Pedagogisk akademi i Lund

Systematisk utvikling av pedagogisk dyktighet, som er en kjerne i utdanningsvirksomheten, er et område hvor det er mulig å gjøre mer, skriver dekan Dag Jenssen.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Pedagogiske kvalifikasjoner vektlegges ofte lite i bedømmelser til akademiske stillingskategorier. Kvalitet og mengde av FoU har en tendens til å avgjøre. Mange mener etterhvert at akademia i høyere grad bør stimulere til og anerkjenne pedagogisk dyktighet, om ikke direkte i stillingsbedømmelser så i alle fall gjennom insentivordninger knyttet til stilling.

Lunds universitet er et sted hvor man har tatt fatt i dette. På Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningens (NOKUTs )konferanse i mai ble Pedagogisk akademi i Lund presentert. Ledergruppen ved Fakultet for samfunnsfag på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har også besøkt Lund denne våren, hvor vi snakket med noen av lederne ved Samhällsvetenskapliga fakulteten. (Pedagogisk akademi er foreløpig etablert ved dette fakultetet og ved Lunds tekniska högskola, også ved universitetet.)

Det samfunnsvitenskapelige fakultetet ønsker en organisasjonskultur «där forskning och utbildning tillmäts lika stor vikt och värderas med samma omsorg och systematik». Det pedagogiske akademiets mål er å «tydliggöra kriterier för pedagogisk skicklighet samt utifrån dessa bedöma och belöna pedagogisk skicklighet» (hjemmeside). 

Akademiet er noe man blir utnevnt til som merittert eller excellent lærer, sistnevnte med høyest status. For tiden består akademiet av 16 meritterte og 24 excellente. Av disse 40 er 7 professorer, enkelte er adjunkter (tilsvarende høgskolelektor i det norske systemet) og resten i all hovedsak lektorer (tilsvarende førsteamanuensis). 

Enhver faglig ansatt med gjennomført pedagogisk grunnkurs kan søke om å få sine pedagogiske meritter bedømt for opptak til akademiet. Akademiet nedsetter en komité blant sine egne, og dersom man opptas, bedømmes man lønnsmessig som dosent – denne stillingen ligger et sted mellom førsteamanuensis og professor og må ikke forveksles med norsk dosent, som er sidestilt med professor.

Mange mener etterhvert at akademia i høyere grad bør stimulere til, og anerkjenne, pedagogisk
dyktighet.

Dag Jenssen

For å tas opp i akademiet kreves blant annet undervisning ut fra et pedagogisk grunnsyn, varierte former for tilbakemelding til studentene, en praksis som tar hensyn til mangfoldet av studenter, vitenskapelig forankret undervisning, systematisk kunnskap om undervisningsmetoder, utarbeidelse av undervisningsmateriell/lærebøker, evne til å skape godt læringsmiljø og gode resultater. 

På excellent-trinnet skal man også kunne vise til organisatorisk arbeid med undervisning/utdanning, ha arbeidet ut mot praksisfelt/samfunn, og man skal kunne dokumentere selvstendighet i utviklingen av et aktuelt utdanningsområde. På denne måten er også koordinator- og lederfunksjoner prinsipielt innvevd i den pedagogiske kvalifiseringen.  

Det tar gjerne 5-10 år å kvalifisere for akademiet. Betydelig erfaring ligger altså til grunn. Men ordningen er ikke ment som et alternativ til forskerkarrieren. Den søker snarere å stimulere og sikre pedagogisk kvalitet i samspill med Sveriges enhetlige stillingsstruktur. Siden ordningen kalles akademi er nok tanken også at den skal gi klare signaler og ringvirkninger ut over i organisasjonen. Akademimedlemmene har tyngde til å brukes som ressurs for universitetet i pedagogiske spørsmål. 

Vi fikk vite at akademiet i praksis ofte tiltrekker seg ansatte som i en tidlig fase i karrieren ikke har tilstrekkelig finansiering for omfattende forskning og dermed risikerer å komme noe etter med hensyn til videre utvikling etter doktorgrad. Det vesentlige er imidlertid at akademiet ikke representerer et enten-eller, men snarere et både-og i forholdet mellom undervisning og FoU, og som nevnt også koordinering/ledelse. Enheten i det akademiske arbeidet understrekes dermed, som en motvekt til velkjente tendenser til spesialisering i flere retninger.

Her er fem trekk ved ordningen som jeg synes er tankevekkende: 1) God pedagogikk defineres av meritterte og skolerte praktikere. Akademiet selv bedømmer og tar inn søkere, og universitetet kan bruke medlemmene som ressurs. 2) Ordningen forsterker ikke skillet mellom mellom funksjoner («forsker», «lærer», «koordinator/leder»). 3) Akademiet har klare innslag av insentiver (lønn, tittel, opptak i akademiet). 4) Ordningen krever mye av den enkelte over tid, men innsatsen er integrert med det daglige arbeidet. 5) Ordningen er institusjonalisert og gitt et navn med signaleffekt.

Ved HiOA har det over mange år vært bygget en struktur for FoU. Her kan nevnes de seks doktorgradsprogrammene, etablering av forskningsgrupper, forskningssentrene Senter for profesjonsstudier (SPS) og Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) og bevisst rekruttering av forskningskompetanse. Nå kommer trolig også flere forskningssentre inn. Nødvendig og bra med tanke på vår strategi om å være ledende profesjonsuniversitet.

Det finnes initiativ og tiltak også knyttet til HiOAs pedagogiske virksomhet, for eksempel Program for fremragende profesjonskvalifisering. Programmet understøtter FoU rettet mot kvalitet i utdanningene og utvikling av innovative undervisningsformer. I tillegg tilbys arenaer for erfaringsutveksling på tvers av fagmiljøene. HiOA har også et obligatorisk pedagogisk basiskurs for UF-tilsatte. I tillegg har HiOA et omfattende kvalitetssikringssystem basert på studenttilbakemelding, rapportering og opprettende tiltak der det oppstår vanskeligheter. 

Høgskolen har også tradisjonelt hatt mye bevissthet om utdanning fordi en så stor del av virksomheten er utdanning. Systematisk utvikling av pedagogisk dyktighet, som er en kjerne i utdanningsvirksomheten, er vel likevel et område hvor det er mulig å gjøre mer, slik at den kompetansen blir behandlet «med samma omsorg og systematik» som FoU-kompetansen.

Som høyprofilert forskningsuniversitet er Lund forskjellig fra HiOA. Det kan likevel være verdt å få med seg deres interessante eksperiment, som hviler på insentiver og et praktikernes fellesskap om pedagogikk.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS