Ingen barn har samme foreldre

Publisert

- I psykologisk forstand har ingen de samme foreldrene. Søsken blir forstått, verdsatt og møtt på ulik måte av sine omsorgspersoner, hevder forsker Magne Mæhle ved RBUP.

Forsker og senterleder Magne Mæhle ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) tror dette skyldes at barn i stor grad skaper sitt eget miljø.

- Noen er mer aktive mens andre ser ut til å være mer reservert fra naturens side og mange kvinner merker forskjell på barna sine allerede før de er født. I en familie kan for eksempel det å være aktiv og pågående være en positiv egenskap, mens det kan bli opplevd som negativt i en annen. Barna bidrar på den måten til å skape et unikt omsorgsmiljø for seg selv gjennom den måten de påvirker foreldrene sine på. Derfor kan vi si at ingen barn har, i psykologisk forstand, de samme foreldrene, hevder Mæhle.

Nye ideer
Hvert søsken har sine særegenheter som ofte betyr mer enn det felles miljøet søsknene har i utgangspunktet. Samspillet mellom gener og miljø representerer nye ideer innen forskningen på dette området, som Mæhle vil presentere på en miniforelesning i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse.

- Søsken har mange av de samme genetiske disposisjonene og ofte de samme miljømessige omgivelsene. Forskere snakker imidlertid om at barna lever i et delt miljø og et ikke-delt miljø. Det delte miljøet er det miljøet søsken i utgangspunktet har i fellesskap. Men gjennom sine særegenheter bidrar hvert søsken også til å skape et eget miljø for seg selv. Det er dette miljøet som viser seg å ha størst betydning i barnets utvikling, tror forskeren.

Foreldre forstår ofte ikke hvorfor et av barna i søskenflokken får problemer ved en krise i familien, mens de andre barna kanskje klarer seg fint.

- Det er lett for foreldre å ta på seg skylden for barnas problemer, men det er viktig å være oppmerksom på at det er mye mer komplekse sammenhenger som ligger bak, sier Mæhle.

Miljø-avhengige gener
Særlig er man opptatt av at gener viser seg å være såkalt ”miljø-labile”.

- Dette betyr at barna er avhengige av bestemte miljø for at ulike genetiske disposisjoner skal bli realisert, hevder Mæhle. Han trekker fram forholdet mellom tilknytning og emosjonell regulering som eksempel.

- Evnene til å knytte seg til noen er en typisk menneskelig egenskap, styrt av genetiske disposisjoner, men krever samtidig samspill med et begrenset antall omsorgspersoner for å kunne utvikle seg. Samtidig ser det ut til at slike tilknytningserfaringer er svært viktige for utviklingen av de deler av hjernen som har med emosjonell regulering å gjøre, sier han.

Ingen barn har samme foreldre

Fakta/Verdensdagen for psykisk helse
Verdensdagen for psykisk helse markeres i dag av Regionsenter for barn og unges psykiske helse Vest (RBUP).

RBUP markerer med sju miniforelesninger som blir holdt på SV-fakultetet.

Forelesningene er rettet mot foreldre med barn i grunnskolen og andre interesserte.

Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Forskningsleder ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse Vest, Kjell Morten Stormark vil innlede med et foredrag om barn i Bergens psykiske helse.

Powered by Labrador CMS