad, direktør for regional- og næringslivsavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune
  • Ingrid Melve, teknisk direktør i UNINETT

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Hva er MOOC?

Massive Open Online Courses (MOOC) er kurs tilbudt over internett. Tilbys gratis til et stort antall personer. Brukeren logger seg inn på en nettside og melder seg på.

MOOC skiller seg fra tradisjonelle universitetsstudier ved sin åpne tilgang. I utgangspunktet krever deltakelse kun at man har nett-tilgang. Kjennetegnes også av skalerbarhet. Kursene kan enkelt skaleres i tråd med antall deltakere.

Den pedagogiske tilretteleggingen av MOOC er under kontinuerlig utvikling. Kursene benytter seg gjerne av korte video-undervisningssekvenser, quiz-tester, varianter av fagfellevurderinger og maskinrettet multiple choice-eksaminering.

Kursene kan også legge opp til brukergenerert læring og at kursdeltakerne danner nettverk seg imellom, gjerne ved bruk av ulike digitale tjenester for deling og interaksjon.

Kilde: MOOC-utvalgets første delrapport, desember 2013.

Bruker MOOC om

MOOC-utvalget har gjort følgende definisjon av bruken av MOOC-begrepet (Massive Open Online Course): Utvalget bruker det som en sekkebetegnelse på kurs med følgende kjennetegn:

  • Kurs som er online
  • Kurs som er massive, dvs. skalerbare i forhold til antall deltakere
  • Kurs som er tilgjengelige, dvs. at hvem som helst kan melde seg på

Kilde: MOOC-utvalget

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

MOOC til Norge

Seks viktige utfordringer fra MOOC-utvalget som 16. juni avleverte rapporten NOU 2014:5 - MOOC til Norge - nye digitale læringsformer i høyere utdanning.

  1. MOOC-plattform. Prislapp: Se punkt 2.
  2. Etablere sentral støttefunksjon. Prislapp punkt 1 og 2: 40 millioner.
  3. Forskning på bruk av teknologi i høyere utdanning. Prislapp: 15 millioner.
  4. Etablere miljø for læringsanalyse. Prislapp: 15 millioner.
  5. Kompetanseutvikling i næringslivet. Prislapp: 50-300 millioner.
  6. Forsert utdanning i grunnopplæringen. Prislapp: 10 millioner.

Kilde: Berit Kjelstad, leder av MOOC-utvalget

MOOC-utvalget

(Utvalget på rad 2, bak kunnskapsministeren)

  • Berit Kjeldstad, professor og prorektor for utdanning ved NTNU (leder).
  • Harald Alvestrand, software engineer, Google
  • Mathis Bongo, høgskolelektor i pedagogikk ved Samisk høgskole
  • June Breivik, utviklingssjef for BI Learninglab og e-læring
  • Endre Olsvik Elvestad, student ved NTNU
  • Ola Erstad, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo
  • Eva Gjerdrum, direktør for Norgesuniversitetet
  • Trond Ingebretsen (bildet over), direktør for Senter for IKT i utdanningen
  • Arne Krokan, professor i sosiologi ved NTNU 8
  • Bergljot Landstad, direktør for regional- og næringslivsavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune
  • Ingrid Melve, teknisk direktør i UNINETT

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Hva er MOOC?

Massive Open Online Courses (MOOC) er kurs tilbudt over internett. Tilbys gratis til et stort antall personer. Brukeren logger seg inn på en nettside og melder seg på.

MOOC skiller seg fra tradisjonelle universitetsstudier ved sin åpne tilgang. I utgangspunktet krever deltakelse kun at man har nett-tilgang. Kjennetegnes også av skalerbarhet. Kursene kan enkelt skaleres i tråd med antall deltakere.

Den pedagogiske tilretteleggingen av MOOC er under kontinuerlig utvikling. Kursene benytter seg gjerne av korte video-undervisningssekvenser, quiz-tester, varianter av fagfellevurderinger og maskinrettet multiple choice-eksaminering.

Kursene kan også legge opp til brukergenerert læring og at kursdeltakerne danner nettverk seg imellom, gjerne ved bruk av ulike digitale tjenester for deling og interaksjon.

Kilde: MOOC-utvalgets første delrapport, desember 2013.

Bruker MOOC om

MOOC-utvalget har gjort følgende definisjon av bruken av MOOC-begrepet (Massive Open Online Course): Utvalget bruker det som en sekkebetegnelse på kurs med følgende kjennetegn:

  • Kurs som er online
  • Kurs som er massive, dvs. skalerbare i forhold til antall deltakere
  • Kurs som er tilgjengelige, dvs. at hvem som helst kan melde seg på

Kilde: MOOC-utvalget

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Rektor. Her kan du lese Ole Petter Ottersens programerklæring for rektorjobben ved Karolinska Institutet i Stockholm. Ottersen tiltrer 1.august.  
Meninger · H2020. En forskningsbasert kunnskap om samfunnet må ha en helt sentral plass når de store samfunnsutfordringene adresseres i en urolig tid, skriver ledere ved Universitetet i Bergen og retter kritikk mot EUs program for innovasjon og forskning. 
Meninger · Sortering. Aksel Braanen Sterri slipper for billig unna, mener Lars Egeland ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han tror Universitetet i Oslo ble overrasket over å bli angrepet fra venstre av en statssekretær fra Frp. 

Campus

Samfunn