— Jeg liker å være ute blant folk og være synlig på den måten, nå øver jeg meg på twitter og synlighet i sosiale medier, sier Nina Waaler. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Waaler vil ha høyere kvalitet

Nina Waaler tiltrer som prorektor for utdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus 1.august. Bedre kvalitet i alle ledd, økt synlighet og tettere kontakt med arbeids- og næringslivet er noen av målene hennes.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Vi går rett på: 

— Hva håper du at du har fått til etter dine første fire år som prorektor for utdanning på HiOA, altså når vi skriver juli 2019?

— Da håper jeg det er en tett link mellom utdanning og forskning, at det er høyere kvalitet på alt vi gjør, god gjennomstrømning og gode kandidater på både bachelor-, master- og phd-programmene våre. Og så håper jeg at vi har knyttet oss enda tettere opp mot arbeids- og næringslivet. I dag har vi et stort forbedringspotensiale når det gjelder digitalisering, så jeg håper vi har kommet lengre der og ikke minst: At vi som høyere utdanningsinstitusjon er mer synlige både nasjonalt og internasjonalt, sier påtroppende prorektor Nina Waaler.

— Men HiOA er ikke universitet? 

— Jo! Det både håper og tror jeg vi er i 2019, sier hun. 

Det er viktig å påpeke at første-kompetanse ikke innebærer at man er en dårlig
underviser.

Nina Waaler

Studentene er de viktigste markedsførerne vi har og vi må være i mye tettere dialog med dem.

Nina Waaler

En i toppledelsen

Enn så lenge er hun dekan og toppsjefen ved Fakultet for helsefag på Høgskolen i Oslo og Akershus i snaut fire uker til. Men fra 1.august tiltrer hun som prorektor for utdanning ved landets største høgskole. Sammen med påtroppende og nytilsatt rektor, Curt Rice, og påtroppende prorektor for forskning, Morten Irgens utgjør hun topptrioen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) de neste fire årene. 

Les også: Tre rektorkandidater til finale

Waaler søkte først rektorjobben ved høgskolen, og var en av finalistene til den stillingen. Men den gikk til Curt Rice. Så søkte hun - rett før innstillingen skulle sendes til styret - og flere uker etter søknadsfristen - prorektorstillingen for utdanning.

Og den fikk hun, i konkurranse med flere andre, blant annet nåværende prorektor for utdanning, Olgunn Ransedokken og HiOAs toppsjef på samfunnsfagfakultetet, Dag Jenssen. Nå er alle de tre som var finalekandidater til rektorjobben ved Høgskolen i Oslo og Akershus tilsatt som toppledelsen ved HiOA.

Les også: Waaler vil bli prorektor

Waaler var taus underveis

Hun har vært en av dem som konsekvent ikke har villet uttale seg underveis i tilsettingsprosessene, verken om hvorfor hun søkte disse lederjobbene eller hva hun ville utrette i dem. Og når hun da er med i to prosesser, så har hun vært taus tilsvarende lenge. 

— Jeg undret meg over debatten og forventningene som kom under tilsettingsprosessen om at kandidatene skulle delta i debatt utad og vær mer synlige. Dette var ikke valg, men tilsetting – det er to ulike former for rekruttering. Og man skal ha respekt for hvordan en tilsettingsprosess gjennomføres, sier hun som syntes det var en noe lang prosess.

— Rent personlig har jeg hatt det bra under hele prosessen med testing og dybdeintervjuer og synes det var lærerikt og morsomt, sier hun. 

Hvorfor prorektor?

— Men hvorfor ville du bli prorektor for utdanning til slutt?

— Jeg har vært dekan i åtte år, og ønsker å prøve noe nytt og utvikle meg videre. Det gikk et tog nå og det valgte jeg å gå på, sier hun og understreker at selv om hun slutter ved helsefag så forlater hun ikke helseområdet som sådan. 

— Det er der fortsatt som en viktig del av høgskolen, selv om helsetematikken for min egen del blir tonet mer ned og det utdanningspolitiske og strategiske blikket for hele HiOA blir sentralt, sier hun. 

— Og i praksis betyr det? 

— At jeg, for eksempel, må gå inn og se på hele utdanningsporteføljen vår samlet, på alle tre nivåer. 

— Det kom nettopp en rapport om studieporteføljen i vår fra forgjengeren din her?

— Ja, jobben er startet med den gjennomgangen, men vi må videre og ikke bare se på størrelse og økonomi, men også med et strategisk fagpolitisk blikk, ikke minst i forhold til både konkurrentene og samarbeidspartnerne våre, sier hun. 

Tøffere konkurranse for HiOA

Og konkurransen om å være best på profesjonsutdanninger blir tøffere, så det holder ikke lenger å si at HiOA er størst og ligger i Oslo så derfor er man trygg. Rektor Gunnar Bovim ved NTNU har uttalt at de tar mål av seg å bli det nasjonale tyngdepunktet på profesjonsutdanning etter fusjonen 1.1.2016, der tre høgskoler blir en del av universitetet.

Med 36.000 studenter blir de landets største utdanningsinstitusjon. I tillegg viser en nylig gjennomført meningsmåling at NTNU i utgangspunktet er blant de aller beste når det gjelder rekruttering av studenter på bakgrunn av fagmiljø, bare slått av NMBU på Ås.

Les også: Fagmiljøet er viktigst når studentene velger studium 

Høgskolen Buskerud/Vestfold og Høgskolen i Telemark som fra 1.1.2016 blir Høgskolen i Sørøst, og så fort som mulig etter det profesjonsuniversitetet Sørøst, puster også HiOA i nakken.

Etter fusjonen er de omtrent like store, og har omtrent samme profil og strategi - og med tre mil mellom HiOAs nærmeste campus i Sandvika og Sørøst sitt campus i Drammen.  

Trigget av Bovim på NTNU

— Det trigger meg at Bovim sier dette om å bli nasjonalt tyngdepunkt. HiOA er helt unike som institusjon og har et mangfold som svært få – om noen andre har - NTNU og Høgskolen Sørøst er sterke, men de har ikke vår sammensetning, sier hun. 

— Hvordan er HiOA unike iforhold til det disse to kan bli? 

— For eksempel er helse og sosialfagene som vi har her er helt unike når det gjelder bredde, mangfold og størrelse og det er et meget godt utgangspunkt for tverrfaglig aktivitet, det har jeg erfart som dekan, sier hun.

— Men man kan vel ikke hvile på laurbærene - det trengs vel skjerping etter at konkurransen blir tøffere? 

— Ja, absolutt! Det er full skjerpings! Konkurransen må selvfølgelig føre til at vi skjerper oss også, sier Waaler.

Kvalitetsbøyg i september

Den første bøygen kommer allerede 14.-16. september. 

— Da handler det om NOKUT og kvalitetssikringssystemet vårt. Jeg er veldig spent på hvordan det kommer til å gå, men lover vi skal være godt forberedt, sier hun. HiOA strøk i kvalitetssikringssystemet når Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen var på tilsynskontroll og har nå fått en ekstrarunde til å ordne opp, hvis ikke blir de satt under administrasjon og desto lenger unna er universitetsmålet. 

— Alt som er sendt over til NOKUT blir min strandlektyre i sommer, sier Waaler (bildet under).

(Foto: Benjamin Ward, HiOA)

Helsedekanen kan selvfølgelig helseområdet, men hva skal hun gjøre for å sette seg inn i de andre utdanningene på høgskolen, lærerutdanningen, alle fagene på Fakultet for samfunnsfag og teknologi, kunst og design?

— Jeg vil selvfølgelig jobbe  mye og tett med fakultetene men også med sentrene. Få avklaring på hvordan de vil ha det og blant annet bidra til at vi sammen skal jobbe fram gode rutiner, sier hun, og viser til at hun gjennom å være toppsjef på helsefag også har hatt samarbeidsprosjekter med blant annet fakultetene for samfunnsfag og teknologi, kunst og design. 

Førstekompetanse internt?

— Hva tenker du om debatten om og kravet om økt førstekompetanse, altså doktorgrad eller tilsvarende? 

— Jeg mener helt klart at det er to veier og to dimensjoner i dette. Vi skal fortsette å rekruttere førstekompetanse, men må også legge til rette for intern utvikling. Vi ser jo en klar sammenheng mellom andel førstekompetanse og forskningspublisering, sier hun. 

— Men er det en like stor sammenheng mellom førstekompetanse og kvaliteten på utdanningen og undervisningen?

— Det er jo ikke like lett å se, men det er viktig å påpeke at førstekompetanse ikke innebærer at man er en dårlig underviser. Men pedagogisk kompetanse er åpenbart viktig og har en stor betydning. Og så må vi videreutvikle hvordan vi på en god måte skal måle studiekvalitet, og ha fokus der, sier hun, og legger til at hun er opptatt av at man må få en konsekvenskultur ved høgskolen.

— Hva mener du med det?

— Vi måler og vi måler, vi evaluerer og rapporterer, men kan nok i sterkere grad se nærmere på konsekvenser av alle målingene og rapporteringene noen konsekvenser, veldig få, sier hun. 

Etterlyser kulturendring

— En av de siste målingene som er lagt fram er måling av høgskolens omdømme? 

— Ja, og det er  noe triste data.  Her er det virkelig en kulturendring som må til, både blant studenter og tilsatte:

— Studentene er de viktigste markedsførerne vi har og vi må være i mye tettere dialog med dem, sier Waaler. 

— Når det gjelder de tilsatte så er det forunderlig at enkelte omtaler sin egen arbeidsplass i så negative vendinger som de gjør, sier hun og viser til at også i omdømmeundersøkelse nummer to for HiOA er det ansatte og studenter som gir høgskolen lavest skår. 

Les også: Omdømmet har gått fra sårbart til dårlig det siste året

Et viktig krav til alle i toppledelsen ved HiOA har vært at de må bli mer synlige. Og Waaler har kommet igang med en twitterkonto, selv om det går sakte framover. Med 69 twittermeldinger og 83 følgere har hun et stykke opptil den nye sjefen sin som kan skilte med 24.000 meldinger og 15.000 følgere, og i tillegg er han aktiv på bloggen sin, en blogg som deles i Huffington Post blant annet.  

— Jeg liker å være ute blant folk og være synlig på den måten, nå øver jeg meg på twitter og synlighet i sosiale medier. Jeg vil også starte en blogg, sier hun. 

Finner nye instituttledere

Hun har også gjort seg upopulær i enkelte miljøer etter at hun har innstilt på at sittende instituttledere skal byttes ut til fordel for eksterne søkere. 

— Vi kan gjerne diskutere systemet, men det er ikke slik at det er en automatikk i at man får forlenget åremålet sitt en ny periode selv om man gjerne ønsker det. Men det er jo ikke dermed sagt at de det gjelder har gjort en dårlig jobb. Men de har fått konkurrenter, og eksterne søkere som vi mener er kvalifiserte til å gjøre en enda bedre jobb, sier hun.  

Og helt til slutt: 

— Hva blir det aller deiligst å slippe når du ikke skal være dekan lenger?

Her må hun tenke seg om.

— Jeg kommer ikke på noe. Jeg har aldri hatt en dag på denne høgskolen hvor jeg ikke har ønsket å gå på jobb, sier hun. 

Dekanjobber utlyst på nytt

Og nå er hennes jobb som dekan og øverste leder for helsefakultetet ved HiOA lyst ut for andre gang, sammen med tilsvarende stilling på Fakultet for samfunnsfag.

Les også: To av lederstillingene blir lyst ut på nytt

For stillingen kreves de ifølge utlysningsteksten fortrinnsvis doktorgrad, eller tilsvarende, og videre: 

  • erfaring fra ledelse av endringsprosesser, strategiutvikling, implementering og økonomistyring
  • innsikt i internasjonale og nasjonale utviklingsprosesser og trender innen høyere utdanning
  • god muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk eller annet skandinavisk språk, samt engelsk

Ønskede egenskaper:

  • evne til å utøve overordnet strategisk ledelse
  • en motiverende, inkluderende og resultatorientert lederstil
  • gode relasjonelle ferdigheter
  • evne og vilje til å profilere og posisjonere fakultetet og HiOA nasjonalt og internasjonalt
  • være en synlig og dyktig kommunikator i media og på samfunnsarenaen, samt overfor høgskolens medarbeidere og studenter

Her finner du lenke til utlysningen. Søknadsfrist er 27.august.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS